Kategori: Blogg

Jeg var svindårlig nesten hele forrige uke, og når jeg la meg torsdags kveld var jeg helt sikker på at det skulle ende med innleggelse. Ja spesielt siden målingene på sykehuset viste at leucocyttene var litt lave, et tegn på at immunforsvaret var svekket. Så når jeg la meg torsdags kveld måtte jeg be en stille bønn til høyere makter, en bønn om at jeg ikke måtte bli verre.

Når jeg våknet opp fredags morgen trodde jeg nesten ikke det var sant, ja jeg måtte ligge i sengen en stund og kjenne etter. For jeg følte meg helt fin igjen fredags morgen, og det var helt utrolig med tanke på hvor dårlig jeg var kvelden før. Det var som om høyere makter hadde hørt meg, og det kunne ikke ha passet bedre.

For det ga meg muligheten til å besøke min far på sykehuset, og lørdag dro hele familien av gårde for å se hvordan det sto til med han. Mine to eldste sønner ble også med, og det satte min far ekstra stor pris på. Det var en litt friskere far og morfar som møtte oss på lørdag, og det var godt å se. Nå er planen at han skal flyttes på rehabilitering, og vi håper virkelig at de har en plass til han her i Åsane.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir enklere for oss alle og besøke han da, spesielt for min mor. Selv er jeg bare glad for at min far føler seg litt bedre, men det kommer nok til å ta tid før han kommer seg helt tilbake i form. Siden både jeg og min far var bedre følte jeg for å feire, og da passet det bra at en av mine assistenter hadde sagt seg villig til å jobbe ekstra i går.

Det ga meg muligheten til å finne på noe med minstemann, og jeg visste hva han hadde lyst til å finne på. Hele julen har han mast om den nye Flåklypa filmen, men vi kom aldri så langt at vi fikk se den. Så i går dro jeg, assistenten og minstemann på kino, og det ble en perfekt avslutning på en fin helg. Det hadde jeg aldri trodd torsdags kveld, men jeg er så glad for at ting snudde..

Denne uken kunne ikke fått en dårligere start, og jeg håper virkelig ikke dette er et forvarsel om hvordan 2026 blir. Uken startet med at min kjære far falt på isen og knakk lårhalsen på to steder. I hu og hast ble han fraktet til sykehuset, og i går ble han operert.

Det rare var at jeg ble dårlig natta før min far falt og skadet seg, og de siste dagene har formen min bare blitt verre. Det hjalp ikke akkurat på at min far havnet på sykehus, for i tillegg til å være i dårlig  form så har jeg engstet meg mye over han. Det er når slike ting skjer at jeg forbanner diagnosen min, for det er ingenting jeg kan gjøre for å hjelpe.

I dag våknet jeg opp svindårlig, men i dag var det dessverre ingen bønn. Det var nemlig tid for årets første ALS kontroll på sykehuset, og for å oppdatere eventuelle nye lesere så går jeg til kontroll hver tredje måned. Der tar jeg blodprøver, og siden jeg er med i et forsøksstudie der de tester ut en forsøksmedisin som jeg går på så må jeg gjennom en skalering hos nevrologen og ta pusteprøver hos lungelegen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har vært svært heldig de siste syv årene, alle prøver har vært stabile. Derfor gruet jeg meg ekstra mye i dag, for siden formen min var dårlig forventet jeg dårlige resultater på prøvene. Min mann ville heldigvis være med meg på sykehuset i dag, han tok ingen sjanser siden formen min var dårlig.

Alt går så mye lettere når han er med, for han vet hva jeg trenger til enhver tid. Det tar normalt sett mellom tre til fire timer på hver kontroll, og det første jeg må gjennom er blodprøvetaking. Siden årene mine er blitt så dårlige etter mange år med diagnosen så kommer anestesien opp med ultralyd hver gang jeg har kontroll, og det bidrar til at ting går litt enklere.

Siden jeg ikke var i form så spurte vi om nevrologen kunne ta i mot meg før, og det kunne han heldigvis. Der gikk vi kjapt i gjennom skaleringen, og heldigvis var det ingen forandringer siden forrige kontroll. Siden det var over en time til jeg skulle til lungelegen benyttet vi sjansen til å besøke min far som lå på samme sykehus, og siden jeg har jobbet mange år på sykehuset så er jeg lommekjent der.

