Måned: desember 2025

Jeg sitter her og tenker på hvor heldig jeg er, for atter en gang får jeg være med på å feire starten på et nytt år. I går bar min mann meg gråtende i seng, igjen føltes livet brutalt. Noen dager er livet med tre små bokstaver blytungt, så tungt at jeg ønsker døden velkommen. Men så kommer det en ny dag, og når de første lysstrålene fyller rommet mitt blir alt det tunge glemt.

Jeg har levd mye lenger enn jeg kunne forestilt meg, og med tanke på alle infeksjoner og andre sykehus innleggelser jeg har hatt i løpet av disse ti årene så skulle jeg egentlig ikke vært her nå. Derfor er jeg ekstra takknemlig på det som nå er årets siste dag, for jeg vet at det er slettes ikke er en selvfølge at jeg sitter her i dag.

I dag bør vi alle reflektere over hvor heldige vi er, for i morgen blir vi alle velsignet med 365 nye blanke ark. Uansett hvor mørkt det ser ut får vi en ny begynnelse til å starte på nytt, så vi må huske på å gripe hver dag som kommer i dette nye året. Livet er altfor kort, og ingen av oss er garantert en ny morgendag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

På tross av egne utfordringer ser jeg frem til et nytt år, og som alltid har jeg kun et ønske for det nye året. Jeg ber hvert år om at det må komme en kur mot ALS, det er mitt eneste ønske. Om så bare en bremsemedisin som er effektiv, for hadde jeg kunne holdt meg stabil slik jeg er nå så hadde livet fremdeles vært godt.

I dag vil jeg bare takke dere som har fulgt meg så langt på denne reisen med tre små bokstaver, takket være dere lesere har jeg fortsatt en stemme. Måtte det nye året bringe med seg god helse og mange fantastiske øyeblikk til dere alle, for det har dere virkelig fortjent. Nå har min flinke assistent dullet meg opp, så nå er jeg klar for det nye året…

Riktig godt nytt år til dere alle 🌟🌟

For ni år siden giftet vi oss i hu og hast, for etter jeg fikk diagnosen gikk det fort nedover med meg. Ja det gikk så fort at hodet ikke klarte å henge med, og det var en stund der jeg trodde legen skulle få  rett i sin ALS prognose. Jeg kunne høre ordene hans i hodet, “to til fem år” sa legen til meg den dagen diagnosen var et faktum, og de ordene hang over meg som en mørk sky den første tiden.

En stund etter vi hadde giftet oss ble jeg syk og innlagt på sykehus for første gang, og det var da jeg måtte ta av meg gifteringen. Men det var ikke lett å få av meg ringen, for fingrene mine hadde hovnet sånn opp. Det var en stor sorg når jeg innså at jeg ikke kunne bruke gifteringen lenger, og helt siden den dagen har den ligget i en skuff på badet.

Jeg har prøvd å finne på andre løsninger  med gifteringen, som å bruke den som smykke i stedet for og ha den på fingeren. Men det er så lett for at smykket henger seg fast under forflytning, så det ga jeg opp etter første forsøk. Jeg har også vurdert å få gullsmeden til å lage ringen om til en åpen giftering, for på den måten kunne jeg selv utvide ringen etter behov.

Men etter hvert som årene har gått har ringen blitt mer og mer glemt, men i dag ba jeg assistentene lete etter hårpynt til i morgen, og da dukket gifteringen opp. Håpefull ba jeg den ene assistenten prøve den på fingeren min, og til min store glede gled den rett på. Etter ni år uten har den nå kommet på igjen,  og jeg var snar med å vise det til min mann i dag når han sto opp.

Han ble like glad som meg når han så gifteringen på fingeren min, og det hele ble et rørende øyeblikk. I ni år har jeg følt på at noe har manglet, men i dag falt alle brikker på plass. Ute har kong vinter meldt sin ankomst med det hvite teppet, men inne blomstrer kjærligheten som aldri før…

I går skjedde det igjen, fortiden kom opp.
En fortid i et annet liv, vårt tidligere liv.
Et liv jeg har vært nødt til å begrave, fortrenge ble min eneste mulighet.
Min eneste mulighet for å overleve, tre små bokstaver ble mitt nye liv.

