Jeg vet knapt hvordan jeg skal begynne dette innlegget , for selv etter mange timer er jeg fortsatt målløs. Men jeg må nesten starte med begynnelsen , og det er at idag var det igjen tid for tannlege for en liten gutt. Den siste uken har vi daglig prøvd å forberede han , for aller helst ville jeg unngå at han måtte få beroligende for å reparere en tann. Dessverre kunne ikke jeg være med i dag , men når en liten gutt viste meg løvegapet han skulle ha hos tannlegen så følte jeg meg sikker på at han var klar. Dessuten hadde jo mamma lovet en premie etter besøket , og det var mer enn nok for en liten gutt.

Egentlig var vi inne på tanken i går om jeg skulle bli med likevel , det eneste som hindret meg var koronarestriksjoner hos tannlegen. Men når far og sønn kom hjem igjen angret jeg på at jeg ikke ble med , hjertet mitt brast ved synet av en sjanglende sløv liten gutt. Tannlegen hadde ikke ville prøve uten beroligende engang , hun mente beroligende var den beste løsningen. Gubben stakkars følte han ikke hadde noe å stille opp med , derfor ble det som det ble.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Oppløst i tårer lå han på sofaen , jeg skjønte at nå var gode råd dyre. Assistenten ble sendt ut for å kjøpe en premie til en liten gutt , og hente en pakke som på magisk vis ble levert lynraskt fra avsenderen. Den pakken skulle vise seg å redde hele dagen , og avsenderen var ikke hvem som helst. Igjen hadde min kjære bloggvenninne Vibbedille sendt noe , men hva som var inni ville hun ikke røpe. Det eneste vi fikk vite var at den var til en liten gutt , og at den var stoooor!

På onsdag fikk jeg beskjed om at hun hadde sendt pakken , så jeg anslo at da ville den mest sannsynlig komme over helgen engang. Derfor fikk jeg sjokk når jeg fikk melding allerede i går om at den var fremme , et døgn etter at jeg fikk beskjed om at den var sendt!!
Ikke vet jeg hvilket budfirma du har bestikket Vibbedille , lynpost har fått en ny betydning for meg. Svett kom assistenten hjem igjen , og du kan tro en liten gutt fikk store øyne når han så den svære pakken. Plutselig kviknet han til , tannlegen var for lengst glemt.

Premien fra mamma og pappa var det ikke så nøye med , alt fokuset var på den store pakken fra Vibbedille. Tenk at en fremmed dame hadde sendt han en så stor pakke , han kikket på meg med store overraskende øyne. Han forstår jo ikke dette med blogg og lesere , alt han vet er at noen sender han pakker i ny og ne. Det ble tydelig at han har gjort opp sine egne tanker om hvem dere lesere er , og i dag sa han igjen noe fint som gjorde meg varm om hjertet.

“Er denne pakken fra en av englevennene dine mamma?” utbrøt han plutselig mens han satt på gulvet fremfor en stor pakke , han satte ord på det jeg føler at dere er for meg. For det er jo nettopp det dere er , noen engler hele gjengen. Men noe tid til å dvele noe mer over det fikk jeg ikke , for når pakken ble åpnet mistet jeg nesten pusten. Plutselig stoppet tiden , det ble helt stille i en liten stue. Far og sønn satt bare å måpte , og jeg ble bare sittende og blinke med øynene over det synet som nå lå fremfor meg.

Vibbedille!! Du har overgått deg selv!! Og som jeg skrev i meldingen til deg , du er rå!!
Et gedigent bilde lå fremfor oss , et perlemotiv jeg aldri har sett maken til var innrammet og klart for å henges opp. Jeg tør ikke tenke på hvor lang tid du har brukt på dette , eller hvordan du har fått det til!! Det eneste jeg vet er at dette er den råeste og mest spektakulære gaven en liten gutt noen gang har fått! At han ble glad er bare forbokstaven , aldri har jeg sett en gutt mer ellevill. Tusen takk holder liksom ikke , likevel er det alt jeg har. Men du skal vite at vi ble alle berørt av gaven din i dag , ja til og med gubben ble målløs. Så TUUUUSEN TAKK kjære du , du er bare noe helt spesielt.