“Faen så dyktig du er” sa gubben når jeg geleidet oss rett opp på riktig avdeling, ja vi havnet ikke bare på riktig avdeling, vi havnet også opp rett utenfor for rommet hans. Min mor og lillebror hadde kommet før oss, så det ble rene skjære familietreffet på ortopedisk avdeling. Det ble dessverre en altfor kort visitt denne gangen, for min far måtte på røntgen og jeg hadde en time hos lungelegen. Men i løpet av helgen skal vi opp igjen, og da skal vi bli lenge hos min far.

Når vi kom til lungelegen var jeg helt ferdig, ja så utslitt at jeg ikke hadde energi til pusteprøvene. Heldigvis sa lungelegen at jeg ikke trengte å ta de, og siden de andre målingene var innenfor normalen så konkluderte lungelegen med at pusten min fortsatt var stabil.

Siden jeg ikke var i form så sjekket lungelegen min blodprøvene jeg hadde tatt noen timer før, og alt var fint utenom leucocyttene. Den målingen var litt lav i forhold til tidligere, noe som kunne tyde på at jeg hadde pådratt meg noe viralt. Kanskje jeg har et virus i kroppen av noe slag, jeg håper bare det ikke blir verre.

Nå skal jeg hvile meg resten av uken, så det blir ikke flere innlegg før jeg er bedre. Jeg trenger alle gode tanker jeg kan få nå, både for meg og min far. Jeg har gått ned i vekt siden forrige kontroll også, alt begynte å skjære seg etter komplikasjonene med økningen av smerteplasteret for noen måneder siden. Så dette ble en kjedelig start på det nye året, vi får virkelig håpe på at det går oppover snart igjen…

I dag for 23 år siden på denne datoen kom en liten jente til verden, seks dager på overtid så du endelig dagens lys. Nå 23 år etter står du fremfor meg som en vakker voksen ung dame, men for meg vil du alltid være veslejenta mi. Jeg er så takknemlig for at jeg enda et år får være med på å feire deg, og jeg er så glad for at du valgte å ta en lang juleferie hjemme slik at vi fikk mulighet til å feire deg før du drar.

Du har alltid vært en pliktoppfyllende jente, både på skolen og hjemme. Ja du var så pliktoppfyllende at jeg nærmest oppfordret deg til å gjøre sprell i løpet av oppveksten, men nå har du virkelig fått virkelig bruk for den egenskapen. For nå har du endelig funnet ut hva du vil bli, og på økonomi og administrasjon linjen er du nå en av de beste i kullet ditt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er så stolt over å være mammaen din, og så takknemlig for at jeg har fått muligheten til å følge deg i 23 år. Du og jeg er svært like, og vi har det samme temperamentet. Det har gått en kule varmt noen ganger, men vi er likevel så nære at vi vet begge hvor vi har hverandre.

I morgen reiser du tilbake til Bodø for å ta fatt på et nytt semester, og det kommer til å bli et stort savn for meg. Jeg kjenner på det hver gang du drar, kanskje det blir den siste gangen jeg ser deg. Livet ble ikke slik noen av oss hadde sett for oss, tre små bokstaver frarøvet oss mange fremtidsdrømmer.

Du måtte bli altfor tidlig voksen når diagnosen min var et faktum, og det verste jeg noen gang har gjort var når jeg måtte fortelle deg og brødrene dine at jeg hadde fått en dødelig sykdom. Men det er takket være dere barn at jeg har klart å holde ut så lenge som jeg har gjort, for dere drar meg opp igjen hver gang jeg ligger nede for telling.

I dag feirer du bursdagen din med å ta deg et vinterbad i fjorden, en ting jeg også brukte å gjøre når jeg var frisk. Med 11 minusgrader blir det nok en forfriskende opplevelse, og jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig her jeg sitter. Jeg vet du vil klare deg godt i livet uten meg ved din side, det beviste du når du fullførte en utvidet førstegangstjeneste med rosende ord fra befalet.

