Jeg var så gåen i går kveld at jeg sovnet med en gang hode traff puta , og det til tross for at jeg ikke lå særlig godt. Kroppen min er blitt avhengig av en regulerbar seng , spesielt beina må heves for at jeg skal få ro i kroppen. Det ble likevel noen timer på øyet , så jeg var litt mer uthvilt når jeg våknet i dag. Akkurat det kom godt med i dag , for i dag sto hjemreisen for tur. Klokken 08.00 var det bare å komme seg opp , for da kjente jeg at ryggen min hadde fått nok. Dessuten trengte vi noen timer på oss for å rydde ut , utsjekk tidspunktene er det eneste minuset med å bo på hotell /leilighet.

Vi tok ferga som gikk 12.45 fra Værlandet , det passet bra med utsjekk tidspunktet også. Dessuten ville vi være hjemme i normal tid om vi kom oss avgårde litt tidlig , det er alltid godt å kunne få litt av kvelden med seg etter å ha vært borte. Er det ikke rart at hjemturen alltid går mye fortere enn tilturen? Godt var egentlig det , for når vi nærmet oss den andre ferga begynte det å skje rare ting med gubben.

Ufrivillige rykninger og unormale ansiktsgrimaser gjorde meg plutselig bekymret der et øyeblikk , hadde gubben fått slag bak rattet eller noe? Når han i tillegg begynte og synge stille for seg selv tenkte jeg mitt , det var en stund der hvor jeg fulgte mer med på gubben enn noe annet. Han oppdaget plutselig at jeg nistirret på han , og da kunne han berolige meg med at han bare var litt trøtt. Ikke at jeg ble så særlig beroliget av den grunn , for aldri hadde jeg sett maken til grimaser.

Dette bildet hang i leiligheten vi leide , jeg syns det var råtøft!

Men jeg hadde mine egne problemer og tenke på , problemer som egentlig begynte allerede i går. Smerter i kroppen er noe jeg er vel vant med , det er også en grunn til at jeg står fast på smerteplaster. Et smerteplaster som skal byttes hver femte dag , men som dessverre ble glemt den dagen vi dro. Når hjemmesykepleien ringte etter at vi hadde dratt og fortalte at hun hadde glemt å bytte plaster på meg den morgenen ble jeg litt fortvilet , for jeg visste hvordan det ville utarte seg. Så når smertene begynte å eskalere i går morges så var det bare og bite tennene sammen , og håpe på at det ikke ville bli noe verre til vi kom hjem.

Du kan tro det var deilig og komme hjem til godstolen igjen , rullestolen er ikke akkurat behagelig og sitte i over lengre perioder. Det var også helt herlig og se hvor mye påskeliljene mine hadde vokst siden vi dro , en dag med sol i Bergen har nok gjort underverker. Derfor ble jeg igjen fortvilet når jeg så det var meldt snø i morgen , nå får kong vinter snart gå og legge seg for godt.

Jeg må innrømme at jeg har vært veldig spent i dag , spent på om dere tok denne siste påske krimmen min like fort. Det gjorde dere ikke , faktisk er det ingen som enda har løst den. Jeg visste den ville være vanskelig , men jeg trodde kanskje at noen av dere hadde hørt den før. Men siden jeg gjerne vil ha en vinner på denne også så skal jeg gi dere et hint , dere må fokusere på bilen , hvis alle vinduer er igjen og dørene låst hva da? Den er en så logisk løsning at dere rett og slett ikke tenker på det , men jeg regner med at noen tar den i løpet av kvelden. Endelig satte jeg dere litt fast , så nå har dere noe og bryne dere på ikveld , lykke til…

PS : Nå så jeg at noen hadde løst den , så flott 🐣👏

Disse to dagene har flydd avgårde , i dette øyeblikket sitter vi i bilen på vei hjem. Heldigvis har vinden stilnet i løpet av natten , og det er nok min mor spesielt glad for. Hun er nemlig ikke så begeistret for høy sjø når vi skal ta ferger , men det ser ut som det blir en rolig overfart idag også. Vi har hatt det helt fantastisk her , og jeg kommer til å savne den nydelige utsikten. Samtidig skal det bli godt å komme hjem igjen , nyte siste rest av påsken i rolige omgivelser.

Det som også nærmer seg slutten er mine påske mysterier , her kommer den siste gåten min for i år , så får vi se om dere tar denne også.

Tusen takk til alle som har engasjert seg , det har vært en fryd og følge med på hva dere har funnet ut.

Så nå skal jeg få hjelp av familien i morgen til å trekke tre heldige vinnere , og forhåpentligvis tar det ikke så lang tid før jeg kan annonsere hvem det er.

Fortsatt god påske til dere alle , nyt den til det fulle….

 

En mann ble funnet skutt i sin egen bil. Det fantes ikke kruttslam på kroppen hans, noe som indikerte at drapsmannen hadde avfyrt skuddene fra utsiden av bilen.