Det tok sin tid før vi fikk summet oss kan du si , men etterhvert ble mamma og pappa sin premie også åpnet. Vibbedille hadde vært inne på bloggen min for å se hva en liten gutt likte , og der fant hun ut at Star Wars virkelig var tingen. Så selvfølgelig hadde også min premie havnet under samme kategori , en stor eske med et Lego Star Wars skip ble pakket frem. Heldigvis har gubben hatt fri i dag , for jeg tør ikke si hvor lenge de har sittet å bygget. Det tok noen timer for å si det sånn , men jaggu ble det ferdig. Så nå har roen senket seg her , en liten gutt er langt inne i Star Wars verdenen mens far tar en velfortjent hvil på sofaen. At dette har vært en god dag er det ingen tvil om , og det er takket være deg Vibbedille , tusen hjertelig takk💜💖

God helg 😍

Jeg husker det som det var i går , den dagen jeg gikk ut av sykehuset med dødsstempelet i panna.
Mørkt ble det , tre små bokstaver slukket alt håp og knuste mine drømmer.
Men en setning henger fortsatt med meg , en setning som skulle gi meg et lite håp.
For tross alt så var jeg jo heldig , Norge tok seg jo av sine syke.

På mange måter er jeg heldig , jeg har fått hjelp til å tilrettelegging av hus slik at jeg kan bo hjemme.
Jeg får de hjelpemidlene jeg trenger for å klare meg , og jeg fikk uføretrygd bare etter to klagerunder som ikke er så verst i seg selv.
Men for meg stopper det også der , for det er nemlig ikke alle syke som blir sett.
I går ble jeg sittende å tenke tilbake på den tiden som har gått , og da dukket et spørsmål opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvor blir det av alle pengene vi hver måned blir trekt for? Til fellesskapet eget beste selvfølgelig.
Til deg og meg når vi en dag trenger det , men også til å bygge opp landet vårt til vår neste generasjon.
Jeg har alltid betalt min skatt med glede , for det skulle bare mangle at jeg bidro.
Men nå sitter jeg her fem år etter og lurer på en ting , har jeg betalt skatt for å sitte i en stol å råtne bort?

Ja for slik føles det noen ganger , spesielt når jeg hører om julebord og feriereiser våre folkevalgte tar på vår regning.
Jeg fikk ikke så mange år i arbeidslivet , men de årene jeg fikk minnes jeg med glede.
Bidra til samfunnet har jeg gjort med den største selvfølge , ja det går ikke en dag uten at jeg lengter tilbake.

Men nå når jeg sitter her hjelpeløs som aldri før , så kjenner jeg på en smak av bitterhet.
Det er nemlig noe som ikke stemmer i dette landet vi bor i , en urettferdighet som stadig blir større.
Hjertet mitt blør for alle de som har ofret nesten all sin tid for å bygge opp dette landet , men når alt kommer til alt , hva får de igjen?

Jeg er nemlig ikke alene om å sitte i et bortgjemt hjørne , vi er mange som sitter og støver bort.
Eldre og syke som har levd sine liv til samfunnets beste . men når de trenger det som mest bare får smuler igjen.
Mennesker som knapt nok har råd til å leve sitter bortgjemt i sine hjørner , mens de rike blir stadig rikere øker fattigdomsgrensa.
Så nå når jeg sitter selv her i et bortgjemt hjørne så lurer jeg egentlig bare på en ting , når skal vi som faktisk trenger hjelp faktisk få hjelp…

Jeg følte meg slettes ikke i form i dag når jeg våknet , men den formen min har levd sitt eget liv i det siste. Jeg tror rett og slett at jeg er utslitt , jeg føler jeg ikke har noe mer å gi. Likevel måtte jeg bare ta meg sammen , jeg hadde ikke tenkt å være årsaken til at andre fikk dagen sin ødelagt. Så det var bare å tvinge seg opp i dag og , men jeg kjente på meg at dette kom til å bli en dag full av følelser.

