Jeg kjenner at jeg gjerne skulle hatt noen dager til langs landeveien, for det er der jeg føler meg fri. Når jeg var frisk var det havet som var mitt frihetssted, jeg husker hvordan jeg tok båten på hytta og kjørte alene ut på sjøen. Der kunne jeg sitte en hel dag med fiskesnøret i hånda og bare nyte stillheten.

Men den muligheten har jeg ikke lenger, den og mange andre muligheter forsvant i det tre små bokstaver slo ned. Jeg elsker fremdeles havet, men siden jeg ikke kan dra på sjøen lenger så har landeveien nå blitt det stedet der jeg føler meg mest fri. Store deler av året sitter jeg fanget i eget hjem, så når jeg omsider kommer meg uti på den endeløse landeveien er det som om jeg endelig har blitt sluppet fri!

Ja det er fint å komme hjem igjen også, men når jeg ikke har hjelp så er det begrenset hvor mye jeg får gjort. Jeg ser det på blomstene mine i år, det vises godt at de ikke har fått like mye oppmerksomhet. Så akkurat nå er det bare frustrerende for meg å være hjemme, for jeg irriterer meg bare over alt jeg ikke får gjort.

Spesielt når gubben går rundt hele dagen og skryter av seg selv, og det er ikke måle på hvor god han er til å gjøre husarbeid! Det er rart hvor forskjellig to par øyne kan se, for mens gubben er strålende fornøyd med egen innsats så ser jeg bare at det flyter over med rot her hjemme. Så i dag tidlig måtte jeg ta på meg tante Sofie sin sinte stemme, for nå måtte badet tas en gang for alle!

Takk og lov for robotstøvsugeren jeg fikk gjennom bloggen for noen år siden, den har blitt flittig brukt denne sommeren. Den kan nemlig vaske gulv også, og den gjør en fantastisk grundig jobb også. Men det er ikke roboten som får skryt her i huset, nei den æren tar gubben selv! “Fy flate jeg er god” sier gubben hver gang roboten er ferdig med vaskeøkten, “du finner ikke en mer effektiv gubbe enn meg” skryter han selvsikkert!

Så det er kanskje ikke så rart at jeg har blitt flink til å lukke ørene de siste årene, det er faktisk høyt nødvendig med en finnmarking i hus. Heldigvis er det bra vær her enda, så om det blir for gale så kan jeg rømme huset. Vi har virkelig vært heldig med sommerværet i år, vi har faktisk hatt fint vær i en måned nå! I fjor fikk vi nydelig vær når vi dro til Finnmark, og i år når vi valgte å være hjemme store deler av ferien fikk vi igjen nydelig vær. Snakk om å være heldig…

PS: Under ligger en ny ekorn film, de er sååå fine…

Jeg vet knapt nok hvordan jeg skal begynne dette innlegget, for kjøreturen hjem i går var fullstappet med galskap fra start til slutt. At gubben er splitter pine gal er ikke noe nytt for meg, men at gubben også har  begynt å bli døv var en overraskelse for meg. Det fikk jeg først et bevis på under bilturen i går, etter en svært høylytt samtale mellom far og sønn!

SE BÅTEN” ropte gubben til vår sønn som satt bak i bilen, men der var det ikke mye respons å få. Men gubben ga ikke opp av den grunn kan du tro, nei han skrudde bare opp stemmen enda et hakk. SE BÅTEEEEN” gaulte gubben mens han holdt tonen ekstra lang denne gangen.

“Hva er det nå da” spurte vår sønn, tydelig irritert over at han hadde blitt forstyrret. “Se båten” sa min mann med vanlig toneleie denne gangen, men det ble raskt tydelig at sønnen ikke var mye interessert.  “Du kan ikke prate til meg når jeg har headsettet på meg” sa min sønn til far sin med en irritert stemme, men det hørte tydeligvis ikke gubben.

For gubben bare fortsatte å prate til sønnen som satt i baksetet, “her har pappa jobbet” fortsatte gubben, og når han atter en gang ikke fikk respons ble stemme nivået igjen skrudd opp. HER HAR PAPPA JOBBET” ropte gubben igjen til sønnen i baksetet, og det var da gubben fikk et svar han umulig kunne unngå å høre.

IKKE PRAT TIL MEG NÅR JEG HAR HEADSETTET PÅ” ropte sønnen med en irritert stemme til far sin, men gubben selv virket helt upåvirket av sønnens lille utbrudd. Ordene til sønnen i baksetet så ut til å prelle av gubben, for gubben fortsatte å rope til sønnen som satt bak i bilen hele veien til vi kom frem til Haukeli.