Gratulerer så mye med dagen jenta mi, jeg elsker deg herfra til evigheten, og vi gleder oss til å feire deg i dag…

Årets første dager kunne ikke ha begynt bedre, i hvert fall ikke med tanke på været. Ute har kong vinter lagt sitt hvite teppet over byen, og det til stor glede for både store og små. Heldigvis ser det ut som om vi får beholde dette vakre vinterværet en god stund til, og til uken skal det komme enda mer snø.

Minstemann har vært ute fra morgen til kveld hver dag disse første dagene på nyåret, frydefull barnelatter har igjen fylt hele nabolaget. Ungene i nabolaget har kommet løpende ut med sine akebrett, og siden vi bor oppe på et fjell er det nok av bakker å velge mellom for ungene.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er så glad for at minstemann elsker å være ute på slike dager, for det er så mange av hans jevnaldrende venner som bare sitter inne fremfor datamaskinen og spiller. Minstemann har heldigvis ikke den interessen enda, han vil heller være ute og finne på ting enn å spille på datamaskinen.

Jeg har alltid elsket vinteren, og når jeg var frisk var jeg snar med å komme meg ut på slike dager. Dessverre har tre små bokstaver ødelagt den gleden for meg, for nå takler jeg ikke kulden lenger. Nervesmertene mine blir ti ganger verre når jeg blir kald, og uansett hvor mye jeg kler på meg fryser jeg når det er minusgrader ute.

Så jeg holder meg stort sett inne om vinteren, for jeg har vondt nok som det er i kroppen på slike kalde dager. Men da hjelper det på når jeg hører den frydefulle barnelatteren helt inn, det varmer virkelig når jeg selv ikke kan gå ut.

Likevel må jeg si at gleden over det vakre vinterværet forsvant litt i dag når gubben satte på nyhetene, igjen hadde Trump klart å skremme verden. Aldri har verden vært mer kaldere og utrygg enn den er nå, og aldri har sjansene for krig vært større. Jeg orker ikke se på nyhetene lenger, for det er bare elendighet og krig så langt øyet kan se.

I morgen reiser svigermor hjem igjen, og det blir et stort savn. Hun har virkelig vært til stor hjelp for oss denne julen, hun har ordnet og styrt på kjøkkenet hver dag. Det har vært godt for oss alle og hatt henne her, og vi håper det ikke blir så lenge til hun kommer på besøk igjen.

Juleferien nærmer seg slutten for denne gang, på mandag er det tilbake til hverdagen igjen. Jeg skulle gjerne hatt en uke til med mine kjære, for som alltid har tiden gått altfor fort. Gubben pisket med seg svigerfar ut av huset i dag tidlig, for nå skulle det hogges ned trær.

Det var en slagen svigerfar som kom inn igjen i dag, og jeg kunne nærmest føle hjemlengselen hans når han kom inn i stuen.  Men i motsetning til svigermor så skal svigerfar bli en stund til, så han skal nok få kjørt seg litt til kjenner jeg gubben rett…

Jeg sitter her og tenker på hvor heldig jeg er, for atter en gang får jeg være med på å feire starten på et nytt år. I går bar min mann meg gråtende i seng, igjen føltes livet brutalt. Noen dager er livet med tre små bokstaver blytungt, så tungt at jeg ønsker døden velkommen. Men så kommer det en ny dag, og når de første lysstrålene fyller rommet mitt blir alt det tunge glemt.

Jeg har levd mye lenger enn jeg kunne forestilt meg, og med tanke på alle infeksjoner og andre sykehus innleggelser jeg har hatt i løpet av disse ti årene så skulle jeg egentlig ikke vært her nå. Derfor er jeg ekstra takknemlig på det som nå er årets siste dag, for jeg vet at det er slettes ikke er en selvfølge at jeg sitter her i dag.

I dag bør vi alle reflektere over hvor heldige vi er, for i morgen blir vi alle velsignet med 365 nye blanke ark. Uansett hvor mørkt det ser ut får vi en ny begynnelse til å starte på nytt, så vi må huske på å gripe hver dag som kommer i dette nye året. Livet er altfor kort, og ingen av oss er garantert en ny morgendag.