Noen ganger føler jeg meg som en gammel dame , jeg husker at jeg som liten aldri skjønte hvorfor min bestemor alltid ble så følelsesberørt når barn og barnebarn hadde bursdag. Men her sitter jeg altså , som et følelsesmessig vrak må jeg bare innse at jeg er blitt som min bestemor. Jeg kan nesten ikke fatte at tre av barna mine nå er voksne , det føles godt og vemodig på samme tid. Men det verste er at jeg ikke kan ordne til lenger på sånne dager , det skjærer meg i hjertet hver gang jeg må be andre ordne.

Så som alltid måtte min datter ordne i går kveld , for selvfølgelig måtte bursdagsbarnet få en liten overraskelse når han sto opp. Derfor ble det bakt både muffins og handlet inn gave i går , og når mørket hadde lagt seg så snek min datter seg lydløst opp trappa. Et serveringsbrett ble satt utenfor døren til gutten , et brett som inneholdt det meste for en god start på dagen.

Den helt store feiringen ble det ikke , vi har nemlig en plan om å feire skikkelig på lørdag. Da blir det et aldri så lite selskap med besteforeldrene , noe mer enn det tar vi ikke sjansen på. Guri hvor jeg lengter etter den tiden da vi kunne samle hele familien på dager som denne , jeg håper virkelig vi klarer å utrydde dette viruset før jeg må legge inn årene , jeg trenger en skikkelig festlig kveld. Jeg er fortsatt irritert over at 40 års dagen min aldri ble feiret , det eneste jeg ønsker er en skikkelig feiring av livet mitt før jeg dør.

Nevnte jeg at dette har vært en følelsesrik dag?? Her sitter jeg som en bestemor og sipper over fortiden , og jeg har ikke blitt bestemor enda engang! Det for jeg vel heller aldri oppleve , de er ikke like tidlig ute som det jeg var kan du si. Nei de er mye mer fornuftige enn det jeg var som ung , min ungdomstid er jo rene hippietiden i forhold. Selv om jeg ikke angrer på valgene mine så er jeg glad de venter , jeg er glad de lever livet mens de kan. Så nå skal jeg trykke innpå en muffins eller to , og nyte resten av kvelden , håper det gjelder for dere også….

På denne datoen for 24 år siden så du dagens lys for første gang , og nå står du fremfor meg som en voksen mann.
Jeg var bare 17 år når du ble lagt på mitt bryst , for første gang på mange år følte jeg meg hel.
Med englemyk hud og himmel blå øyne tittet du opp på meg , aldri har himmelen føltes nærmere.
Fra første stund visste jeg at du var spesiell , og det har du bevist hver dag siden.

Jeg har gjort mange feil , som ung førstegangs mor var det mye som skulle læres.
Men du ga meg håp selv på de mørkeste stunder , du ga meg styrke når jeg trengte det som mest.
Du forstår det kanskje ikke selv , men jeg vet at du var min reddende engel.
Gjennom deg fikk jeg det lyset jeg trengte , på grunn av deg ga jeg aldri opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hele mitt liv har jeg prøvd å rette opp for de feilene jeg engang gjorde , det eneste som betydde noe var å holde deg trygg.
Bygge deg opp med selvtillit og stolthet , gi deg styrke til å takle livets motgang.
Det ble ikke den beste starten på livet ditt , du fikk den aller største motgangen før du visste det selv.
Som baby mistet du din far , den største motgangen av alle begynte så altfor tidlig.