Det merkelige var imidlertid at alle vinduene var lukket og dørene låst og det fantes ikke kulehull hverken i vinduer eller bilen forøvrig. Det eneste kulehullet var i mannes hode. Hvordan var han blitt drept?

Rettigheter: tegninger.no

Jeg oppdaget ikke det før jeg ble slengt i seng i går kveld , at vinduene strekte seg helt oppunder taket. Det føltes nesten som at vi sov utendørs , for på himmelen lyste stjernene ned på oss. I et forsøk på å få en liten romantisk stund med gubben prøvde jeg og formidle den vakre stjernehimmelen til finnmarkingen ved min side , men svaret tydet på at han hadde fått nok romantikk i løpet av en dag.
“Ka e det du tyter etter , legg dæ te å sov kjerring”

Etterhvert prøvde jeg nettopp på det , ja sove altså. Men med et nytt underlag på en skrotten kropp ble det vanskelig. Så det ble heller dårlig med søvn på denne kjerringa , men akkurat det er jeg blitt ganske så godt vant med når vi er på tur. Noen ganger skulle jeg ønske senga mi hjemme var som en reiseseng , som jeg kunne tatt med meg uansett hvor jeg dro. Men når jeg våknet ble den dårlige natten fort glemt , for det første jeg så når jeg slo opp øynene var bølger på et endeløst hav.

Hvite skumtopper tydet på at værmeldingen hadde truffet riktig , det hørtes ut som det var orkan i kastene på utsiden av fire vegger. Heldigvis var det fint vær , men vindfullt var det ingen tvil om at det var. Klokken 09.00 banket det på døren her , frokosten ble servert rett på døra av eierne av hotellet. En hel kanne med kaffe , juice og tre ferdigpåsmurte baguetter ble vår frokost idag. Rene luksusen spør du meg , og det var godt og se at de tok smittevernsreglene på alvor.

Ungdommene våre var også oppe tidlig , ja min datter var den som var først ute. Med håret rett opp kom hun inn her , til og med pelsen til vår firbeinte venn lille venn sto alle veier. Min datter måtte vekke en liten tass i dag for å få han ut på dagens første luftetur , han var helt ferdig igår etter alle de nye inntrykkene.

Etter en liten vurdering av været fant vi ut at vi måtte prøve å gå oss en tur , så etter at vi hadde kledd på oss fire lag med ull var det bare å komme seg ut før vi besvimte av heteslag. Hele familien samlet seg for å utforske øya litt nærmere , noen syklet mens andre gikk. Jeg derimot kom jo ut døren på fire hjul , men selv om rullestolen veier hundre kg så hadde jeg store problemer med å holde meg på veien i de aller verste vindkastene.

Ikke fikk jeg puste heller i de verste vindkulene , det var et øyeblikk der hvor jeg tenkte at jeg kom til å bli en del av neste påske krimgåte. Prate var heller ikke mulig , vindkastene kvelte ordene mine. Plutselig stoppet alle sammen opp i et veikryss , og der ble de til min store fortvilelse stående og diskutere i en evighet om hvilken vei de skulle gå. Var det for svarte ikke bare til å gå?? Til slutt ble jeg så irritert at jeg tok saken i egne hender.

Hvor skal dere??

Med hånden godt plassert på joysticken ga jeg bånn gass , medvinden i ryggen førte til at jeg fikk uvanlig god fart bortover veien. Steinspruten sto ut etter meg , plutselig følte jeg meg litt som Reodor felgen i Flåklypa , rullestolen hadde fått et ekstra gir. Men da våknet gjengen rundt meg , alle satte i med å rope i kor. ” NEEEI Vivian , kom tilbake ” hørte jeg bak meg , men jeg bare lo og fortsatte i samme gir bortover veien. Var vi liksom ikke her for å utforske øya??

Men til slutt fikk jeg også nok , så jeg bestemte meg for å sette kursen tilbake igjen. Jeg la merke til at resten av turfølget nesten hadde tatt meg igjen , nå var tydeligvis alle klar for å komme seg inn igjen i varmen. Men når jeg snudde rullestolen følte jeg meg plutselig som en strandet hval , for det jeg ikke hadde tenkt på var at nå var det slutt på medvinden. Motvinden kom imot meg som en fjellvegg , jeg fikk verken puste eller rope. Tilbake turen ble en kamp mot livet , alt jeg hørte rundt meg var bølgene som slo inn mot land.

Den siste bakken opp til leilighetene tok nesten knekken på meg , når jeg endelig kom meg frem var jeg helt tom for krefter. Der satt jeg helt utladet når turfølget kom heseblesende opp bakken etter meg , jeg hadde tydeligvis tatt knekken på de også. Aldri har jeg vært så glad for å komme inn i varmen igjen , det var som å kjøre inn i himmelriket.