Midt oppe på snaufjellet svingte plutselig gubben inn på en sidelomme og bråstoppet, det var på tide å lense sjarken som gubben kaller det så fint. Med andre ord så var gubben pisse trengt, men det gubben ikke hadde tatt høyde for var vinden og trafikken bak oss. Glosene til gubben kunne høres over hele fjellheimen i det gubben begynte å speide rundt seg etter velegnede gjemmesteder, men det tok ikke lang tid før gubben innså at omgivelsene jobbet mot han.

Det var da gubben igjen kom opp med en lur ide, men som med gubbens alle lure ideer så skulle det igjen vise seg å gå utover uskyldige forbipasserende. Jeg skjønte ingenting når gubben kom over på min side og rev opp bildøren, og igjen ante jeg fare på ferde.
Lukk øynene kjerring, for nå ska Æ pisse i motvind” gaulte gubben mens han begynte å kneppe opp buksen, men det var da det skjedde.

Akkurat i det gubben hadde satt sjarken (altså tisseluren) fri kom en bobil opp bak oss i den samme sidelommen, men i det sjåføren av bobilen fikk øye på gubbens edle deler i fri utfoldelse bråsvingte bobilen over på andre siden av veien. Igjen kunne gubben sine gloser høres over hele den norske fjellheimen, selv var jeg ikke i tvil om at en stakkars turist hadde fått traumer for livet.

Nydelig på Haukeli…

Jeg lo og humret for meg selv resten av turen, ja enda får jeg ikke den episoden ut av hodet. Snakk om å sette trafikksikkerheten i fare, og stakkars turistene som helt sikkert kom for å se på utsikten, men som dessverre endte opp med å få så mye mer med på kjøpet. Nå er jeg bare glad for at livet langs landeveien er over for en stund, så de stakkars turistene kan få litt fred…

 

Jeg er sjeleglad for at gubben nektet å høre på meg når vi skulle bestille hotell for oppholdet her i Kristiansand, for jeg ville egentlig se om jeg kunne finne andre hotell som kanskje var litt billigere. Men for en gangs skyld tenkte ikke gubben med lommeboken, han visste nok at dersom vi måtte kjøre til og fra dyreparken så ville vi fort bli lei.

Så vi valgte hotellet som lå knappe to hundre meter unna inngangen til dyreparken, og det har vi virkelig fått igjen for. Vi har kunnet sove så lenge vi ville om morgenen, og vi har hatt muligheten til å trekke oss tilbake på hotellet for å få litt hvile fra folk og dyr, for så å gå inn igjen i dyreparken når vi hadde samlet krefter. Det har både jeg og gubben hatt godt av, for her har temperaturen vært høy og inntrykkene har stått i kø.

Jeg har merket av med rødt hvor vårt rom ligger, vi har balkong med utsikt over savannen!

I går brukte vi mesteparten av dagens inni Kaptein Sabeltanns verden, minstemann elsker nemlig alt som har med pirater og sjørøvere å gjøre. Han fikk kjøpt seg suvenirer og seilt med Den sorte dame, i tillegg hadde vi billetter til kveldsforestillingen i går kveld. Kaptein Sabeltann sin kveldsforestilling er bare helt fantastisk for både store og små, sceneshowet er spektakulært!

Men vi tok også en tur innom Kardemomme by, det rakk vi ikke forrige gang vi var her i dyreparken. Der måtte vi selvfølgelig kjøpe boller hos bakeren, og besøke tårnet til Tobias. Det var kjekt å rusle rundt i de små gatene, ulempen var at jeg fikk ristet godt fra meg, for det var brostein over store deler av Kardemomme by.

I dag har vi brukt dagen til å kjøre/gå rundt å se på dyr, og første stopp ble hos dyreparken store attraksjon. Julius og jeg er like gamle, og det syntes min gutt var litt rart å tenke på, så vi måtte selvfølgelig besøke han. Han satt stille og så på folkemengden som hadde samlet seg rundt for å se på han, vi ankom til Julius akkurat når dyrepasserne holdt på å lese opp fakta om sjimpansene, så der var vi heldige.

Vi har fått mange gode opplevelser her i dyreparken, og for oss rullestolbrukere er det godt tilrettelagt. Jeg er så takknemlig for at jeg nok et år har fått oppleve nye ferieminner med mine kjære, det betyr alt for meg. Jeg ser på speilbildet mitt at jeg sakte men sikkert blir dårligere, men så lenge lungeprøvene mine er stabile så kan jeg ikke be om mer.