På tross av egne utfordringer ser jeg frem til et nytt år, og som alltid har jeg kun et ønske for det nye året. Jeg ber hvert år om at det må komme en kur mot ALS, det er mitt eneste ønske. Om så bare en bremsemedisin som er effektiv, for hadde jeg kunne holdt meg stabil slik jeg er nå så hadde livet fremdeles vært godt.

I dag vil jeg bare takke dere som har fulgt meg så langt på denne reisen med tre små bokstaver, takket være dere lesere har jeg fortsatt en stemme. Måtte det nye året bringe med seg god helse og mange fantastiske øyeblikk til dere alle, for det har dere virkelig fortjent. Nå har min flinke assistent dullet meg opp, så nå er jeg klar for det nye året…

Riktig godt nytt år til dere alle 🌟🌟

For ni år siden giftet vi oss i hu og hast, for etter jeg fikk diagnosen gikk det fort nedover med meg. Ja det gikk så fort at hodet ikke klarte å henge med, og det var en stund der jeg trodde legen skulle få  rett i sin ALS prognose. Jeg kunne høre ordene hans i hodet, “to til fem år” sa legen til meg den dagen diagnosen var et faktum, og de ordene hang over meg som en mørk sky den første tiden.

En stund etter vi hadde giftet oss ble jeg syk og innlagt på sykehus for første gang, og det var da jeg måtte ta av meg gifteringen. Men det var ikke lett å få av meg ringen, for fingrene mine hadde hovnet sånn opp. Det var en stor sorg når jeg innså at jeg ikke kunne bruke gifteringen lenger, og helt siden den dagen har den ligget i en skuff på badet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har prøvd å finne på andre løsninger  med gifteringen, som å bruke den som smykke i stedet for og ha den på fingeren. Men det er så lett for at smykket henger seg fast under forflytning, så det ga jeg opp etter første forsøk. Jeg har også vurdert å få gullsmeden til å lage ringen om til en åpen giftering, for på den måten kunne jeg selv utvide ringen etter behov.

Men etter hvert som årene har gått har ringen blitt mer og mer glemt, men i dag ba jeg assistentene lete etter hårpynt til i morgen, og da dukket gifteringen opp. Håpefull ba jeg den ene assistenten prøve den på fingeren min, og til min store glede gled den rett på. Etter ni år uten har den nå kommet på igjen,  og jeg var snar med å vise det til min mann i dag når han sto opp.

Han ble like glad som meg når han så gifteringen på fingeren min, og det hele ble et rørende øyeblikk. I ni år har jeg følt på at noe har manglet, men i dag falt alle brikker på plass. Ute har kong vinter meldt sin ankomst med det hvite teppet, men inne blomstrer kjærligheten som aldri før…

I går skjedde det igjen, fortiden kom opp.
En fortid i et annet liv, vårt tidligere liv.
Et liv jeg har vært nødt til å begrave, fortrenge ble min eneste mulighet.
Min eneste mulighet for å overleve, tre små bokstaver ble mitt nye liv.

Men de dukker stadig opp, minner fra en svunnen tid.
En tid der fremtiden fortsatt var lys, en tid der de enkle ting ble tatt for gitt.
Sammen gikk vi min kjære, drømmene var mange.
Vår vei var så vidt begynt, lykken var stor.

Ved min side sitter en mann, sorgen har nå tatt over.
En sorg som kan sees i to øyne, den kan høres i bristende ord.
“Jeg må vise deg noe kjære”, en stillhet ble plutselig brutt.
Der og da følte jeg det, en sliten kropp gjorde seg klar.

Ved min side satt han, en mann som har fulgt meg gjennom to liv.
En film ble avspilt, fortiden lyste imot meg.
Et lykkelig par kunne sees på en liten skjerm, et kjærestepar i et annet liv.
Igjen kom sorgen til overflaten, hjertet mitt gikk i tusen knas.

Sorgen kom flommende over meg, jeg så hvordan han prøvde.
Prøvde å holde sorgen inne, et lite bitt i underleppa ble et forvarsel.
En tåre ble synlig, det brast for en sorgfull mann.
Ti kniver traff meg i hjertet, sorgen ble for stor.