Men etter noen timer med litt hvile var det bare å komme seg ut igjen , vi hadde jo en påske jakt vi måtte få unna. Gubben spratt ut når en liten gutt ikke så , ned til sjøen bar det for å gjemme et påskeegg til en liten gutt. Storesøster fikk i oppgave og lage kart , og sammen med en liten gutt og storebror gikk de ut for å begynne jakten. Det gikk ikke lang tid før en liten gutt kom stormende inn her , overlykkelig over at påskeharen nok en gang hadde husket på han. To foreldre var mer glad for at jakten nå var over , det blir nemlig vanskeligere og vanskeligere for hvert år og lure en liten gutt.

Hmm hvor er det egget mon tro??
Er det noe her??

Resten av ettermiddagen ble tilbrakt hos min lillebror , de hadde nemlig leid en leilighet et stykke unna oss. Det var nemlig fullt her når de bestemte seg for å bli med oss på tur , så de leide seg en leilighet på Bulandet en mil unna. Så etter middag så var det bare å komme seg ut i vinden igjen , men denne gangen tok vi bilen. Vi fikk en fin stund sammen , og ungene fikk frest fra seg. Vel hjemme igjen kjente jeg at nå var det godt at dagen nærmet seg slutten , for jeg er helt ferdig her jeg sitter. Så nå blir det godt med litt Tv kos før leggetid , og hvis jeg ikke får sove i natt så skjønner jeg ingenting , for nå er jeg helt kaputt….

 

Det er så kjekt å se at dere engasjerer dere , for noen fantastiske lesere jeg har!

Jeg skulle så gjerne gitt dere alle en premie , men da ville gått konkurs i følge gubben.

Nå håper jeg bare denne gåten er litt vanskeligere , men som de privat detektivene dere er så løser dere nok denne også.

Så her kommer gåte nr 2 , lykke til alle sammen 🐤🐣

 

Kriminalbetjentene Thoresen og Økland var som vanlig litt sene til åstedet. Ikke fordi de som ellers hadde stoppet opp for en kaffe og en sigarett, men fordi de hadde slitt med å finne riktig inngang. Åstedet var Ullevaal Stadion, og inngang 12. Det var iskaldt ute, og istappene hang rundt inngangene og dekket til tallene som skulle fortelle publikum hvilken inngang man befant seg ved.

Det var lenge siden de to hadde hatt sin storhetstid på Ullevaal, men de trodde likevel at inngangen skulle være relativt lett å spore opp. Etter et par runder rundt stadion klarte likevel de to sporhundene å lukte seg fram til riktig inngang takket være at Økland brakk av istapper på alle steder han trodde det kunne være skilt.

Litt nede i tunnellen, i varmen, stod den unge politietterforskeren Ødegaard og ventet på dem. Det største talentet norsk politi hadde sett på år og dag, i hvert fall om man skulle tro bloggen til Ødegaard. Betjentene var der for å hjelpe til med noe Ødegaard ikke klarte å skjønne, det var alt som hadde blitt sagt på sambandet. Så det var bruk for erfaring likevel hadde de to gamle politibetjentene sagt til hverandre.

Inne i tunnellen, under en varmelampe, stod Ødegaard sammen med rettsmedisineren Iversen. De snakket sammen, eller kanskje mer riktig – de stod og klødde seg i hodet begge to.

Foran dem lå en mann. En mann kledd i svart shorts, en svart dommerdrakt og noen gyselige fotballskolignende greier. I hånden hadde han et rødt kort, mens det var en dommerfløyte i munenn. Det så ut som om noen hadde drept en fotballdommer i det han ga et rødt kort, tenkte Thoresen.

-Dette er dommer Fjørtoft, sa Ødegaard. Han dømmer i Tippeligaen og en del landskamper. Eller, dømte, heter det vel.

Det var blod på bakken, og dommeren hadde dype sår på hele ryggen. Bortsett fra blodet var det bare en stor vanndam ved siden av liket. Det var alt.

Ødegaard snudde seg mot de to betjentene og sa:

-Vi stoppet en del folk på vei ut herfra, og vi er sikre på at en av dem er morderen. Ingen av dem hadde noe mordvåpen, og alle gikk ut inngang 12 i timen rundt drapet. Noen kom sikkert ned publikumstrappen, men en kom altså herfra. Uten mordvåpen.

Thoresen skulle akkurat til å spørre hvordan de kunne ha visst om mordet da Ødegaard fortsatte:

-Vi stengte av hele denne siden fort fordi dommer Fjørtoft var på telefonen med oss da det skjedde. Han mente at han var blitt forfulgt. Det siste vi hørte var at han stod ved der varmelampen vanligvis var på, og så hørte vi skrik. Da stengte vi dørene, og de få folkene som var her for å se treningskampen i denne inngangen ble stengt inne. Dessvere hadde ingen mordvåpenet på seg, så alle er fortsatt under mistanke.

