Når to stabeiser møtes!

I går dro vi igjen opp på sykehjemmet der min far fremdeles er på opptrening etter lårhalsbruddet han fikk tidligere i år, men i motsetning til tidligere besøk hadde jeg lagt en plan. Jeg visste utmerket godt at min far kom til å bli fly forbanna på meg, men akkurat det brydde jeg meg fint lite om.

Min far er nemlig nå der jeg en gang var når jeg fikk diagnosen, alt av hjelpemidler var bare noe dritt. Der er min far nå, og det er spesielt et hjelpemiddel som gjør min far fly forbanna. For en stund siden fikk min far en rullestol, men den er knapt nok blitt brukt. Jeg skjønner godt at min far hater tanken på å måtte bruke rullestol, samtidig kan rullestolen bidra til at han kan spare litt krefter.

Min far er en stabeis, men det er jaggu jeg også. Hvem som er mest sta av meg og min far er ikke godt å si, men ingen av oss gir oss på tørre møkka. Når vi kom frem til sykehjemmet i går gikk min mor og en liten gutt inn først, når jeg omsider kom meg ut av bilen fikk jeg en sjelden advarsel om hva som ventet meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Både jeg og gubben kvapp når vi hørte et høyt smell borte i gaten, og det var da gubben lurte på om det var far min som hadde funnet frem hagla. Lite ante vi hvilken komikk som ventet oss, men i dag er jeg glad for at jeg trumfet rullestolen i gjennom.

Minstemann fant raskt ut av rullestolen til min far, så han hoppet opp i rullestolen og begynte å kjøre rundt på sykehjemmet. Min mor hadde tydeligvis fortalt min far om datterens plan, og planen min var at vi skulle ta min far med ut i fellesområdet slik at vi kunne sitte der. Det er nemlig begrenset med plass på rommet til far, og siden rullestolen min tar så stor plass tenkte vi at det var bedre plass i fellesområdet.

Problemet var bare at fellesområdet lå helt i andre enden fra der min far har rom, og så langt hadde ikke min far gått under oppholdet. Det var der rullestolen kom inn i bildet, problemet var bare å få overtalt min far til å sette seg i rullestolen. Jeg skjønte at det kom til å bli en umulig oppgave når vi kom inn til min far, for der satt han fly forbanna når vi kom med rullestolen.

Ikke pokker om han skulle sette seg i rullestolen, ikke skulle han ut i fellesområdet heller. Det var da jeg satte foten ned, for jeg visste at min far hadde godt av litt avveksling. Så når min far nektet så nektet jeg også, jeg snudde rullestolen rett om og kjørte tilbake til fellesområdet. Der ble jeg sittende og vente, og det var når jeg satt der at jeg fikk en ide.

Min far er nemlig veldig glad i kaffe, og i fellesområdet sto det både kaffe og te som vi kunne forsyne oss av. Derfor sendte jeg minstemann inn igjen til min far og ba han si at det sto kaffe og ventet på min far, og det funket kan du tro! Vi ble helt sjokkert når min far plutselig kom gående, og jubelen sto i taket når han omsider kom frem til fellesområdet der jeg satt og ventet.

Igjen fikk vi et bevis på hvor mye litt forbannelse kan gjøre med viljestyrken, og det kunne vi takke en rullestol for. Etter noen timer på fellesområdet var det på tide å gå tilbake til rommet, og det var da min far virkelig fikk fart på seg. Han spratt opp fra stolen som en ungfole, og det førte til at min mor ble så forfjamset at hun måtte sette seg ned litt.

Jeg sa til min far i går at nå skulle vi ta med rullestolen hver gang vi kom på besøk, for det var helt tydelig at synet av den gjorde underverker. En ting er i hvert fall sikkert, gjør man min far forbanna nok så klarer han det utroligste, det fikk vi erfare i går…