Deg og meg igjen , og du ble min vei videre.
Nå sitter jeg her 24 år etter , og nå er det meg du skal miste.
Men når jeg ser på deg i dag så ser jeg at jeg har klart det , på tross av mye motgang så står du der rak og sterk.
Alt jeg føler på nå er takknemlighet , jeg er heldig som fortsatt får lov til å følge deg.

I dag er det din dag min kjære sønn , og jeg er den som roper det høyeste HURRA!!
Du trenger bare se meg inn i øynene for å forstå hvor stolt jeg er , du er en vinner i deg selv.
Fortsatt kommer du til meg for å få råd , men for det meste klarer du deg nå selv.
Jeg takker høyere makter hver dag for at jeg har fått følge deg så lenge , og nå står du fremfor meg som en voksen mann.

Gratulerer med dagen kjære deg , elsker deg herfra og til evigheten 💜

Jeg fikk sjokk når jeg våknet i dag , det knaket i hele huset når jeg sto opp. Aldri har jeg angret mer på min egen uttalelse som idag , jeg er sikker på at jeg hørte de hvite snøfnuggene rope “æddabædda” i det de danset rundt hushjørnet vårt. Våren er slettes ikke nærmere , og igjen skylder jeg på Reinen. Jeg har nemlig vage minner om at jeg skrev om dette i fjor også , om sein kalving og kong vinter. Når jeg flyttet til Finnmark så fikk jeg nemlig høre at Reinen måtte kalve først før våren kunne komme , om det gjelder hele landet er litt uvisst , men man kan virkelig begynne å lure.

For idag sto jeg opp til full storm , og som om ikke det var nok så dalte snøfnuggene ned mot bakken. En stor kontrast fra igår med andre ord , derfor angrer jeg litt på at jeg ikke banket i bordet igår når jeg skrev at våren aldri har vært nærmere. Jeg tror jeg aldri har lengtet mer etter våren enn det jeg gjør i år , men det tror jeg gjelder for oss alle.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel er det ekstra godt å være inne på slike dager , krype under pleddet og bare høre på vinden ule utenfor. Selskap har jeg jo også , en liten tass ligger hele dagen og vokter på beina til mor. Han lever i det minste opp til navnet sitt , han er som en liten løve som stadig er på jakt. Men jeg fårstår ikke helt hvorfor de beina mine er så intressante , ingen andre enn han skal få røre mine bein. I dag fikk assistenten høre det under forflyttningen , mine bein var bare hans!

I dag fikk jeg også en overraskelse i posten , ja jeg visste om at den kom men jeg visste ikke hva den inneholdt. En venninne av meg er så flink og hekle , og jeg er så heldig som har fått så mye fint av hun de siste årene. Så jeg hadde en mistanke om at hun igjen hadde vært kreativ , og det fikk jeg svaret på idag. Men jeg måtte vente med å åpne til en liten gutt hadde kommet hjem , for pakken var nemlig til oss begge.

De siste månedene har en liten gutt begynt med noe nytt , og det har jeg kun meg selv å takke for. Jeg elsker nemlig å overraske han litt , gi han en liten glede med jevne mellomrom. Han har jo sin egen postkasse på rommet sitt , og der dukker det opp små ting fra tid til annen. Derfor kommer han løpende inn her hver dag når han kommer fra barnehagen , og det første han spør om er “har du noe til meg mamma?”

Som oftest blir svaret nei uten at han bryr seg så mye om det , men desto gladere blir han de dagene han faktisk får ja. Og i dag fikk han ja , men denne gangen var det ikke fra meg. En liten pakke lå og ventet på han , aldri har jeg sett en norgespakke bli åpnet raskere. To bamser ble plukket frem til stor glede for en liten gutt , han klemte begge to tett inntil seg. Men når jeg fortalte at den ene egentlig var til meg ble tonen en helt annen , det ville han ikke høre snakk om. De bamsene var hans , de skulle bo på rommet til en liten gutt.