Økland smilte lurt. Erfaring var en fordel noen ganger. I de 20 minusgradene som var der stilte han seg under varmelampen for å tine hendene for å gni de godt sammen. Han visste hva mordvåpenet var, og hvorfor det var borte.

Hva var mordvåpenet og hvor var det blitt av??

Utsikten fra senga , en perfekt måte og våkne på

Det slår aldri feil , det blir alltid kaos når vi skal på tur. Litt i seneste laget kom gubben dundrende ned trappa i dag tidlig , de tunge skrittene fikk vinglassene til å klirre faretruende i glassskapet. Skyvedøren gikk som vanlig opp med et smell , og igjen ble jeg påminnet om at hengslene på døra snart må byttes ut. Soverommet mitt ble forvandlet til et lagerrom i går kveld , alt av mat og bagasje fylte nesten hele gulvet. Til min store lettelse var det bagasjen som fikk gjennomgå først , gubben lempet alt ut i gangen med hard hånd.

Hver gang vi skal på tur så stiller jeg det samme spørsmålet , “har du husket…” får gubben høre hver eneste gang. Jeg vet nemlig hvem jeg er gift med , med en utålmodig finnmarking så må man passe på. Likevel får jeg det samme svaret hver eneste gang , og idag var intet unntak.
“Æ har full kontroll , du kan ta det me ro ” ropte gubben fra gangen , men jeg følte meg ikke særlig betrygget av det svaret.

Hvem i huleste er det som har funnet på ordtaket ut på tur aldri sur , det ordtaket fungerer ikke her i huset ihvertfall. Det er alltid noe som skjærer seg , og det er alltid noen som surmuler over at de ikke fikk viljen sin. Idag var det hundeburet som skapte problemer , det kom nemlig ikke på tale at det buret skulle inn i min sønn sin bil. Så rett før avreise måtte vi omorganisere hele bilen vår for å få plass til hunden også , vi kunne jo ikke dra uten han.

Men vi kom oss til slutt avgårde , ja eller det vil si at vi kom oss to kilometer bort i veien før det ble stopp igjen. Enda vi var ute og handlet i går så hadde gubben glemt en vesentlig ting , bensintanken var nesten tom. Jeg freste der jeg satt i passasjersetet , vi hadde jo ikke så god tid! Dessuten satt jeg bare og ventet på at gubben skulle komme på at han hadde glemt noe , for det er nemlig ganske så typisk. Men akkurat det kom han ikke på før vi nesten var kommet frem , og igjen freste kjerringa i passasjersetet.

Det var nemlig vannposen til sonden gubben hadde glemt å ta med , så hvordan gubben har tenkt å få i meg væske på disse to dagene tør jeg ikke tenke på. Selve turen gikk knirkefritt , vi fikk til og med sol på veien. Dessverre forsvant den når vi kom til Askvoll , der ble vi ønsket velkommen av mørke skyer på himmelen. Nå gjensto bare en ferge før vi var fremme , og allerede på fergekaien begynte kjentsfolk og dukke opp. Min lillebror med familie var også kommet frem , og min tremenning med mannen var også der.

Det ble rene skjære slektsstevnet på fergekaien , og siden det var en hel time til fergen gikk så fikk vi god tid sammen. En liten gutt ble overlykkelig over å se søskenbarna igjen , og en strategisk plassert lekeplass fikk gjennomgå av tre små full ladete duracell kaniner.

Fergen over tok en time , og den tiden benyttet gubben godt. Lave snorkelyder kunne høres bak rattet , han kan som sagt sove når som helst hvor som helst. Halvveis over med ferga begynte bølgene og komme , det ble tydelig at vi var på vei ut i havgapet. Men når fergen la til havn og fergelemmen ble åpnet fikk vi oss et praktfullt syn , Værlandet levde virkelig opp til sitt rykte. Her blir det nok mange vakre bilder etterhvert , i morgen må vi utforske stedet mer. Leilighetene lå idyllisk til med utsikt rett ut i havgapet , og når vi kom inn ble vi gledelig overrasket. For her kan vi ligge i senga og nyte havutsikten , og leiligheten var fantastisk flott utstyrt med alt vi trengte.

Det var til og med veranda som jeg kunne kjøre ut på , det var et stort pluss for meg som elsker havet. Nå er vi utsultet alle mann , så nå har gubben og min datter heve seg i middagslaging. Det blir Taco til middag idag , enkelt men fryktelig godt. Jeg sitter bare og nyter utsikten mens jeg tygger på en marsipansjokolade , livet kunne ikke vært så mye bedre nå…

PS : Gubben har selvfølgelig med seg dronen , det ble noen fantastiske bilder som jeg bare måtte dele med dere. Værlandet er villt og vakkert , her får du virkelig naturen tett innpå…

 

Leilighetene vi bor i 

I fjor la jeg ut noen påskenøtter på bloggen min , og det ble så populært at jeg tenkte jeg ville fortsette denne tradisjonen.
Derfor vil jeg de neste tre dagene legge ut krimgåter , og jeg vil i løpet av påsken trekke tre vinnere som får en liten overraskelse i postkassen. Altså en vinner per gåte.