 

I morgen setter vi kursen hjemover igjen, men det betyr ikke at ferien er over enda. For gubben har enda to uker igjen av sin ferie, og i slutten av uken kommer forhåpentligvis min svigermor på besøk. Så selv om det ikke blir flere lange kjøreturer i sommer så skal vi kose oss hjemme, og forhåpentligvis klarer jeg å få gubben i gang med noen prosjekter nå som den verste varmen ser ut til å ha gitt seg…

Gubben i harnisk…

Vi våknet opp til overskyet vær og bare 17 varmegrader hjemme i går, og gubben kunne ikke vært mer fornøyd. “Dette blir en fin dag bak rattet” sa gubben mens han pakket meg inn i fleecepleddet jeg hadde fått til jul i fjor, at jeg syns det var en smule kjølig skjønte han ingenting av.

Nydelig på Haukeli…

Men dessverre for gubben skulle gleden vise seg å bli kortvarig, og da kom truslene om å avlyse hele Kristiansand turen! For allerede i Odda begynte været og bedre seg, og jo lenger sør vi kom jo varmere ble det. Jeg bet meg merke i en svak svi lukt når vi nærmet oss vakre Bygland, lettere bekymret begynte jeg å kikke rundt meg i håp om å finne svar.

Det var da jeg fikk øye på gubben, og hadde jeg kunnet så hadde jeg tatt bilde slik at beskrivelsen under faktisk ble bevist.  Ja jeg ble faktisk skremt når jeg oppdaget at min private sjåfør gjennom mange år hadde blitt ugjenkjennelig, hadde jeg ikke vist bedre så hadde jeg trodd at gubben hadde blitt besatt av en demon!

For igjen hadde gubben fått en meget bisarr farge i ansiktet og topplokket, han kunne stilt opp som et levende fyrtårn med den knall røde fargen. Enda verre ble det når gubben snudde seg mot meg et øyeblikk, for til og med øynene hans hadde fått samme farge! Gubben glødet mer enn en oppvarmet sigarett tenner, ikke rart at det kom røyk fra topplokket til gubben, et lite øyeblikk der var jeg redd gubben skulle ta fyr.

Vi reiste fra 17 varmegrader og kom frem til 29, så det var slettes ikke rart at gubben ble overopphetet. Selv har jeg aldri vært mer glad og lettet for å nå endestoppet som jeg var i går, etter 9 timer langs landeveien kunne vi endelig gå ut av bilen og få litt luft. Her skal vi være til mandag, og de neste to dagene skal tilbringes i dyreparken.

Fra rommet vårt ser vi ned på savannen, kjekt for alle…
Vi måtte selvfølgelig ned og ta en nærmere titt i går kveld…

Det var en lykkelig gutt som hoppet ut av bilen i går, og han var klar til å innta dyreparken med en gang. Vi hadde nemlig bestilt rom på hotellet som ligger rett ved inngangen til dyreparken, vi ville gjøre det enklest mulig denne gangen. Nå gleder vi oss til å utforske dyreparken de neste to dagene, og jeg regner med vi vil få mange fantastiske øyeblikk mens vi er her…

På tirsdag ringte min lillebror og inviterte oss på grilling, og da nølte vi ikke med å svare ja. For min bror bor i Gulen, der vi hadde familiehytten vår gjennom hele oppveksten min. Jeg er enda snurt på min far som solgte hytta til min eldste bror uten å gi oss andre søsknene samme muligheten.

Men min far tilhører den gamle generasjonen, og på den tiden fikk alltid eldste sønn tilbudet først. Jeg husker godt den siste gangen jeg var på hytta etter jeg ble syk, og når jeg innså at det skulle bli min siste tur på hytta ble sorgen for stor for meg.

Hytten ligger fantastisk til med svaberg og sjø like nedenfor…

Jeg stri gråt hele veien hjem den gangen, og fremdeles den dag i dag gjør det vondt hver gang jeg kommer inn til det som en gang var mitt barndomsparadis og får øye på hytta. Under ligger en film fra kjøreturen vår i går, og hvis dere orker å se til slutten der vi snur på plassen til min lillebror så vil dere se hytte inne i bukta.

