Den nye bilen min er veldig avansert, med sensorer over alt skal det mye til for å klare og bulke bilen. Ligger man for nærme midtrabatten når man kjører tar bilen over og vrir rattet, det samme skjer når du ligger for nærme andre biler eller gjenstander som kan føre til kollisjon. Da hogger bilen inn bremsen og det blir bråstopp.
Selv har jeg aldri opplevd en bråstopp med bilen min, men ut i fra erfaringene gubben har hatt skjønte jeg at det var krefter involvert. Gubben kom likblek inn her en ettermiddag, og igjen lurte jeg på hva som hadde skjedd. Som vanlig når gubben kom hjem fra jobb skulle han rygge opp til huset, men det han ikke tenkte på var at det var min bil han kjørte denne dagen.
Med tunet fullt av biler og grave utstyr rygget gubben i relativ høy hastighet opp tunet her, og det var da det skjedde! Bilen min oppfattet at her var det fare på ferde og trykte inn bremsen med full kraft, ifølge gubben selv så hadde han ligget klistret opp i frontruten hadde det ikke vært for bilbeltet. Alt jeg tenkte var “helt sikkert” når gubben fortalte om opplevelsen sin, for er det en ting gubben er kjent for så er det å overdrive.
I går skulle vi igjen opp på tomten til min nest eldste sønn for å arbeide, og vi hadde knapt nok startet når det skjedde. Vi hadde en bil fremfor oss når vi nærmet oss lyskrysset borti veien her, og når vi nærmet oss var lyset i ferd med å gå fra grønt til rødt. Bilen fremfor oss ga gass og det samme gjorde gubben, håpet var at begge bilene skulle komme seg ut før lyset var blitt rødt.
Men rett før lyskrysset ombestemte bilføreren fremfor oss seg, han bremset for å så gi gass igjen ut av krysset. Det ga konsekvenser for oss som kom bak, for når bilen fremfor oss plutselig bremset lå vi ganske nær. Det var da jeg virkelig fikk erfare den samme opplevelsen som gubben hadde hatt ved tidligere anledninger, bilen tok igjen over bremsen og vi fikk en kraftig bråstopp!
Jeg ble kastet fremover i rullestolen, og den svake nakken min fikk seg en trøkk. Normalt sett bruker jeg å sitte med nakkepute når jeg er på litt lengre turer med bil, men akkurat i går hadde jeg den selvfølgelig ikke på. Snakk om krefter, og resten av dagen ble jeg sittende med kraftig hodepine og stiv nakke.
En ting er i hvert fall sikkert, for første gang fikk jeg erfare selv at gubben ikke hadde overdrevet. Fremdeles er jeg stiv i nakken, og nå skal vi snart ut og kjøre igjen. Men i dag er jeg mer forberedt enn i går, nakkeputen er på og gubben har fått streng beskjed om å ta det med ro. Noen ganger glemmer gubben at det er en handicap bil han kjører, man skulle nærmest tro han kjørte rally enkelte ganger…
