Jeg følte meg slettes ikke i form i dag når jeg våknet , men den formen min har levd sitt eget liv i det siste. Jeg tror rett og slett at jeg er utslitt , jeg føler jeg ikke har noe mer å gi. Likevel måtte jeg bare ta meg sammen , jeg hadde ikke tenkt å være årsaken til at andre fikk dagen sin ødelagt. Så det var bare å tvinge seg opp i dag og , men jeg kjente på meg at dette kom til å bli en dag full av følelser.
Noen ganger føler jeg meg som en gammel dame , jeg husker at jeg som liten aldri skjønte hvorfor min bestemor alltid ble så følelsesberørt når barn og barnebarn hadde bursdag. Men her sitter jeg altså , som et følelsesmessig vrak må jeg bare innse at jeg er blitt som min bestemor. Jeg kan nesten ikke fatte at tre av barna mine nå er voksne , det føles godt og vemodig på samme tid. Men det verste er at jeg ikke kan ordne til lenger på sånne dager , det skjærer meg i hjertet hver gang jeg må be andre ordne.
Så som alltid måtte min datter ordne i går kveld , for selvfølgelig måtte bursdagsbarnet få en liten overraskelse når han sto opp. Derfor ble det bakt både muffins og handlet inn gave i går , og når mørket hadde lagt seg så snek min datter seg lydløst opp trappa. Et serveringsbrett ble satt utenfor døren til gutten , et brett som inneholdt det meste for en god start på dagen.
Den helt store feiringen ble det ikke , vi har nemlig en plan om å feire skikkelig på lørdag. Da blir det et aldri så lite selskap med besteforeldrene , noe mer enn det tar vi ikke sjansen på. Guri hvor jeg lengter etter den tiden da vi kunne samle hele familien på dager som denne , jeg håper virkelig vi klarer å utrydde dette viruset før jeg må legge inn årene , jeg trenger en skikkelig festlig kveld. Jeg er fortsatt irritert over at 40 års dagen min aldri ble feiret , det eneste jeg ønsker er en skikkelig feiring av livet mitt før jeg dør.
Nevnte jeg at dette har vært en følelsesrik dag?? Her sitter jeg som en bestemor og sipper over fortiden , og jeg har ikke blitt bestemor enda engang! Det for jeg vel heller aldri oppleve , de er ikke like tidlig ute som det jeg var kan du si. Nei de er mye mer fornuftige enn det jeg var som ung , min ungdomstid er jo rene hippietiden i forhold. Selv om jeg ikke angrer på valgene mine så er jeg glad de venter , jeg er glad de lever livet mens de kan. Så nå skal jeg trykke innpå en muffins eller to , og nyte resten av kvelden , håper det gjelder for dere også….
Fineste Vivian.❤