 

Jeg er glad min lillebror valgte å bygge hus der inne, og hadde ikke jeg blitt syk så hadde nok jeg gjort det samme. For jeg elsker det stedet, og hver gang jeg kommer inn der kommer barndomsminnene flommende over meg. Jeg kan lukke øynene mens vi kjører innover og likevel vite hvor jeg er, svingene er grodd fast i ryggmargen på meg, og før hver sving dukker nye minner opp.

Tantungen min fikk sitt første barn for noen måneder siden, og i går fikk jeg se han for første gang 💖

Mine tre eldste barn snakker enda om hytten, for hver gang jeg hadde fri reiste vi inn dit. Nå er det min yngste sønn som får nyte godt av de samme omgivelsene som jeg en gang løp rundt i som barn, og at han elsker det fikk jeg et bevis på i går. “Dette har vært den beste dagen i hele mitt liv” utbrøt han når vi kom hjem, og det kan jeg takke min lillebror og min svigerinne for.

For nok en dag fikk vi nydelig vær, jeg kan nesten ikke tro hvor heldige vi har vært med været denne sommeren. Jeg er glad for at vi ikke la de store ferieplanene i år, spesielt med tanke på dette været. Jeg misunner ikke de som er i sydligere strøk nå, snakk om bortkastede penger hvis det er varmen de har reist for.

Minstemann fikk i hvert fall en innholdsrik dag i går, han fikk kjørt tube etter min lillebror sin båt i går, og bade i sjøen. Det var hele 23 varmegrader i sjøen i går, og jeg hadde mest lyst til å be gubben hive meg uti i går også. For at det var godt over 30 varmegrader på land i går er jeg ikke i tvil om, heldigvis var det litt vind i luften.

I går fikk jeg også besøke min barndomskamerat, og det er alltid like kjekt. Jeg trenger ikke si så mye med han i nærheten, for han prater for oss begge to. Barndomsminnene er mange for oss begge, og de blir alltid dratt frem når vi møtes. Kjekt for gubben også å høre på, så jeg er glad vi tok turen opp til han mens vi var i området i går.

Jeg glemte å be gubben ta bilde i går, så her er et gammelt bilde av oss…

I morgen setter vi kursen mot Kristiansand, og der venter nye opplevelser. Vi skal bo på hotellet som ligger rett ved siden av dyreparken, så det blir kort vei å gå på lørdag. Vi har erfart at det lønner seg å ha to dager til disposisjon når man besøker dyreparken, for det er mye og utforske. Så i dag skal jeg bare lade batteriene, og gjøre meg klar for nye uforglemmelige opplevelser…

 

Reklame | Alvaskin

Jeg har i alle år slitt med litt hårvekst i ansiktet, men etter jeg ble syk ble det enda verre. Det ligger til familien å ha hårvekst i ansiktet, både min mormor og mor var og er plaget med det samme. Jeg husker enda hvordan jeg som ung jente hjalp mormor med å fjerne hår fra haken før vi skulle i middagsselskap.

Selv om jeg er alvorlig syk så er jeg fortsatt en kvinne, og alle kvinner ønsker å se bra ut. Jeg har aldri vært spesielt forfengelig av meg, sminke ble kun brukt ved festlige anledninger. Men uønsket hårvekst har jeg tatt meg tid til å fjerne, problemet har bare vært at det har kostet meg både smerte og tid opp gjennom årene.

For jeg har prøvd det meste, høvel, voks, napping og utallige hårfjerningskremer blant annet, men enten har jeg fått allergiske reaksjoner av produktene eller så har det gjort så vondt at jeg ikke har klart å fullføre. Så jeg har brukt høvel i alle år, den eneste ulempen med høvel er at hårene vokser så fort ut igjen.

For en stund siden ble jeg tipset om et produkt fra Alvaskin, en liten ansiktsepilator som skulle fjerne selv de korteste hårene raskt og smertefritt. Litt for godt til å være sant tenkte jeg for meg selv, ja helt til jeg faktisk prøvde den selv.

Jeg ble overrasket over hvor god den lille maskinen var, selv de hårene som nesten ikke syntes tok den. Jeg har fått så usedvanlig mye dun i ansiktet etter jeg ble syk, ja like mye som et nyfødt barn. I tillegg har jeg alltid vært plaget med svarte små hår under haken, ikke særlig attraktivt spør du meg.