Men de dukker stadig opp, minner fra en svunnen tid.
En tid der fremtiden fortsatt var lys, en tid der de enkle ting ble tatt for gitt.
Sammen gikk vi min kjære, drømmene var mange.
Vår vei var så vidt begynt, lykken var stor.

Ved min side sitter en mann, sorgen har nå tatt over.
En sorg som kan sees i to øyne, den kan høres i bristende ord.
“Jeg må vise deg noe kjære”, en stillhet ble plutselig brutt.
Der og da følte jeg det, en sliten kropp gjorde seg klar.

Ved min side satt han, en mann som har fulgt meg gjennom to liv.
En film ble avspilt, fortiden lyste imot meg.
Et lykkelig par kunne sees på en liten skjerm, et kjærestepar i et annet liv.
Igjen kom sorgen til overflaten, hjertet mitt gikk i tusen knas.

Sorgen kom flommende over meg, jeg så hvordan han prøvde.
Prøvde å holde sorgen inne, et lite bitt i underleppa ble et forvarsel.
En tåre ble synlig, det brast for en sorgfull mann.
Ti kniver traff meg i hjertet, sorgen ble for stor.

Jeg klarer ikke lenger, det gjør for vondt.
Bilder fra en svunnen tid river meg opp, en tåre er som en kniv.
Bit for bit ble revet bort, sorgen hadde igjen fått en bit av mitt hjerte.
Fortiden min tilhører et annet liv, og mitt tidligere liv kan sees i mine kjære sine tårer…

Man skulle nesten tro at vi bodde på en plass “der ingen kunne tru at nokon kunne bu”, i hvert fall hvis du spør gubben. At vi bor i et folksomt nabolag tenker ikke gubben på, og at det er jul i tillegg kunne ikke brydd gubben mindre. I dag er det 2 juledag, og hva tror du gubben gjør på?? Jo han sitter i gravemaskinen!!

Ja han satt i gravemaskinen dagen før julaften også, og i dag var det på an igjen! Nei gubben er seg selv lik, han hører ikke på andre enn seg selv på det området. Hjemme satt jeg like rød som Rudolf på julekvelden, igjen fikk gubben sine påfunn blodet mitt til å bruse. Det var like før jeg la ut gravemaskinen for salg, og gubben kunne de få gratis med på kjøpet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har hatt en rolig og fredelig jul helt frem til i dag, svigermor har stått på kjøkkenet helt siden hun kom, mens svigerfar har inntatt sin vanlige soveposisjon i sofaen. Som tradisjon tro er det sjakk på tv skjermen, og hadde det ikke vært for gubben sin sjenanse på en helligdag så hadde denne dagen også forløpt fredelig for seg.

Minstemann fikk to svære byggesett til jul, et F16 fly i Lego, og et hangarskip med nærmere 2000 plastbrikker. Minstemann selv har slettes ikke vært interessert i å bygge, så i går kveld måtte jeg spørre hvorfor. “Har du ikke tålmodighet til å bygge” spurte jeg en liten gutt som satt ved min side, “bingo” svarte minstemann mens han klappet meg på skulderen, “jeg har ikke tålmodighet til slike ting mamma”. 

Så det er min datter som har bygget mesteparten, og når hun har trengt en pause har gubben tatt over. Flyet tok bare fem timer å bygge, hangarskipet er det verre med. Nå har de holdt på med det i to dager, og det er enda langt fra ferdig. Men det er nå kjekt å se at barna og gubben samles om noe, og selv om minstemann ikke har tålmodighet til å bygge så hjelper han til med og finne brikker.

Jeg nyter hver juledag som om det var min siste, og det er spesielt godt at vi fikk så mye besøk i år. Min datter skal være hjemme helt til 7 januar, og dermed rekker vi å feire bursdagen hennes også før hun drar. Jeg elsker å ikke tenke på klokken for en gangs skyld, bare ta dagene som de kommer og bare være til i øyeblikket. Livet blir ikke bedre enn det…

På lørdag kom svigermor, og det til stor glede for både store og små. Heldigvis var det mørkt når svigermor kom frem, hvorfor spør du kanskje? Men det skal vi komme tilbake til. Med svigermor i hus var alle julegjestene på plass, og for første gang på fem år hadde minstemann fått begge besteforeldrene fra nord hit for å feire jul med han.

