Nå har jeg hatt BPA siden 2017, og helt fra begynnelsen av så har jeg vært klar på en ting når det kommer til ansettelse av assistenter. Jeg har ikke hatt så mange krav, men de som jobber her må være stødig i norsk! Jeg har hatt så mange dårlige erfaringer på akkurat det området, og siden stemmen min er blitt så dårlig gjennom årenes løp så er jeg avhengig av å ha noen som faktisk forstår meg.

Man trenger nødvendigvis ikke forstå stemmen min, men de bør forstå hva jeg skriver. Jeg har pratet med flere ALS syke som har hatt de samme dårlige erfaringene som meg, søkere som knapt kan språket har blitt forsøkt rekruttert som BPA assistenter. Heldigvis er det vi som har BPA ordningen som bestemmer hvem som skal jobbe for oss, dessverre er det ikke slik når det kommer til kommunen.

Jeg ser det i både hjemmesykepleien og på sykehjem, pleiere som knapt nok behersker språket skal ta vare på mennesker som er på sitt mest sårbare. Jeg har på nært hold sett frustrasjonen som oppstår når mennesker med pleiebehov ikke blir forstått, og det er vondt å se på. Språk har så mye og si når man jobber i helsevesenet, det er så viktig at man blir forstått når man ligger der og trenger hjelp.

Derfor syns jeg det er skremmende at kommunen ansetter personer som knapt nok snakker norsk, og det bare fordi de vil få egen kabal til å gå opp. Det virker som om alt enkelte kommuner er opptatt av er egen økonomi, brukernes behov og ønsker kommer i andre rekke.

Det sitter tusenvis av ensomme eldre rundt om i dette landet, og mange av dem er avhengig av daglig hjelp for å kunne bo hjemme. For mange er hjemmehjelpen det eneste lyspunktet i løpet av en dag, og da gjør det vondt når den pleieren som kommer nesten ikke kan snakke norsk.

Selv setter jeg spørsmålstegn ved norsk opplæringen de som kommer til Norge får, ikke minst kravet til å bestå norskopplæringen. Jeg er sjeleglad for at kommunen ikke vant frem med saken sin når de prøvde å ta fra meg min BPA ordning for noen år siden, i over ett år kjempet jeg mot Bergen kommune.

Hadde kommunen vunnet frem så hadde jeg hatt ingenting jeg skulle si med tanke på hvem som skulle gå her, heldigvis ga statsforvalteren meg medhold på alle punkter. Jeg er helt avhengig av at jeg blir forstått, for jeg har en sykdom som ikke er til å spøke med. Livet er vanskelig nok og akseptere når man plutselig blir pleietrengende, så det minste man kan be om er å bli tatt vare på av noen som faktisk forstår oss…

 

Det siste døgnet har jeg observert noe på sosiale medier som har gått meg litt på nervene, syting som i mine øyne egentlig burde vært erstattet med takknemlighet. For når USA og Israel valgte å gå til angrep på Iran var det mange som fikk kansellert ferie planene sine, og det var det mange som ikke likte.

Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert når jeg kom over flere innlegg fra personer der de regelrett klaget over at de ikke kom seg av gårde, og selv om jeg til en viss grad kan forstå frustrasjonen så mener jeg de heller burde prise seg lykkelig. Selv er jeg glad for at jeg ikke er en av dem som sitter strandet ned i et land mens bombene hagler, men det er nå bare min tankegang da.

Bekymringene burde heller vært rettet mot det som nå er en ny storkrig, og ikke mot egne ferie planer. Dubai er et av de landene som er et ferie paradis for mange, og nå er luftrommet stengt. Jeg må si at jeg syns det er skremmende det som skjer nå, vi ser igjen at stormaktene gjør akkurat som de selv vil.

Iran har alltid vært et beryktet land, spesielt når det kommer til terror og vold. Problemet er bare at ingen vet hva de er kapabel til når de blir truet, det har vi mange eksempler på om vi ser tilbake på historien. Hva som er målet for USA er ikke godt å si, men igjen har vi fått et eksempel på at Trump gjør akkurat som han selv vil!

På nittitallet jobbet min far i Saudi Arabia, og da fikk vi dro på besøk til han. Det var spesielt å ligge i bassenget og kikke opp på amerikanske jagerfly som for over for å vokte på Saddam Hussein, det kommer jeg aldri til å glemme. På den tiden var Saudi et dels lukket land, spesielt for turister.

Verden har blitt enda mer urolig de siste dagene, og det bør bekymre oss alle. Det siste man bør bry seg om er kansellerte ferieplaner, vi bør heller prise oss lykkelig over at vi bor i et fredelig land. Jeg håper vår neste generasjon aldri får oppleve krig på nært hold, ingen barn fortjener å vokse opp i et krigsherjede land…