I alle år har jeg brukt høvel for å fjerne disse hårene, men nå kan jeg endelig pakke høvelen bort! Jeg kan virkelig anbefale Alvaskin Epilux til alle dere som sliter med uønsket hårvekst i ansiktet, og er du rask så kan sikre deg 30% fradrag ved kjøp. Min erfaring med den lille ansiktsepilatoren er helt fantastisk, så jeg kan virkelig anbefale den til alle dere som sliter med hår i ansiktet… ..

Gud jeg er heldig, jeg måtte faktisk be gubben knipe meg i armen i går kveld. Den engelen som henger over sengen min har nok brakt meg lykke, noe må det i hvert fall være som gjør at jeg fremdeles sitter her i dag. Jeg fikk den engelen av en leser for mange år siden, og siden har den hengt over sengen min og voktet over meg. Jeg har hele livet elsket engler, og stuen vår bærer preg av det.

Tenk at jeg nå er inne i mitt tiende år som ALS syk, og at jeg fremdeles klarer å dra på ferieturer med mine kjære. Egentlig burde jeg ha ligget under torva for lengst, i hvert fall i følge prognosene til legene. Takknemligheten har vært større enn størst i helgen, og ekstra stor ble den når jeg satt på vakre Grotlestranden under den varme sola og så på far og sønn boltre seg i det krystallklare vannet.

Opplevelsene har stått i kø denne helgen, og mye av det kan jeg takke været for. Det har vært helt fantastisk å sitte ute på kveldene og nyte de vakre omgivelsene som Knutholmen har å by på, for å ikke snakke om den fantastiske maten vi har fått servert. Jeg kan virkelig anbefale alle om å ta en tur til Knutholmen om sommeren, dere kommer ikke til å angre.

Det ble en veldig varm biltur hjem i går, så varm at gubben ikke klarte å klage. Selv jeg syns det var for varmt i bilen i går, spesielt når klimaanlegget ikke fungerer i bilen. At det var 40 grader inne i bilen i går er jeg ikke i tvil om, og det selv med vinduene oppe. Jeg skulle gitt mye for å være om bord yachten på bildet under, jeg må si jeg ble en smule misunnelig der jeg satt i en overopphetet bil.

En nydelig utsikt fra bilvinduet…

Så det var rimelig godt å komme frem i går, og det første som møtte meg når jeg kom ut av bilen var liljene mine som sto i full blomst. Jeg gikk tidlig til sengs i går, timevis i en varm bil slo meg helt ut. Men jeg var snar med å komme meg i rullestolen i dag tidlig, og det var da gubben lurte på hva jeg egentlig var lagd av.

En god natts søvn er alt jeg trenger, og det er ganske imponerende etter ti år med denne sykdommen. Mens mange andre ALS syke sliter nå som det er varmt så elsker jeg det, for smertene mine blir nesten helt borte i denne varmen. Heldigvis ser det ut som om varmen skal fortsette noen dager til, og det er godt nytt for meg. I dag ble jeg ønsket velkommen hjem av det ene ekornet som holder til her, og som dere ser så føler den seg trygg på meg…

Siden vi ikke har de store ferieplanene i år så tar vi ting litt som det kommer, vi prøver å finne på noe som alle har glede av, men det viktigste er at minstemann blir fornøyd.  På torsdag feks var vi på sirkus, og det ble en fantastisk opplevelse for både store og små.Lysshowt var helt fantastisk, videosnutt av det kommer senere. Det er ikke ofte vi får anledning til å gjøre slike ting, så det er ekstra kjekt når vi faktisk gjør det. .

Fantastiske sitteplasser!

Denne helgen bestemte vi oss for å ta en utflukt, og siden det mest sannsynlig var den siste helgen med finvær på en stund måtte vi benytte den luken fullt ut. Nå er det over et år siden vi var her sist, og da var vi ikke like heldig med været. Det bør egentlig være bra vær om du skal besøke denne plassen, ellers er det ikke så mye å ta seg til. For i Kalvåg ligger vakre Knutholmen, og det var dit vi satte kursen til i går. Det ble en varm kjøretur, og glosene til gubben økte i volum for hver sving.

Men jeg visste at den deilige sjøluften ventet, den ville nok kjøle gubben og glosene ned. Selv om bilturen var av det varmeste slaget så var utsikten spektakulær, jeg blir alltid bergtatt av omgivelsene her inne. Hadde jeg hatt anledning så hadde jeg kjøpt en hytte her, for her er nydelig bare forbokstaven når jeg skal prøve å beskrive dette stedet.

