I dag ble jeg endelig ferdig, en klage har hengt over meg som en tung bør.
Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg har jobbet dag og natt den siste uken, og jeg kan ikke la være å føle meg litt bitter over at jeg må bruke så mye unødvendige krefter på en unødvendig kamp.
Heldigvis har jeg fått litt hjelp på veien, to venninner har gitt meg gode råd på veien.
Men selve klagen følte jeg at jeg måtte skrive selv, det er tross alt jeg og min mann som sitter på alt av informasjon.
8 sider endte jeg opp med til slutt, jeg fikk litt sjokk selv når jeg skrev de ut.
Men med alle de usaklige påstandene mot oss bør de regne med å få et grundig tilsvar, nå håper jeg bare at de faktisk tar seg tid til å lese det jeg har skrevet.
Det skulle ikke forundre meg om klagen min havnet i en skuff et sted, og aldri så dagens lys igjen. Men nå har i det minste jeg gjort mitt, planen er å få sendt den i morgen.
Det første jeg våknet til i dag var sang fra badet, klokken viste 06.45 og en liten gutt var i full gang med å gjøre seg klar til en ny skoledag.
Jeg ble liggende å lytte til en vakker liten sangstemme, jeg skulle ønske jeg kunne våkne opp slik hver dag.
Like etter gikk skyvedøren rolig opp. og den sangstemmen som får litt siden sang for full hals sto nå og visket gjennom en liten sprekk.
“Mamma er du våken, jeg må bare på skolen en liten tur vet du”.
Alt jeg kunne skimte i døråpningen var et lite bustede hode, et lite bustede hode som brakte et smil frem på meg en tidlig morgen.
En liten gutt var klar for nok en skoledag, det skinte igjennom hele han.
Den varmen jeg hadde kjent på kvelden før vendte tilbake, en liten gutt varmet mitt hjerte.
Så jeg har vært så spent i hele dag på hvordan det hadde gått, for i dag var første dagen på både SFO og skole. Nå var det slutt på tilvenning, nå skulle en liten gutt klare seg på egenhånd.
Akkurat i det jeg hadde ferdigstilt klagen hørte jeg ytterdøren gå opp, forvirret kikket jeg på klokken for å se hva den egentlig var.
Jeg hadde vært så opptatt med mitt at jeg ikke hadde lagt merke til hvor mye klokken var, så jeg fikk nesten sjokk når en liten gutt sto fremfor meg.
Han strålte der han sto, og ifølge gubben ville han egentlig ikke hjem igjen.
En skrivebok ble funnet frem, for nå skulle en liten gutt gjøre lekser selv om han ikke hadde fått noen enda.
Så at en liten gutt trives er det ingen tvil om, skole er GØY…
Så herlig for gutten din.
Lykke til med saken din.
Så fantastisk at den lille store gutten trives på skolen 💜 ønsker dere lykke til med klagen din 👍
Hurra! 🥳Så godt å høre. Den gutten deres er jammen en fantastisk diamant. Så omsorgsfull, og som et solskinn. I tillegg hurra 🥳for deg som har klart å skrive en så omfattende klage. De må bare våge seg legge den i en skuff. Håper inderlig ilag med deg at dere blir hørt. 🙏❤️ Klem fra Synnøve 🌸
Blir litt usikker når du sier at du «håper den vil bli lest». En ting er å sende en generell serviceklage, en helt annen å påklage et spesifikt vedtak, som skal saksbehandles etter gitte regler. Lykke til !
Ja du er inne på noe , men siden dette ikke er et endelig vedtak bare et varsel om at de vurderer å endre ordningen min tenkte vi at alle kortene måtte komme på bordet.
Aha! Jammen da skulle det være bra. Da skal de ta med ditt tilsvar i betraktning før endelig vedtak. Og det vedtaket kan selvfølgelig påklages 😉. Igjen, masse lykke til !
Ja det tenkte vi også, når de gir oss muligheten til å uttale oss før den endelige beslutningen blir tatt så tenkte vi det var greit å ta med alt.