Men svigermor hadde knapt nok kommet inn døren her i går før vi fikk enda mer besøk, min tremenning og hennes mann kom på besøk med julegaver til oss. Plutselig var det fullt hus her, og det var så koselig. Vår lille firbeinte venn elsker å få besøk av min tremenning, for han vet at hun alltid har hundegodteri med seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var i går jeg virkelig merket at svigermor hadde kommet på besøk, for der jeg må mase på gubben for å få ting gjort slipper ikke gubben like enkelt unna nå. Svigermor hadde knapt nok stått opp i går når hun begynte å arbeide, og da var det ingen kjøre mor for gubben.

“Bak her tror jeg ikke det har blitt vasket siden du var frisk” sa svigermor til meg når hun holdt på med å vaske ned kjøkkenet. Både jeg og svigermor var lik på det området, når det først skulle vaskes så skulle det gjøres skikkelig! Jeg hadde nemlig støv på hjernen når jeg var frisk, og var det en ting jeg hatet så var det urene overflater og rot.

Akkurat på det området har jeg ikke forandret meg, problemet er bare at nå får jeg ikke gjort noe med det. Jeg må bare stole på at det jeg ber om blir gjort, og da er det veldig frustrerende de gangene jeg oppdager at tingene jeg har bedt om ikke har blitt gjort. Jeg får nemlig ikke gått rundt og se hvordan det ser ut på hvert rom, og med en gubbe som slettes ikke bryr seg om hvordan det ser ut er jeg glad for at jeg har hjelp i ukedagene.

Derfor er det godt at svigermor er kommet, for når hun setter i gang med å vaske vet jeg at det blir rent. Men det beste er at hun setter gubben i sving også, og det kan jeg like. I går kom også farmoren til min eldste sønn på besøk, det var igjen tid for den årlige pepperkake bakingen.

Det har vært en tradisjon siden de eldste barna har vært små, så det er ganske utrolig at vi har klart å holde den vedlike. I morgen er det lille julaften, og da skal vi igjen samles for enda en tradisjon. For hver lille julaften når jeg var frisk disket jeg opp med nydelig kvelds til hele familien, og da spiste vi god mat mens vi så på tv programmet “kvelden før kvelden”.

Nå tar jeg noen dager fri fra bloggen, og derfor vil jeg nå ønske dere alle riktig god jul. Jeg håper dere får en fredfull jul med mange uforglemmelige øyeblikk, og at alle deres ønsker blir oppfylt på julekvelden. Tusen takk til dere trofaste lesere som har fulgt meg i alle år, og takk til dere nye som har kommet til i senere tid. Riktig god jul alle sammen, måtte det bli en strålende jul for oss alle…

Mens gubben har knapt nok tenkt over at julen nærmer seg har jeg “løpt rundt som et tørket slips”. Siden assistentene nå er beina mine så er det strengt tatt de som har tatt seg av løpingen, men at jeg har hatt nok og gjøre er det ingen som helst tvil om. På mange måter føles det ut som om jeg har løpt rundt, for jeg er rimelig svett her jeg sitter.

Det er det samme hvert eneste år, gubben blir like overrasket hver gang han kommer hjem til et pyntet hus. Det virker som han tror at den magiske juleånden har vært her og tryllet, for i følge gubben sitter jeg bare på ræva og slapper av. Du kan jo kanskje tenke deg selv hvordan jeg reagerte når jeg fikk den kommentaren fra gubben, ja for og si det sånn, den reaksjonen egner seg ikke på trykk.

Nei her i huset eksisterer ikke ordet likestilling, det er slettes ikke rart at jeg denger løs på gubben hver natt i drømme. Jeg har handlet inn ALLE julegavene, inkludert de til gubben sin familie. Jeg har organisert pynting av hus både inne og ute, ordnet med pakkekalender til to stykker, og fått noen til å bake julekaker til oss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i går trodde jeg kjøret endelig var over, for de siste punktene på listen hadde jeg tenkt å overlate til gubben. Min egen liste hadde vært langt som et vondt år, så jeg syns det var bare rett og rimelig at gubben skulle ta seg av noen få punkter. Men når jeg nevnte det for gubben i går kveld møtte jeg ville protester, at han skulle på kjøpesenteret rett før jul kom ikke på tale!

Så jeg var ikke akkurat blid når jeg våknet i dag tidlig, for alt jeg tenkte på var alt jeg måtte gjøre i dag. Men i dag tror jeg universitet valgte å gripe inn på mine vegne, og det var ikke godt nytt for gubben. For i dag skulle jeg egentlig ha to assistenter på jobb, men i dag tidlig fikk jeg beskjed om at den ene ble forhindret fra å komme på jobb.

