Jeg fikk sjokk når jeg våknet i dag , det knaket i hele huset når jeg sto opp. Aldri har jeg angret mer på min egen uttalelse som idag , jeg er sikker på at jeg hørte de hvite snøfnuggene rope “æddabædda” i det de danset rundt hushjørnet vårt. Våren er slettes ikke nærmere , og igjen skylder jeg på Reinen. Jeg har nemlig vage minner om at jeg skrev om dette i fjor også , om sein kalving og kong vinter. Når jeg flyttet til Finnmark så fikk jeg nemlig høre at Reinen måtte kalve først før våren kunne komme , om det gjelder hele landet er litt uvisst , men man kan virkelig begynne å lure.
For idag sto jeg opp til full storm , og som om ikke det var nok så dalte snøfnuggene ned mot bakken. En stor kontrast fra igår med andre ord , derfor angrer jeg litt på at jeg ikke banket i bordet igår når jeg skrev at våren aldri har vært nærmere. Jeg tror jeg aldri har lengtet mer etter våren enn det jeg gjør i år , men det tror jeg gjelder for oss alle.
Likevel er det ekstra godt å være inne på slike dager , krype under pleddet og bare høre på vinden ule utenfor. Selskap har jeg jo også , en liten tass ligger hele dagen og vokter på beina til mor. Han lever i det minste opp til navnet sitt , han er som en liten løve som stadig er på jakt. Men jeg fårstår ikke helt hvorfor de beina mine er så intressante , ingen andre enn han skal få røre mine bein. I dag fikk assistenten høre det under forflyttningen , mine bein var bare hans!
I dag fikk jeg også en overraskelse i posten , ja jeg visste om at den kom men jeg visste ikke hva den inneholdt. En venninne av meg er så flink og hekle , og jeg er så heldig som har fått så mye fint av hun de siste årene. Så jeg hadde en mistanke om at hun igjen hadde vært kreativ , og det fikk jeg svaret på idag. Men jeg måtte vente med å åpne til en liten gutt hadde kommet hjem , for pakken var nemlig til oss begge.
De siste månedene har en liten gutt begynt med noe nytt , og det har jeg kun meg selv å takke for. Jeg elsker nemlig å overraske han litt , gi han en liten glede med jevne mellomrom. Han har jo sin egen postkasse på rommet sitt , og der dukker det opp små ting fra tid til annen. Derfor kommer han løpende inn her hver dag når han kommer fra barnehagen , og det første han spør om er “har du noe til meg mamma?”
Som oftest blir svaret nei uten at han bryr seg så mye om det , men desto gladere blir han de dagene han faktisk får ja. Og i dag fikk han ja , men denne gangen var det ikke fra meg. En liten pakke lå og ventet på han , aldri har jeg sett en norgespakke bli åpnet raskere. To bamser ble plukket frem til stor glede for en liten gutt , han klemte begge to tett inntil seg. Men når jeg fortalte at den ene egentlig var til meg ble tonen en helt annen , det ville han ikke høre snakk om. De bamsene var hans , de skulle bo på rommet til en liten gutt.
Men når han skulle legge seg så hadde han kommet på bedre tanker , og igjen smeltet mammahjerte mitt. En liten gutt kom ut fra badet med to bamser i hendene , stoppet fremfor meg og så på meg med et lite smil.
“Mamma du skal få låne en i natt , så kan han passe på deg når jeg sover.”
Lykkelig gikk han til sengs , og tilbake satt jeg med et varmt hjerte. Så takk til deg Veronica for gaven du tok deg tid til å lage til oss , den var med på å gi meg et magisk øyeblikk idag…
For ein hærlig gut
Verdens beste 💖
Åååh Herremin så fint ♥️
Ja han er så fin den gutten 💜
❤❤❤❤❤