Jeg la meg i ren latterkrampe i går , tanken på gubbens nye bekjentskap fikk rullegardinen til å gå ned. Argumentene fra gubben om at vi burde melde oss inn i Jehovas vitner var mange , spørsmålet var bare om vi hadde råd til det. Jeg syns faktisk synd på den stakkars mannen som ringte til min mann i går , for det var nok ikke helt den samtalen han hadde sett for seg når han slo gubben sitt nummer. Alt fra avskriving på skatten til dugnadsarbeid ble tatt opp , alt dreide seg om hva gubben kunne få ut av dette nye medlemsskapet. Men etter en samtale ved sengekanten i går kveld fant vi begge ut at dette ble litt for kostbart , vi fikk heller prøve å tigge oss inn gjennom himmelportens dører.
Vi har hatt nok av dårlige erfaringer med håndverkere tidligere , så nå tror jeg det er best vi tar oss av renoveringen selv fremover. Dessuten er det jo selve kvinnedagen idag , og selv gubben vet at det er kun en kvinne i dette huset som har det siste ordet i slike saker. Så idag vil jeg bare gratulere alle fantastiske kvinner der ute , og hedre alle de som har banet vei oss opp igjennom tiden. Mitt håp er at alle kvinner ser selv hvor fantastiske de er , og at vi slutter med å konkurrere mot hverandre. For vi er sterkere sammen , vi bør heller heie hverandre frem. Vi bør alle reise oss opp og klappe for de som tør å stikke hodet frem , for de som tør å gå sin egen vei. Så igjen gratulerer med dagen til alle dere fantastiske kvinner , la oss holde sammen og bane flere veier for de som kommer etter oss.
Dagen i dag har vært rolig for meg , faktisk har jeg sittet og irritert meg over alt jeg ikke får gjort lenger. Egentlig burde jeg bare holdt meg inne i min lille stue , for hver gang jeg blir flyttet rundt i huset blir jeg bare frustrert. All skiten bare lyser imot meg , og det er tydeligvis bare meg som ser det. Med fortvilte øyne kikket jeg opp på gubben i går , han som knapt nok har rørt en vaskefille de siste årene. Uansett hvor mange detaljerte lister jeg lager så blir det ikke vasket verken på lister , dører eller pynteting , og for å ikke snakke om vegger og tak. Derfor tok jeg et valg i går , denne våren skal et vaskebyrå inn i dette huset.
Men en ting fikk jeg i det minste gjort i dag , det var på høy tid med nok en opprydning i klesskapet mitt. For det er nemlig en annen ting jeg har irritert meg over , jeg vet jo knapt hva jeg har lenger. Og hver gang jeg ber om det jeg vet jeg har så er det borte , jeg skjønner ikke hvor klærne mine har tatt veien.
Akkurat det spørsmålet fikk jeg svar på idag , det ble tydelig at ikke alle vet hvor klærne mine skal være. Så det gjorde godt med en aldri så liten opprydning , nå vet jeg i det minste hva jeg har. Nå gjenstår det bare å begynne på nytt i gangen , og når den er ferdig så skal jeg jaggu begynne jakten på et vaskebyrå , for nå skal dette huset skrubbes engang for alle…