Dermed kunne jeg ikke sende ut assistenten som var alene på en lengre shoppingtur, så nå må gubben ta seg av det likevel. Heldigvis er jeg ferdig med pyntingen, det siste ble gjort i går takket være minstemann og svigerfar. Da ble nemlig juletreet pyntet, og det ble så fint. Så nå ser jeg frem til å sende gubben på kjøpesenteret, det skal bli en sann fornøyelse…

PS : I dag begynte juleferien for far og sønn, så nå kan julen bare komme… 

Hver eneste ukedag ligger jeg i sengen og vokter, og selv om jeg fysisk ikke kan gjøre noe så er jeg ikke hjelpeløs. Det jeg ligger og vokter over er en liten gutt, han vil nemlig ikke stå opp! Det er ingenting som er mer frustrerende enn å ligge fastbundet til sengen og sende meldinger til en liten gutt som bare overser meldingene mine, og det er da jeg kjenner at de grå hårene vokser ut av skallen min!

Det er ingen tvil om at minstemann nærmer seg puberteten, og siden det er jeg som er den litt strenge forelderen er det jeg som får det. Han prøver å lure meg hver dag, men han undervurder sansene mine. For etter at kroppen begynte å svikte ble alle andre sanser forsterket, og nå hører jeg på fottrinnene hvem som beveger seg i huset.

Så når minstemann sendte meg melding og sa at han var kommet ned visste jeg at han fremdeles var oppe, for jeg hadde ikke hørt skrittene hans i trappa. Så jeg skrev tilbake: “Nei det er du ikke, du sitter på do og ser på mobilen”. Hver dag prøver han og lure meg, men hver dag gjennomskuer jeg han. “Har du skjult kamera oppe mamma” spurte minstemann når han kom hjem fra skolen i dag, han kunne ikke forstå hvordan jeg kunne vite hvor han var til enhver tid.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det var når minsten dro på skolen i dag tidlig at det plutselig slo meg, det var jo onsdag i dag! Hver onsdag har nemlig minstemann gym på skolen, men jeg hadde ikke sett at gubben hadde gjort klar gymbagen dagen før. Lettere stresset sendte jeg melding til gubben som var på jobb, og da fikk jeg dessverre bekreftet mine mistanker, gubben hadde glemt det igjen!

Så fra sengen måtte jeg igjen begynne organiseringen tidlig, for jeg visste at minstemann ville få anmerkning hvis han ikke hadde med seg gym tøy. Jeg sendte melding til assistentene mine om at de måtte pakke ned gym klær og kjøre bort på skolen med det, gubben skal være glad for at han fremdeles har en kjerring som følger med.

Likevel burde jeg visst at gubben sin forglemmelse kom atter en gang til å slå tilbake på meg, for slik er det hver gang gubben tabber seg litt ut. Jeg og en av assistentene hadde nemlig hengt et svært ark opp på kjøleskapet for noen uker siden, og det med følgende tekst: “Husk gym tøy hver onsdag”. 

Så når gubben kom hjem fra jobb i ettermiddag fikk jeg passet påskrevet, og igjen var det min feil. “Når du velger å ta ned arket på kjøleskapet for å rydde til jul så kan du takke deg selv, ikke rart jeg glemte å pakke gymbagen i går” sa gubben med hovmodig stemme, og igjen kunne jeg konstatere at livet med gubben bare blir bedre og bedre…

PS : Nå skal jeg få assistentene til å legge inn alarm/påminnelse om gym tøy på mobilen til gubben, og jeg skal be de velge den verste alarm tonen de kan finne!

I går fikk jeg en skikkelig overraskelse, ja og den overraskelsen ga meg en følelse av dejavu. For denne uken skulle julegjestene komme, svigerfar skulle komme i går og min datter skulle opprinnelig komme i morgen. Men det var der overraskelsen kom inn, for uten at jeg visste det hadde min datter klart å bytte flybillett.

