Jeg var så gåen i går kveld at jeg sovnet med en gang hode traff puta , og det til tross for at jeg ikke lå særlig godt. Kroppen min er blitt avhengig av en regulerbar seng , spesielt beina må heves for at jeg skal få ro i kroppen. Det ble likevel noen timer på øyet , så jeg var litt mer uthvilt når jeg våknet i dag. Akkurat det kom godt med i dag , for i dag sto hjemreisen for tur. Klokken 08.00 var det bare å komme seg opp , for da kjente jeg at ryggen min hadde fått nok. Dessuten trengte vi noen timer på oss for å rydde ut , utsjekk tidspunktene er det eneste minuset med å bo på hotell /leilighet.
Vi tok ferga som gikk 12.45 fra Værlandet , det passet bra med utsjekk tidspunktet også. Dessuten ville vi være hjemme i normal tid om vi kom oss avgårde litt tidlig , det er alltid godt å kunne få litt av kvelden med seg etter å ha vært borte. Er det ikke rart at hjemturen alltid går mye fortere enn tilturen? Godt var egentlig det , for når vi nærmet oss den andre ferga begynte det å skje rare ting med gubben.
Ufrivillige rykninger og unormale ansiktsgrimaser gjorde meg plutselig bekymret der et øyeblikk , hadde gubben fått slag bak rattet eller noe? Når han i tillegg begynte og synge stille for seg selv tenkte jeg mitt , det var en stund der hvor jeg fulgte mer med på gubben enn noe annet. Han oppdaget plutselig at jeg nistirret på han , og da kunne han berolige meg med at han bare var litt trøtt. Ikke at jeg ble så særlig beroliget av den grunn , for aldri hadde jeg sett maken til grimaser.

Men jeg hadde mine egne problemer og tenke på , problemer som egentlig begynte allerede i går. Smerter i kroppen er noe jeg er vel vant med , det er også en grunn til at jeg står fast på smerteplaster. Et smerteplaster som skal byttes hver femte dag , men som dessverre ble glemt den dagen vi dro. Når hjemmesykepleien ringte etter at vi hadde dratt og fortalte at hun hadde glemt å bytte plaster på meg den morgenen ble jeg litt fortvilet , for jeg visste hvordan det ville utarte seg. Så når smertene begynte å eskalere i går morges så var det bare og bite tennene sammen , og håpe på at det ikke ville bli noe verre til vi kom hjem.
Du kan tro det var deilig og komme hjem til godstolen igjen , rullestolen er ikke akkurat behagelig og sitte i over lengre perioder. Det var også helt herlig og se hvor mye påskeliljene mine hadde vokst siden vi dro , en dag med sol i Bergen har nok gjort underverker. Derfor ble jeg igjen fortvilet når jeg så det var meldt snø i morgen , nå får kong vinter snart gå og legge seg for godt.
Jeg må innrømme at jeg har vært veldig spent i dag , spent på om dere tok denne siste påske krimmen min like fort. Det gjorde dere ikke , faktisk er det ingen som enda har løst den. Jeg visste den ville være vanskelig , men jeg trodde kanskje at noen av dere hadde hørt den før. Men siden jeg gjerne vil ha en vinner på denne også så skal jeg gi dere et hint , dere må fokusere på bilen , hvis alle vinduer er igjen og dørene låst hva da? Den er en så logisk løsning at dere rett og slett ikke tenker på det , men jeg regner med at noen tar den i løpet av kvelden. Endelig satte jeg dere litt fast , så nå har dere noe og bryne dere på ikveld , lykke til…
PS : Nå så jeg at noen hadde løst den , så flott 🐣👏




















































