Jeg klarer ikke lenger, det gjør for vondt.
Bilder fra en svunnen tid river meg opp, en tåre er som en kniv.
Bit for bit ble revet bort, sorgen hadde igjen fått en bit av mitt hjerte.
Fortiden min tilhører et annet liv, og mitt tidligere liv kan sees i mine kjære sine tårer…

Man skulle nesten tro at vi bodde på en plass “der ingen kunne tru at nokon kunne bu”, i hvert fall hvis du spør gubben. At vi bor i et folksomt nabolag tenker ikke gubben på, og at det er jul i tillegg kunne ikke brydd gubben mindre. I dag er det 2 juledag, og hva tror du gubben gjør på?? Jo han sitter i gravemaskinen!!

Ja han satt i gravemaskinen dagen før julaften også, og i dag var det på an igjen! Nei gubben er seg selv lik, han hører ikke på andre enn seg selv på det området. Hjemme satt jeg like rød som Rudolf på julekvelden, igjen fikk gubben sine påfunn blodet mitt til å bruse. Det var like før jeg la ut gravemaskinen for salg, og gubben kunne de få gratis med på kjøpet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi har hatt en rolig og fredelig jul helt frem til i dag, svigermor har stått på kjøkkenet helt siden hun kom, mens svigerfar har inntatt sin vanlige soveposisjon i sofaen. Som tradisjon tro er det sjakk på tv skjermen, og hadde det ikke vært for gubben sin sjenanse på en helligdag så hadde denne dagen også forløpt fredelig for seg.

Minstemann fikk to svære byggesett til jul, et F16 fly i Lego, og et hangarskip med nærmere 2000 plastbrikker. Minstemann selv har slettes ikke vært interessert i å bygge, så i går kveld måtte jeg spørre hvorfor. “Har du ikke tålmodighet til å bygge” spurte jeg en liten gutt som satt ved min side, “bingo” svarte minstemann mens han klappet meg på skulderen, “jeg har ikke tålmodighet til slike ting mamma”. 

Så det er min datter som har bygget mesteparten, og når hun har trengt en pause har gubben tatt over. Flyet tok bare fem timer å bygge, hangarskipet er det verre med. Nå har de holdt på med det i to dager, og det er enda langt fra ferdig. Men det er nå kjekt å se at barna og gubben samles om noe, og selv om minstemann ikke har tålmodighet til å bygge så hjelper han til med og finne brikker.

Jeg nyter hver juledag som om det var min siste, og det er spesielt godt at vi fikk så mye besøk i år. Min datter skal være hjemme helt til 7 januar, og dermed rekker vi å feire bursdagen hennes også før hun drar. Jeg elsker å ikke tenke på klokken for en gangs skyld, bare ta dagene som de kommer og bare være til i øyeblikket. Livet blir ikke bedre enn det…

På lørdag kom svigermor, og det til stor glede for både store og små. Heldigvis var det mørkt når svigermor kom frem, hvorfor spør du kanskje? Men det skal vi komme tilbake til. Med svigermor i hus var alle julegjestene på plass, og for første gang på fem år hadde minstemann fått begge besteforeldrene fra nord hit for å feire jul med han.

Men svigermor hadde knapt nok kommet inn døren her i går før vi fikk enda mer besøk, min tremenning og hennes mann kom på besøk med julegaver til oss. Plutselig var det fullt hus her, og det var så koselig. Vår lille firbeinte venn elsker å få besøk av min tremenning, for han vet at hun alltid har hundegodteri med seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var i går jeg virkelig merket at svigermor hadde kommet på besøk, for der jeg må mase på gubben for å få ting gjort slipper ikke gubben like enkelt unna nå. Svigermor hadde knapt nok stått opp i går når hun begynte å arbeide, og da var det ingen kjøre mor for gubben.

“Bak her tror jeg ikke det har blitt vasket siden du var frisk” sa svigermor til meg når hun holdt på med å vaske ned kjøkkenet. Både jeg og svigermor var lik på det området, når det først skulle vaskes så skulle det gjøres skikkelig! Jeg hadde nemlig støv på hjernen når jeg var frisk, og var det en ting jeg hatet så var det urene overflater og rot.