MEN det er en regel som jeg håper dere vil følge , det eneste hjelpemiddelet dere kan bruke er hjernen , det er ikke lov til å bruke internettet. Så da gjenstår det bare å ønske dere lykke til , jeg håper jeg kan bidra til å sette de grå små i sving. Nå sitter vi i bilen på fergen mellom Oppedal og Lavik , med full lastet bil har vi nå startet på årets påskeferie. Solen skinner og fuglene kvittrer , alt ligger tilrette for en strålende tur…

 

Testamentkrøll…

Det var ikke vanskelig å se at min gode venn Morten var forbannet da han kom brasende inn på kontoret mitt forleden. Og det tok heller ikke lang tid før jeg skjønte hvorfor han så ut som en tordensky. Han kastet seg ned i stolen foran skrivebordet mitt og så på meg med et blikk som gikk fra raseri til hjelpeløshet på et mikrosekund. “Jeg trenger hjelp!” sukket han. Jeg hentet et glass vann til ham og ba han fortelle hva som var galt. Han så på meg noen sekunder, så sukket han og fortalte hva han hadde opplevd. “Du husker sikkert at min far døde for en måned siden?” begynte han. Jeg nikket, og han fortsatte: “Vel, jeg gikk og ventet på å høre fra fars advokat, han som skulle ta hånd om arveoppgjøret, da jeg fikk en telefon fra pleieren som hadde tatt hånd om pappa de siste månedene han levde.” Morten sukket, og jeg kunne se at han var beveget, men etter en kort pause fortsatte han: “Denne pleieren fikk jo et veldig nært og bra forhold til pappa, men at det skulle være så fantastisk som hun nå hevder, hadde jeg virkelig ikke trodd.” “På hvilken måte, da?” skjøt jeg inn. “Jo, hun ringte meg for et par dager siden og sa at min far hadde skrevet et nytt testamente, dagen etter at jeg og søsteren min var der, sammen med noen fra advokatkontoret, og bevitnet det vi trodde var hans endelige testamente. Og i dette nye testamentet hadde min far skrevet at pleieren skulle ha en million kroner av arven. Greit nok at gubben hadde penger, og at hun gjorde en bra jobb, men dette blir bare for dumt…” Morten pustet tungt et par ganger, og jeg kunne tydelig se på ham at han slet. “Fortell meg nøyaktig hva som skjedde.” sa jeg. “Ta det helt fra starten av.” “Ok. Noen uker før pappa sovnet inn ble jeg og søsteren min innkalt til det han kalte et familieråd. Det var bare oss tre og de fra advokatkontoret som var til stede. Mor døde jo for noen år siden. Vel, i dette familierådet fortalte altså pappa at han hadde delt arven likt mellom søsteren min og meg, og han nevnte over hodet ingen ting om pleieren eller noen andre begunstigede.” “Og når var dette?” spurte jeg. “Det var helt i slutten av juni… det var en torsdag… jo, det var torsdag den 30. juni. Jeg husker det fordi jeg skulle starte ferien min dagen etter.” “Og du så at testamentet ble underskrevet og godkjent der og da?” spurte jeg. Morten nikket før han fortsatte: “Begunstiget med en million kroner… Men nå sier altså pleieren at hun var til stede på et møte dagen etter, der pappa forandret dette testamentet og satte henne opp som begunstiget med en million kroner”. Han sukket igjen. “Har du sett dette nye testamentet?” spurte jeg. “Nei, men hun sier at hun vil møte meg hos advokaten og legge det frem der. Det skal være underskrevet og gyldig, og datert den 31. juni, altså dagen etter at vi var der.” “Og nå vil hun at det testamentet dere så ble undertegnet skal kjennes ugyldig?” spurte jeg. “Ikke nødvendigvis” svarte Morten. “Hun sa at hun vet at dette kan komme til å dra ut i rettssystemet hvis jeg går til sak, så hun sa at hun kunne nøye seg med halvparten, dersom min søster og jeg ville gi henne dette i kontanter. Da skulle hun til og med gi oss den nye testamentet slik at vi kan rive det i stykker.” Morten lente seg frem i stolen og la hodet i hendene. “Jeg er helt i villrede.” sa han. “Hva skal jeg gjøre?” “Du skal ikke gjøre noe som helst” sa jeg, “annet enn å anmelde denne pleieren for forsøk på svindel.” “Hæ?!” Morten så på meg med store øyne. “Hva… men… hva mener du?” “Tenk deg om” svarte jeg. “Dette er et åpenbart svindelforsøk, og det lar seg til og med bevise ganske enkelt.” Hvordan kunne jeg være så sikker i min sak?
Svaret kan skrives på bloggen eller på Facebook.