Spesielt om sommeren når været viser seg fra sin beste side, og der er vi heldige denne gangen. Ja det er varmt på dagen, men den friske sjøluften hjelper på. Likevel klager gubben, ikke over været ute denne gangen, nei nå er det rommet som er for varmt. Det er klin umulig og gjøre dem mannen fornøyd, jeg har kastet inn håndkleet.

Vi har fått et nydelig rom…

Et av høydepunktene ved Knutholmen er restauranten her, de serverer nydelig mat. Mat som selv jeg kan nyte, og i går fikk jeg nyte en herlig fiskesuppe. Dette kommer til å bli en fantastisk helg, og jeg er så takknemlig for at jeg atter et år kan få feriere sammen med mine. Siden det er meldt dårlig vær neste uke så setter vi mest sannsynlig kursen mot Kristiansand i slutten på neste uke, for en liten gutt vil til dyreparken…

 

Jeg har lenge visst at hjemmesykepleien har hatt bemanningsproblemer, spesielt nå som alle skal ha ferie. Vi har heldigvis blitt skånet for vikarer fra utlandet, men jeg har hørt flere skrekkeksempler fra flere brukere som jeg har kontakt med. For nå under sommeravslutningen leier de inn vikarer fra blant annet Italia og Sverige, og de får begrenset med opplæring.

Heldigvis har jeg en mann som kan stille opp de gangene hjemmesykepleien ikke har kjente sykepleiere de kan sende ut, men det er ikke slik det skal være. Så i dag vil jeg dele innlegget som sykepleier Sylvia har skrevet, Sylvia er en flink sykepleier som har vært hos meg ofte.

Jeg syns hun er tøft som tør å dele dette med oss, og jeg er enig med henne i at noe må skje. Våre sykepleiere fortjener så mye mer, for vi klarer oss ikke uten dem. Så i dag vil jeg bare takke Sylvia for at hun tør å være ærlig, jeg håper at ordene dine vil nå frem til våre folkevalgte og at det vil føre til en endring…

https://www.ba.no/jeg-vet-ikke-om-jeg-greier-a-vare-sykepleier-mer/o/5-8-3059465

For en fantastisk helg vi har hatt i Bergen, det har vært så varmt at jeg nesten ikke har trengt å kle på meg. I mangel av bikini har jeg sittet i bh og shorts hele helgen, men jeg har stort sett holdt meg i skyggen. Det har vært alt for varmt i solen, og når jeg sier det ja da er det virkelig varmt.

Gubben  har ligget rett ut på sofaen stort sett hele helgen, enda det var varmere inne enn ute i skyggen.  Spesielt på ettermiddagen, for da ble vi velsignet med litt vind. Men på lørdag fikk gubben virkelig kjørt seg i varmen, for på lørdag dro gubben ut og kjøpte noe som hadde stått på ønskelisten lenge, og det til stor glede for en liten gutt.

Tusen takk til Karen-Marie som har strikket meg en nydelig sommerjakke…

Et oppblåsbart boblebad ble kjøpt inn, men om gubben hadde visst hvor mye arbeid det skulle ta å få satt det opp hadde han nok aldri kjøpt det. Gradestokken nærmet seg 29 varmegrader når gubben kom tilbake fra butikken, og glosene begynte allerede når gubben måtte bære eskene opp til huset.

Det som egentlig bare skulle ta en halv time tok til slutt fem timer, og etter hvert som timene gikk økte volumet på glosene. På et tidspunkt så gubben ut som en nykokt hummer, og like etter kunne jeg sverge at gubben talte i tunger. Først når klokken hadde passert halv ni på kvelden kunne vi begynne å fylle vann i boblebadet, selv var jeg bare lettet over at boblebadet fortsatt var intakt etter gubbens mange raserianfall.

I går ble boblebadet innviet av en liten gutt, og jeg tror gubben syns alt strevet var verdt det når han så hvor lykkelig en liten gutt ble. Vi fikk han knapt nok opp av vannet i går, ikke så rart kanskje så varmt som det var. Jeg skulle gitt mye for å slenge meg oppi jeg også, for det er døden å sitte i en helsvart rullestol på slike dager.

Det er en av de tingene jeg savner mest om sommeren, kunne stupe i vannet for å kjøle meg ned. Men i stedet for ble jeg dømt til et liv fanget i egen kropp,  og de siste nettene har virkelig vært et helvete. Dynen og lakenet har klistret seg til kroppen, ikke særlig behagelig når man ikke klarer å bevege seg. Men jeg klager ikke, for slike deilige dager er en sjelden vare her på Vestlandet…