Men når han skulle legge seg så hadde han kommet på bedre tanker , og igjen smeltet mammahjerte mitt. En liten gutt kom ut fra badet med to bamser i hendene , stoppet fremfor meg og så på meg med et lite smil.
“Mamma du skal få låne en i natt , så kan han passe på deg når jeg sover.”

Lykkelig gikk han til sengs , og tilbake satt jeg med et varmt hjerte. Så takk til deg Veronica for gaven du tok deg tid til å lage til oss , den var med på å gi meg et magisk øyeblikk idag…

Jeg har alltid latt meg engasjere lett , latt meg rive med over ting jeg både leser eller ser på TVen.

De som kjenner meg vet at jeg gjerne tar en diskusjon , spesielt når det gjelder ting jeg brenner for.

Likevel er det en ting jeg vokter meg for , spesielt når det gjelder fremmede mennesker.

Jeg veier mine ord før jeg engasjerer meg , og jeg kommer ALDRI med påstander dersom jeg ikke vet hele sannheten.

Som blogger ser jeg det hele tiden , mennesker som gjør alt for å få frem sin oppfatning.

Vi som skriver offentlig får bare tåle det , vi har jo selv valgt å dele.

Bloggere er blitt fritt vilt , og vi skal bare bite det i oss.

Enkelte lesere har utnevnt seg selv til anmeldere , og det skal bare noen linjer til før de vet alt om en person.

Vi som deler har ingenting vi skulle sagt , uansett hva vi gjør så blir det feil.

Ikke kan vi forsvare oss , og velger vi å slette ufine påstander så er det feil det og.

Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan de tenker , det er som om enkelte går inn for å vri om på hvert et ord som blir skrevet.

Mitt uskyldige innlegg for noen dager siden er et eksempel på det , enda jeg hadde skrevet at jeg reagerte på en litt uvanlig telefon samtale så ble det vridd om.

Ikke kom og fortell meg at dette ikke ble oppfattet , for jeg skrev flere eksempler på hvor uvanlig dette var.

Kanskje enkelte må lære seg det jeg lærte på barneskolen , lese teksten tre ganger før man trekker en konklusjon.

Konstruktiv kritikk er en ting , ufine påstander er noe helt annet.

Jeg skjønner godt hvorfor enkelte bloggere velger å stenge ned kommentarfeltet sitt , enkelte ødelegger for alle andre.

Jeg kan kun snakke for meg selv , og en ting skal dere vite.

Skal dere kommentere på min blogg så må dere regne med å få svar , ufine kommentarer blir møtt med et smil , jeg nekter nemlig å synke ned på deres nivå.

Dere må gjerne være uenig med det jeg skriver , men da må dere også tåle at jeg er uenig tilbake.

Og .til slutt en siste oppfordring , les innleggene heller en gang for mye før dere kommer med påstander , alt er nemlig ikke svart hvitt…

Jeg våknet til total stillhet i dag , det var faktisk et øyeblikk der hvor jeg trodde det var helg igjen. For det er ikke akkurat vanlig for meg å våkne til total stillhet på en ukedag , det er heller en sjelden vare. Det tok noen sekunder før jeg fikk summet meg , og det var da jeg kom på det. Igjen gikk det opp for meg at jeg nok en gang hadde gått glipp av et høydepunkt. Ikke vet jeg hva det er med meg  for tiden , jeg er tydeligvis mer sliten enn jeg tror. For normalt sett våkner jeg av den minste lyd , ja bare Simba nyser så bråvåkner jeg.