For en kveld vi fikk i går , i går fikk jeg beviset på at jula varer helt til påske. Vi hadde nemlig en liten julaften i går her , ja for overraskelsene ble mange og overdådige. Jeg visste at det var noen pakker på vei , og i går kom de altså frem. En liten gutt skulle få påskegave fra bestemor i Vardø , og i tillegg hadde en av dere lesere sendt en hel eske til familien. Den første esken en liten gutt ville åpne var akkurat denne esken , og vi fikk alle sjokk når vi så alt som var inni.

Det var påskegodt til hele familien , penger til en liten gutt , to nydelige påskeegg som jeg kunne henge opp , ballonger og en påskehare , ja hele gulvet var fullt opp med påsketing. Igjen kom tårene over all den godheten vi får , selv gubben ble rørt der han satt. En liten gutt var helt i hundre her , ivrig viste han frem hver eneste ting. Enda et magisk øyeblikk ble skapt , og det var takket være omtanken til en godhjertet dame. Tuuuusen takk kjære Tove , jeg håper jeg får muligheten til å gi deg en god klem engang. Den nestekjærligheten du viser betyr så uendelig mye , så uendelig mye mer enn du tror.

Den neste gaven var fra bestemor , og nok engang jublet en liten gutt. Et fullstappet påskeegg ble vist frem , og like etter ble to nye gensre også pakket frem. En liten gutt stoppet plutselig helt opp , slo ut med hendene og så på meg.
“Nå får vi en fin påske mamma , se så mye vi har fått” 
Vi gikk alle til sengs med et smil rundt munnen i går kveld , lykken var til å ta og føle på.

Dagen i dag startet like hektisk som jeg hadde sett for meg , men jeg var bare lettet over at spabehandlingen med gubben var overstått. Jeg fikk heldigvis en liten hvilepause etter dusjen , aldri har jeg satt mer pris på sondematen før. Det var nemlig eneste grunnen til at gubben lot meg hvile , for han ville egentlig ta påskehandlingen med det samme.

Men i det alarmen på sondematen varslet om at den var tom var det ingen bønn lenger , nå skulle påskehandelen unnagjøres. Jeg forventet at det ville være kaos på butikken , men jeg ble gledelig overrasket når vi ankom butikken. Det var nemlig ikke på langt ner så mange folk som jeg hadde sett for meg , takk og lov for det. En tom handlevogn forble ikke tom lenge , jeg stusset et øyeblikk på om vi ikke måtte ha to vogner. Men det gikk så vidt det var , med en haug på vognen kunne vi endelig trille mot kassen.

Jeg er en av de som handler hver dag , jeg har aldri klart å holde meg til ukehandling. Det er bestandig så vanskelig og beregne hvor mye vi trenger , og det er alltid noe som blir glemt. Så du kan trygt si at jeg ikke er så begeistret for høytids handling heller , seks dager med mat måtte handles inn. Men nå er jeg bare glad for at vi har fått det også unnagjort , nå er det heldigvis bare litt pakking igjen så er vi klar. I morgen bærer det endelig avgårde med hele gjengen , og jeg gleder meg som en unge her jeg sitter…

Jeg turte knapt åpne øynene mine i dag når jeg våknet , helt siden gubben hintet om spabehandling i går så har jeg prøvd å forberede meg.

Kroppen gikk i forsvarsmodus allerede i går kveld , gubben måtte nesten knekke meg ut av stolen for å få meg i seng.

Drømmene har vært mange og svært virkelighetsfulle , gubben sine spahender har forfulgt meg inn i drømmeland.

Så når jeg hørte buldring i trappa i dag tidlig så var jeg neimen ikke sikker på om jeg var våken , men det skulle ikke gå så lang tid før jeg innså at nettopp det var jeg.

 

En liten gutt satt og sang i sofaen når en finnmarking kom som et damp lokomotivtog ned trappa , men synet av gubben fikk vår lille sanglerke til å stilne helt.

Buldringen kom nærmere og nærmere , og når skyvedøren gikk opp med et smell så kjente jeg at kroppen min gikk helt i lås.

Hårene på armene reiste seg som på et piggsvin , og jeg kunne kjenne hvordan brystvortene mine igjen krympet seg til det usynlige.

Men nå var det ingen vei utenom , det var tid for ukens dusj!!

 

Dyna ble revet av som et plaster på sår hud , putene jeg bruker som støtte fløy nå plutselig rundt i rommet.

Før jeg rakk og tenke en eneste tanke grep to arbeidshender tak i meg , men i det han skulle rive meg opp av senga så kjente han også det , kroppen min var stiv av skrekk.

“Ka i svarte e det du hold på me, du e jo stiv som en stokk”

Men gubben hadde ikke tenkt å la det hindre han , den stive stokken (altså meg) ble som vanlig kastet over skuldrene på en finnmarking.