Jeg fikk helt sjokk når hun plutselig sto her i stuen i går, jeg trodde ikke mine egne øyne når hun kom inn i stuen. Snakk om å få en gledelig overraskelse på en mandag, og min datter var like glad som meg over å komme hjem. For hun var temmelig sliten der hun sto, fem eksamener på under en måned hadde tært på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men jeg kunne ikke vært mer stolt av henne, det har blitt veldig tydelig at hun har valgt rett utdannelse. Min datter skal studere økonomi og administrasjon i fem år i Bodø, og så langt har hun bare fått A og B på alle eksamener. Når min datter kom overraskende hjem før tiden kom minnene fra fortiden flommende over meg, for når jeg bodde i Vardø gjorde jeg akkurat det samme med min mor.

I all hemmelighet bestilte jeg flybillett fra Vardø til Bergen en tidlig vår, og planen var å overraske mine foreldre. Jeg fikk min lillebror til å hente meg på flyplassen, og når jeg sto utenfor døren til mine foreldre ringte jeg min mor. “Hei mamma, så fine tulipaner du har utenfor huset” sa jeg, det ble helt stille et øyeblikk og så hørte jeg min mor viske til min far at han måtte gå ut og se.

Så når min datter kom hjem i går kom de minnene for fullt tilbake, gode minner og tenke tilbake på. Men i går skjedde alt på samme tid, for min datter hadde knapt nok kommet innenfor døren her når vi måtte dra. Det skulle nemlig være juleavslutning på skolen til minstemann i går, og det kolliderte med landingen til svigerfar.

Dermed fikk min eldste sønn virkelig kjørt seg i går, for han måtte først hente min datter på flyplassen, og han hadde knapt nok rukket å levere henne før han igjen måtte snu for å hente svigerfar. Takk og lov for min eldste sønn i går, kabalen hadde aldri gått opp uten han.

Juleavslutningen på skolen traff meg midt i hjertet i går, og igjen måtte jeg virkelig jobbe for å holde tårene tilbake. Man skulle nesten tro at juleavslutningen var skrevet til meg, for dere vet vel hvor glad jeg er i fugler? Elevene hadde nemlig laget et fugleskuespill, og de var så flinke alle sammen.

Men når alle elevene fikk utdelt hvert sitt julehjerte ante jeg at noe skulle skje, og når de begynte å synge sangen over her kjente jeg klumpen i halsen. Med en gang sangen var over kom min lille gutt løpende for å gi meg julehjertet sitt, og da kjente jeg tårene kom. Jeg er så takknemlig for at jeg igjen har fått muligheten til å være med min lille gutt på skoleavslutning, og når jeg ser hvor mye det betyr for han også at jeg er der blir jeg varm om hjertet…

I går bråvåknet jeg igjen av en velkjent buldring i trappa, og hadde jeg ikke vist bedre så skulle man tro at det var ti ville hester på vei ned i full galopp. Skyvedører min gikk igjen opp med et smell, og i døren sto selveste nissefar i huset. Jeg visste godt hva jeg hadde i vente, for i går hadde vi planlagt å dra på tur.

Som vanlig hadde gubben det travelt, spesielt nå som den nye bilen var kommet på plass. Gubben har forelsket seg helt i min nye bil, så på det området har jeg ingenting å stille opp med. Jeg ba en stille bønn til høyere makter når gubben kom inn i rommet, men når putene begynte å fly gjennom luften skjønte jeg at her var det ingen vits i og be til høyere makter om nåde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Gubben adlyder nemlig aldri noen andre enn seg selv, spesielt ikke når han har bestemt seg. Dynen ble revet av like fort som plaster på et sår, kun i ført Evas drakt lå jeg og kjente på kuldegufset som tok over kroppen min. Hver gang jeg skal på tur med gubben tror jeg gubben har blitt forvandlet til en tryllekunstner, for morgenstellet går så fort unna at jeg ikke får med meg halvparten.

Grunnen til at vi skulle på tur i går var min gode venninne, jeg måtte selvfølgelig levere julegave. Hun bor på Voss, og det er en 88 km lang kjøretur fra oss. Endelig skulle gubben få testet den nye bilen min skikkelig, og det var grunnen til at han hadde det særdeles travelt i går.

Gjestfriheten var som alltid stor når vi kom frem til en venninne, og det var ikke måte på hvor mye hun disket opp med. Vi fikk servert risengrynsgrøt med spekemat til, og julekaker og hjemmelaget julebrød ble også satt frem. Som om ikke det var nok hadde min venninne også ordnet med premie til den som fikk mandel i grøten, en pose med stratos sjokolade ble satt frem på bordet.