Men i det siste har jeg sovet gjennom alt , og det gjorde jeg også idag. En liten gutt fikk nemlig en god nyhet i går kveld , nok engang skulle han få bli med pappaen på jobb. Jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig på de to når jeg våknet i dag , en blå skyfri himmel var det første som møtte meg når jeg sto opp. Det gikk ikke lang tid før bildene begynte å ramle inn i innboksen , og alt jeg klarte å tenke var at jeg også ville være med. Jeg skjønner godt hvorfor gubben er så glad i å kjøre lastebil , de gangene jeg har fått være med han har vært helt fantastiske. Spesielt på dager som denne , så at de har kost seg er jeg ikke i tvil om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg derimot har som vanlig tilbrakt dagen i godstolen , enda er det litt for kaldt til at jeg klarer å være så lenge ute. Likevel kjenner jeg det på meg , våren har aldri vært nærmere. Det er så mye jeg gleder meg til , men to ting står øverst på listen. Jeg gleder meg til blomstene mine begynner å spire igjen , det er like spennende hvert år og se hva som kommer opp. Den andre tingen er kanskje litt rar , men jeg gleder meg altså til at jeg kan gå med andre klær igjen. Ja for nå har jeg levd i ullklær i flere måneder , selv inne må jeg ha på meg ull for å ikke fryse. Så nå gleder jeg meg til det blir litt varmere i luften , da skal jeg ha moteoppvisning her hver eneste dag.

Alt blir så mye lettere når våren kommer , og jeg er så takknemlig for at jeg enda et år kan nyte en ny vår. Ja så lenge det ikke skjer noe da , jeg vet hvor skjørt livet er. Jeg har allerede begynt å forberede meg , neglene er lakket i en vårlig farge , og i morgen skal apehårene fra leggene bort. Håpet er at dette kan lokke våren frem , de sier jo at alle kan gjøre litt. Likevel er det en ting jeg gleder meg aller mest til , en ting jeg drømmer om hver gang våren nærmer seg. Det jeg gleder meg aller mest til er å høre hakkespetten for første gang i år , en magisk stund jeg alltid ser frem til hvert år….

I går la jeg ut et innlegg om gubben sitt nye bekjentskap , gubben er min største inspirasjonskilde når det kommer til innlegg.

Men selv om dette både var skrevet ironisk og humoristisk så var det ikke alle som oppfattet det sånn , en dame som “het” Siri ville gjerne dele sin oppfatning om hva innlegget mitt var.

Ja selvfølgelig var det tåpelig , det var nettopp det intensjonen min var.

Et tåpelig innlegg som noen kunne le av , for noen ganger trenger man nettopp det.

Så langt hadde Siri helt rett , innlegget var tåpelig og det står jeg for.

Men det var hennes neste oppfatning jeg ikke skjønte så mye av , og det er nettopp denne jeg vil motargumentere for nå.

Nå vet jeg ikke hvor mange innlegg av meg du har lest kjære Siri Dale , for jeg tror dette er første kommentar jeg har fått fra deg.

Likevel er jeg glad du lot deg engasjere av mitt innlegg , det er tydelig at mitt tåpelige innlegg virket.

Men du har helt rett kjære Siri Dale , det er synd i gubben.

Ikke fordi han er gift med en kontrollerende skalvitealt kjerring som meg (ja det var slik jeg tolket påstanden din) , men fordi han ble offer for en umenneskelig fremtid.

Det er ikke synd på han når han blir spurt om hvem som ringte , det er ikke synd på han når jeg ber om en forklaring.

Men en ting har du likevel rett i , og for å bruke dine ord så sier jeg også , stakkars mann!

Hver gang han må bære meg på toalettet tenker jeg det , “stakkars mann.”

Hver gang han må kle av meg tenker jeg det , “stakkars mann.”

Hver gang han må mate meg tenker jeg det , “stakkars mann.”

Hver kveld han må legge meg tenker jeg det , “stakkars stakkars mann.”

Så det skal du vite kjære Siri , det er synd i min mann.

Men selv om han dag etter dag må være vitne til at jeg sakte dør så blir han.

Selv om han dag etter dag må ofre sin fritid på meg så blir han.

Selv om han dag etter dag må hjelpe meg med selv de minste ting så blir han.