 

Problemene begynte allerede når han kom inn på badet , hvordan i huleste skulle han få kjerringa ned i dusjstolen??

For der sto jeg rett opp og ned på gulvet , jeg følte meg som en av de tømmerstokkene min far fikk meg til å fløte en gang i tiden.

Gubben satte meg inntil veggen mens han fant frem dusjstolen , glosene haglet mens han brukte all sin makt på å få en stakkars dusjstol i rett stilling.

Plutselig snudde gubben seg mot meg og stirret meg i senk , både jeg og kroppen min skjønte hva det betydde.

 

Så når en gubbe grep tak i meg gikk kroppen rett over i et annet modus , jeg kunne kjenne hvordan beina mine bare sank sammen under meg.

Bakdelen min ble igjen tredd nedpå dusjstolens eneste hull , så fort at jeg er sikker på at den ene skinka forsvant under meg.

Det klirret i dusjveggen allerede før jeg hadde blitt trillet inn , selv en glassvegg skalv som et aspeløv over det som nå ventet.

Jeg var ikke før kommet på plass når den første iskalde vannstrålen traff meg , på nytt gikk hele kroppen i sjokk.

 

“Det e jo hundre såpeflasker her inne” ropte gubben mens han prøvde å finne frem til shampo og balsam flaska , og igjen bannet han over at skriften på flaskene var på engelsk.

Jeg satt bare og håpet på at han husket hva balsam var på engelsk , for jeg klarte ikke få frem et eneste ord.

For igjen hadde ansiktsmuskulaturen stivnet fast , og igjen må jeg bare referere til et kjent Munch maleri.

Men når gubben like etter grep intimsåpa fikk jeg panikk , den var nemlig ikke tiltenkt hårdotten på topplokket.

 

Like etter kunne jeg konstantere at vaskehallen var åpnet , både jeg og gubben forsvant inn i et såpeboble hav.

Igjen innså jeg at nye dusjsåper måtte skrives på handlelisten , uansett hvor store flaskene er så er de alltid tom når gubben er ferdig.

Kjerringa til gubben skal nemlig glinse som en nypolert  bil når han var  ferdig , her skulle alt av smuss og døde hudceller bort.

Like fort som spa behandlingen begynte var den over , og jeg kom ut av dusjen med et hudlag mindre.

 

Godt fornøyd med egen innsats  grep gubben tak i den minste vaskekluten han kunne finne , kjerringa skulle tørkes.

Før jeg visste ordet av det var jeg igjen plassert i godstolen , men det gikk noen minutter før jeg turte og åpne øynene.

Etter ett par raske blikk kunne jeg konstantere at alle lemmer fortsatt var inntakt , klærne husker jeg ikke hvordan kom på.

Så nå sitter jeg her med nyvasket hår og kropp mens et spørsmål kverner oppi hodet på meg , for hvor ble egentlig den intimsåpa brukt???

Rettigheter: tegninger.no

Jeg våknet opp med et smil rundt munnen i dag , endelig var dagen jeg har ventet på her. Små skritt fra badet tydet på at en liten gutt var våken , han gjorde seg klar for sin siste dag i barnehagen. Men det var ikke bare en liten gutt som var på badet , en liten tass kom også plutselig løpende. Det var en fryd å høre på de , det var tydeligvis en kamp om klærne til en liten gutt.
“Slipp Simba , de er mine” hørte jeg en liten gutt rope , og like etter kunne verdens vakreste melodi høres.

En liten tass hadde krøpet opp på en liten gutt , og ga han dagens første vask med tungen. Lyden av barnelatter fylte huset , det finnes ikke en finere lyd i hele universet. Snakk om å få den beste starten på dagen , og bedre skulle den bli. En liten gutt kommer alltid inn for å ta farvel med mammaen sin , og idag var intet unntak. Jeg merket ikke at han kom inn før han var på vei opp i senga mi , og jeg fikk den største farvelklemmen jeg noen gang har fått.
“Hade mamma jeg kommer snart tilbake , og da skal vi være sammen hele tiden”

Jeg kom meg opp til vanlig tid , men nå følte jeg meg ikke fullt så våken lenger. Egentlig skulle jeg bare ha holdt meg våken fra klokken 07.00 , for det som gjør meg virkelig trøtt er den lille slumringen jeg holder på med til assistenten kommer. Likevel kom jeg meg opp , og idag ble jeg gledelig overrasket av hjemmesykepleien. Hun tilbydde seg nemlig og flette håret mitt , bare det at hun tok seg tid til å gjøre det betyr mye. Jeg takket og bukket , jeg sier ikke nei til en ny hårfrisyre. Det gjør alltid godt med en liten fornyelse , man blir lei av den samme hestehalen dag ut og dag inn.

