Takk Marte…

Noen ganger skaper tilfeldigheter forandring, og det er nettopp det jeg sitter og håper på nå.
For som dere vet så fikk vi en telefon før sommeren som fikk luften til å gå ut av oss alle, og i fortvilelse skrev jeg et innlegg om at våre rettigheter nå ville bli tatt i fra oss.
Takket være dere ble dette innlegget delt mange ganger, og til slutt ble en dame som heter Marte tipset om innlegget.

Det viste seg at Marte var en engasjert politiker fra FRP som jobber i Bergen, faktisk så sitter hun i bystyret her hvor hun jobber med ulike helsesaker.
Denne flotte damen ble så rystet over den behandlingen vi hadde fått at hun sendte meg en mail, og i den mailen tilbydde hun seg å hjelpe til med å løfte saken vår til et høyere nivå.

Jeg må innrømme at tårene mine kom når jeg leste mailen hennes, for dette var akkurat det vi trengte.
Gjennom ferien har vi hatt tett dialog, og vi avtalte at vi skulle møtes når vi kom hjem fra ferien.
Så når vedtaket kom rett etter at vi kom hjem var jeg snar med å kontakte henne, jeg ville gjerne at hun skulle få en anledning til å sette seg inn i saken.

Jeg sendte derfor over alt jeg hadde i helgen, og vi avtalte at hun skulle komme hjem til oss mandagen denne uken.
Så at denne mandagen ble spennende er ingen overdrivelse, først var det skolestart for en liten gutt og så var det rett hjem til et møte.
Men for et fantastisk møte det ble, for en flott dame som kom på besøk.
Normalt sett er jeg alltid litt nervøs for å møte fremmede, spesielt etter jeg fikk dårligere stemmefunksjon.

Men i hennes nærvær slappet jeg helt av, hun var så jordnær og lett å prate med.
Det beste av alt var at hun ikke hadde noen problemer med å forstå hva jeg sa, helt stille satt hun og lyttet til vår historie.
Jeg følte at jeg ble tatt med i samtalen, og det viktigste var at vi følte oss hørt. Selv hadde hun laget en plan for hvordan hun skulle løfte saken vår, og planen var at hun ville ta våre erfaringer opp på neste bystyremøte som skal være nå i slutten på august.

Vi gikk derfor igjennom de spørsmålene som hun ville sende over til bystyrelederen i Bergen, og disse spørsmålene ville hun nå bli tvunget til å redegjøre for på neste bystyremøte.
Du aner ikke hvor takknemlig jeg og min mann ble, bare det at disse spørsmålene blir stilt føles som en liten seier.
Vi er så takknemlig for at Marte tok kontakt med oss og for at hun engasjerer seg i saken vår, det betyr så uendelig mye når man kjemper i motvind.

 

Så tusen takk kjære Marte, takk for at du bryr deg.
Er det noe dette landet trenger så er det engasjerte polititikere som deg.
Forventningene er så som så må jeg innrømme, men jeg er spent på hvilke svar byrådslederen kommer til å gi.
En ting er ihvertfall sikkert, vi trenger en forandring snart i disse ordningene.
Men det vi trenger aller mest er at kommunene er villig til å lytte til den det gjelder, det er tross alt vi som er syk som best vet hvordan vi vil leve vår siste tid…