Det er kjærlighet kjære Siri , en bunnløs endeløs kjærlighet som jeg håper du får oppleve en dag.

Vår kjærlighet kan ingen rokke ved , stødig som et fjell står han ved min side.

En kjærlighet som består av gjensidig tillit og respekt , uten de to tingene overlever ikke kjærligheten.

Så kjære Siri , du må gjerne syns synd på gubben , for det gjør jeg og…

Jeg la meg i ren latterkrampe i går , tanken på gubbens nye bekjentskap fikk rullegardinen til å gå ned. Argumentene fra gubben om at vi burde melde oss inn i Jehovas vitner var mange , spørsmålet var bare om vi hadde råd til det. Jeg syns faktisk synd på den stakkars mannen som ringte til min mann i går , for det var nok ikke helt den samtalen han hadde sett for seg når han slo gubben sitt nummer. Alt fra avskriving på skatten til dugnadsarbeid ble tatt opp , alt dreide seg om hva gubben kunne få ut av dette nye medlemsskapet. Men etter en samtale ved sengekanten i går kveld fant vi begge ut at dette ble litt for kostbart , vi fikk heller prøve å tigge oss inn gjennom himmelportens dører.

Vi har hatt nok av dårlige erfaringer med håndverkere tidligere , så nå tror jeg det er best vi tar oss av renoveringen selv fremover. Dessuten er det jo selve kvinnedagen idag , og selv gubben vet at det er kun en kvinne i dette huset som har det siste ordet i slike saker. Så idag vil jeg bare gratulere alle fantastiske kvinner der ute , og hedre alle de som har banet vei oss opp igjennom tiden. Mitt håp er at alle kvinner ser selv hvor fantastiske de er , og at vi slutter med å konkurrere mot hverandre. For vi er sterkere sammen , vi bør heller heie hverandre frem. Vi bør alle reise oss opp og klappe for de som tør å stikke hodet frem , for de som tør å gå sin egen vei. Så igjen gratulerer med dagen til alle dere fantastiske kvinner , la oss holde sammen og bane flere veier for de som kommer etter oss.

Dagen i dag har vært rolig for meg , faktisk har jeg sittet og irritert meg over alt jeg ikke får gjort lenger. Egentlig burde jeg bare holdt meg inne i min lille stue , for hver gang jeg blir flyttet rundt i huset blir jeg bare frustrert. All skiten bare lyser imot meg , og det er tydeligvis bare meg som ser det. Med fortvilte øyne kikket jeg opp på gubben i går , han som knapt nok har rørt en vaskefille de siste årene. Uansett hvor mange detaljerte lister jeg lager så blir det ikke vasket verken på lister , dører eller pynteting , og for å ikke snakke om vegger og tak. Derfor tok jeg et valg i går , denne våren skal et vaskebyrå inn i dette huset.

Men en ting fikk jeg i det minste gjort i dag , det var på høy tid med nok en opprydning i klesskapet mitt. For det er nemlig en annen ting jeg har irritert meg over , jeg vet jo knapt hva jeg har lenger. Og hver gang jeg ber om det jeg vet jeg har så er det borte , jeg skjønner ikke hvor klærne mine har tatt veien.

Akkurat det spørsmålet fikk jeg svar på idag , det ble tydelig at ikke alle vet hvor klærne mine skal være. Så det gjorde godt med en aldri så liten opprydning , nå vet jeg i det minste hva jeg har. Nå gjenstår det bare å begynne på nytt i gangen , og når den er ferdig så skal jeg jaggu begynne jakten på et vaskebyrå , for nå skal dette huset skrubbes engang for alle…

Det er slettes ikke uvanlig at telefonen til gubben ringer , spesielt i helgene når han har fri.

Både besteforeldre og venner ringer for å høre hvordan det går , og det er tross alt i helgene alle har litt ekstra tid.