Akkurat på det området har jeg ikke forandret meg, problemet er bare at nå får jeg ikke gjort noe med det. Jeg må bare stole på at det jeg ber om blir gjort, og da er det veldig frustrerende de gangene jeg oppdager at tingene jeg har bedt om ikke har blitt gjort. Jeg får nemlig ikke gått rundt og se hvordan det ser ut på hvert rom, og med en gubbe som slettes ikke bryr seg om hvordan det ser ut er jeg glad for at jeg har hjelp i ukedagene.

Derfor er det godt at svigermor er kommet, for når hun setter i gang med å vaske vet jeg at det blir rent. Men det beste er at hun setter gubben i sving også, og det kan jeg like. I går kom også farmoren til min eldste sønn på besøk, det var igjen tid for den årlige pepperkake bakingen.

Det har vært en tradisjon siden de eldste barna har vært små, så det er ganske utrolig at vi har klart å holde den vedlike. I morgen er det lille julaften, og da skal vi igjen samles for enda en tradisjon. For hver lille julaften når jeg var frisk disket jeg opp med nydelig kvelds til hele familien, og da spiste vi god mat mens vi så på tv programmet “kvelden før kvelden”.

Nå tar jeg noen dager fri fra bloggen, og derfor vil jeg nå ønske dere alle riktig god jul. Jeg håper dere får en fredfull jul med mange uforglemmelige øyeblikk, og at alle deres ønsker blir oppfylt på julekvelden. Tusen takk til dere trofaste lesere som har fulgt meg i alle år, og takk til dere nye som har kommet til i senere tid. Riktig god jul alle sammen, måtte det bli en strålende jul for oss alle…

Mens gubben har knapt nok tenkt over at julen nærmer seg har jeg “løpt rundt som et tørket slips”. Siden assistentene nå er beina mine så er det strengt tatt de som har tatt seg av løpingen, men at jeg har hatt nok og gjøre er det ingen som helst tvil om. På mange måter føles det ut som om jeg har løpt rundt, for jeg er rimelig svett her jeg sitter.

Det er det samme hvert eneste år, gubben blir like overrasket hver gang han kommer hjem til et pyntet hus. Det virker som han tror at den magiske juleånden har vært her og tryllet, for i følge gubben sitter jeg bare på ræva og slapper av. Du kan jo kanskje tenke deg selv hvordan jeg reagerte når jeg fikk den kommentaren fra gubben, ja for og si det sånn, den reaksjonen egner seg ikke på trykk.

Nei her i huset eksisterer ikke ordet likestilling, det er slettes ikke rart at jeg denger løs på gubben hver natt i drømme. Jeg har handlet inn ALLE julegavene, inkludert de til gubben sin familie. Jeg har organisert pynting av hus både inne og ute, ordnet med pakkekalender til to stykker, og fått noen til å bake julekaker til oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i går trodde jeg kjøret endelig var over, for de siste punktene på listen hadde jeg tenkt å overlate til gubben. Min egen liste hadde vært langt som et vondt år, så jeg syns det var bare rett og rimelig at gubben skulle ta seg av noen få punkter. Men når jeg nevnte det for gubben i går kveld møtte jeg ville protester, at han skulle på kjøpesenteret rett før jul kom ikke på tale!

Så jeg var ikke akkurat blid når jeg våknet i dag tidlig, for alt jeg tenkte på var alt jeg måtte gjøre i dag. Men i dag tror jeg universitet valgte å gripe inn på mine vegne, og det var ikke godt nytt for gubben. For i dag skulle jeg egentlig ha to assistenter på jobb, men i dag tidlig fikk jeg beskjed om at den ene ble forhindret fra å komme på jobb.

Dermed kunne jeg ikke sende ut assistenten som var alene på en lengre shoppingtur, så nå må gubben ta seg av det likevel. Heldigvis er jeg ferdig med pyntingen, det siste ble gjort i går takket være minstemann og svigerfar. Da ble nemlig juletreet pyntet, og det ble så fint. Så nå ser jeg frem til å sende gubben på kjøpesenteret, det skal bli en sann fornøyelse…

PS : I dag begynte juleferien for far og sønn, så nå kan julen bare komme…