I dag hadde jeg kun en tanke i hodet når jeg sto opp , jeg måtte få tid i løpet av dagen til å pakke. Nå er det jo bare to dager vi skal være borte så jeg trengte heldigvis ikke fylle en hel koffert , men noe må bare være med. Heldigvis er jeg ikke så dårlig enda at jeg trenger og ta med meg en haug med hjelpemidler , og akkurat det takker jeg høyere makter for hver gang vi skal på tur. Pokker som jeg hater denne koronaen , for alt jeg vil er å reise mens det enda lar seg gjøre. Alle trenger å komme seg bort i blant , det gjør godt for kropp og sjel.

Takk og lov for at min datter var hjemme i dag , og at hun hadde fått låne bilen til gubben. For det skulle vise seg at gubben ikke kom seg så fort hjem som normalt i dag , en ulykke førte til endeløse køer på veien idag. Derfor måtte storesøster hente veslegutt i barnehagen , mens gubben endte opp med å stå en og en halv time i kø.

En liten gutt var som vanlig helt i hundre når han kom hjem , noen ganger lurer jeg på om han sparer på energien til han kommer hjem. I dag var det hundetunnelen til Simba som fikk gjennomgå , han skulle leke at han var en orm. Krypende kom han inn til meg , og jeg kunne ikke annet enn å smile når jeg så han. Jeg skjønte med ett hvordan de neste dagene kom til å bli , for med energiklump i huset så blir det aldri kjedelig.

Gave fikk han også i dag , fra en av dere lesere. Han vet ikke hvor heldig han er , tenk å være fem år og få gaver av fremmede mennesker i postkassen. Denne damen lager fantastiske flotte bamser i alle ulike former , og vår lille gutt har vært så heldig og få mange de siste årene. Så når han åpnet pakken og fant nok en bamse (og litt godteri) ropte han ut , “denne må bo sammen med de andre mamma , de er jo en familie.” 
Så tusen takk Veronica , du brakte glede til en liten gutt i dag.

Omsider kom gubben inn døren her , lykkelig over at han endelig var hjemme. Men han bråstoppet når han kom inn i gangen , for der satt en liten tass på et uvanlig sted. Min datter hadde nemlig funnet ut at nå skulle hun lære en valp og gå i trappen , og det gikk bra helt til en liten tass kom halveis opp. Da nektet han og gå lenger , så der satt han når gubben kom hjem. Min datter måtte bære han ned igjen , det var litt skummelt for en liten tass. Men jeg tenker at det ikke går så lang tid før han spretter opp trappa , det er bare snakk om tid før han mestrer det også.

Nå skal vi bare nyte kvelden sammen , feire at nå er påsken startet hos oss også. Morgendagen kommer til å bli travel for meg og gubben , det er en del som må ordnes før vi drar. Dessuten har gubben ymtet frempå at jeg skal få en spaopplevelse i morgen tidlig , og jeg vet så innmari godt hva det innebærer…

Jeg må innrømme at jeg ble glad når jeg så at regjeringen endelig begynte å stramme inn vedrørende utenlands reiser , jeg mener det var på høy tid.

Det er pokker ikke riktig at vi som faktisk ofrer mye i denne dugnaden skal straffes for enkelte sine egoistiske handlinger , for det er straffet vi blir hver gang noen tar med seg smitte inn i landet vårt.

Jeg er lei av at vi som faktisk prøver må stramme enda mer inn bare fordi noen velger å gi blaffen , og jeg er fryktelig lei av og måtte leve med en frykt bare fordi noen kjeder seg.

Så når nyheten om karantene hotell kom så hadde jeg mest lyst til å feire , selv om jeg syns et hotell opphold var i flotteste laget.

 

De skal være glad for at jeg ikke styrer landet , for jeg hadde sendt alle på en brakkerigg uti skogen et sted , er det godt nok for våre arbeidere i dette landet så er det mer enn godt nok for de som gir blanke.

Der kunne de ha sittet i to uker og tenkt seg om , ikke at jeg tror de ville ha begynt med å tenke av den grunn.

Dette er nemlig ikke en tid for luksusreiser eller egoistiske handlinger , før eller siden bør enkelte få øynene opp.

Så når jeg hørte klagingen fra alle de som satt i sydligere strøk med paraplydrink i hånda så prellet det rett av , alt jeg tenkte er at noen ikke eier skam i livet.

 

Jeg håper bare dette hjelper , at enkelte tenker seg om før de setter seg på et fly.

Når jeg hører sutringen som nå pågår blir jeg forbanna , de bør heller holde kjeft og ta konsekvensene av eget valg.

Så ja jeg er takknemlig for at regjeringen endelig tar litt grep , jeg er glad de endelig har våknet opp.

For nå bør vi alle tenke lenger enn vårt eget speilbilde , det er fellesskapet som bør stå i fokus…

Rettigheter: tegninger.no

 

God påske til alle , karantene hotell eller ei 🐣