Som regel hører jeg på gubben hvem som ringer , og som oftest er det korte samtaler.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gubben er nemlig ikke av den mest pratsomme sorten , det eneste som kan få han på gli er lastebiler og fly fra den  historiske tiden.

Så når telefonen til gubben ringte i går reagerte jeg ikke så mye på det , men underveis i samtalen begynte jeg å spisse ørene.

For aldri har jeg hørt gubben mer ivrig , og ikke kunne jeg tolke hvem som ringte heller.

Kanskje det var en gammel arbeidskamerat som plutselig hadde bestemt seg for å plukke opp telefonen?

Eller kanskje det var jobben som hadde en spesiell arbeidsoppgave til han?

Men det var noe som ikke stemte , jeg fikk ikke samtalen til å gå opp i det hele tatt.

Spørsmålene som gubben stilte fikk meg til å lure på om han hadde et hemmelig liv på si , for aldri har jeg hørt gubben prate om regnskap og skatteavgifter før.

Samtalen varte og rakk , og nå var det ikke bare meg som begynte å lure.

En liten gutt hang i beina på far , mens gubben gikk frem og tilbake på gulvet så slepte han med seg en liten gutt.

Etter en lang time la gubben på , uten et ord gikk han tilbake på kjøkkenet for å fortsette med sitt.

Men nå tok nysgjerrigheten min overhånd , dette mysteriet måtte jeg bare få svar på.

Så jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre , jeg ba en liten gutt om å hente pappa.

Like etter sto han fremfor meg som om ingenting hadde hendt , etter uttrykket å tolke så var dette helt normalt.

“Ja? Hvem var det som ringte?” Jeg kunne ikke fatte at jeg måtte stille det spørsmålet engang.

Gubben stirret på meg som et spørsmålstegn , akkurat som det var meg som var begynt å tulle.

“Åååå det var ingen , det var bare en mann jeg har blitt kjent med.”

“Hæææ, hvilken mann??” Jeg skjønte ingenting der jeg satt.

“Ja han har ringt hver dag i en uke nå” fortsatte gubben , ikke akkurat oppklarende for meg som fremdeles satt som et spørsmålstegn i stolen.

“Han skal kanskje hjelpe oss med gangen skjønner du”

Jeg trakk et lettelsen sukk , endelig hadde gubben skjønt sine egne begrensninger og leid inn en snekker.

Men så dukket et nytt spørsmål opp i hodet mitt , og nå skjønte jeg plutselig  hvorfor gubben hadde stilt så mange økonomiske spørsmål.

“Men er det ikke bedre om vi gjør jobben selv da , det koster sikkert mye med  en snekker” 

Igjen så gubben på meg som et spørsmålstegn , han hadde da ikke ringt etter noen snekker!

Plutselig ble jeg bare frustrert der jeg satt , nå var det på tide at gubben svarte for seg.

Lettere amper stilte jeg et spørsmål på nytt , “hvem var det som ringte???”

“Åååå det var bare Jehovas vitner”, helt upåvirket stirret han på meg.

Jeg holdt på å falle ut av stolen av det svaret , for første gang på lenge lurte jeg på om gubben måtte innlegges.

“Og hva i huleste har de med gangen vår å gjøre?” Et åpenlyst spørsmål trengte nå et åpenlyst svar.

Men gubben hadde som vanlig et svar på alt , og litt etter litt begynte brikkene å falle på plass.

For gubben mente tydeligvis at Jehovas vitner nå var løsningen på alle våre problemer , han måtte bare forhandle litt først.

Mye kan sies om Jehovas vitner , men dugnadsarbeid kunne de virkelig i følge gubben.

Han måtte bare vite hvor mange prosent av lønnen hans de måtte ha , så ville nok gangen vår bli ferdig før jeg visste ordet av det.

Så nå vet jeg ikke hva som skjer lenger , jeg sitter bare og venter på at Jehovas vitner skal komme inn døren her med hammer og sag…