Både far og sønn siklet over sjokolade premien, men det var til slutt en liten gutt som kunne juble høyt når han fant mandelen i sin egen skål. Spekematen fikk også fart på seg i hendene på en liten gutt, mår pølsene ble raskt spist opp ene alene av minstemann.

Vi fikk noen fine timer på Voss, og det var blitt mørkt ute når vi startet på hjemturen. Jeg har aldri likt den kjøreturen til Voss, den er så forferdelig langdryg. Men for første gang gikk det virkelig unna i går, det hjalp virkelig på at vi nå hadde en bil med skikkelig motorkraft til å kunne ta forbikjøringer. Nå sitter jeg her fylt med takknemlighet over at jeg har fått ny bil, og jeg gleder meg allerede til neste kjøretur…

PS : Nå gleder jeg meg til håndball finalen i kveld, måtte bare Norge vinne!!

I går oppsto det kaos stemning i huset, og grunnen var julelysene mine. Hvert år før jul bruker jeg og assistentene mye tid på å pynte til jul, og det gleder både ute og inne. Ute er det lys som gjelder, for nå som det er så mørkt ute gjør det mye med stemningen med litt ekstra lys.

Vi har lys rundt hele huset, ja det sier litt når bare rekkverket på verandaen måler 17 meter! I tillegg har vi lys fremfor huset og i flaggstangen, med andre ord så blir det noen meter med lys! Men i går skjedde det noe svært mystisk, noe som verken jeg og assistentene skjønte noe av.

Det startet når assistenten kom heim fra butikken, for da ble hun oppmerksom på at noen av lyslenkene ute hadde sluttet å lyse. Det merkelige var at det gjaldt bare halvparten av julelysene ute, det som var i flaggstangen, og de som hang på rekkverket med ytterdøren.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Min første tanke var at en sikring hadde gått, så jeg sendte assistenten opp i sikringsskapet for å sjekke. Men der var alt i orden, og da ble plutselig gode råd dyre. Jeg vridde hodet mitt der jeg satt, prøvde hardt og tenke på hva det kunne være. Plutselig datt det ned i hodet på meg, og i det øyeblikket trodde jeg at jeg funnet løsningen.

For kunne det være at den ene hovedsikringen hadde gått? Det hadde nemlig skjedd før for mange år siden, og siden vi har sånne hovedsikringer av den gamle typen sendte jeg igjen assistenten opp for å sjekke. Både jeg og assistenten var skråsikker på at vi hadde funnet løsningen, problemet var bare at vi ikke hadde nye sikringer liggende.

Heldigvis hadde jeg to assistenter på jobb, så i hu og hast ble den andre assistenten sendt ut for å kjøpe nye sikringer. Hjemme satt jeg og ventet i spenning, for uten julelys ute kom det til å bli en trist julefeiring. Så når assistenten omsider kom tilbake med nye sikringer lukket jeg øynene og sa stille inni meg : “La det bli lys“!

Dessverre for meg ble det ikke lys, kanskje det var litt hovmodig av meg og tro at jeg hadde slike evner. Jeg kjente hvordan stresset tok meg, tanken på at vi måtte tilkalle en elektriker før jul ga meg frysninger på ryggen.

Gubben kom helt uvitende hjem fra jobb, og det første han lurte på var hva vi hadde holdt på med. Jeg kjente hvordan raseriet grep meg over antydningen hans, og igjen var det like før jeg ba om skilsmisse! Etter en delvis forklaring og en kraftig overhaling  begynte gubben å lete etter feilen, og like etter lyste det opp ute.

Jeg skjønte ingenting der jeg satt med måpende munn i stolen, her hadde jeg holdt på hele dagen med de forbanna julelysene og så tok det gubben fem minutter for å finne feilen?? Det viste seg at nattevakten hadde tatt av feil bryter når hun skulle ta av taklampen i gangen, og dermed ble det mørkt ute!

Snakk om og stresse unødvendig, det hadde ikke slått meg at lysbryteren var av! Men det kom ikke akkurat som en overraskelse akkurat, for jeg har overtent meg gjennom hele livet. Jeg har aldri vært så irritert og glad på samme tid, irritert på gubben som hadde løst gåten på fem minutter, og glad for at jeg ikke hadde bestilt elektriker for å finne ut av min egen dumskap…