MAMMA PÅ HJUL

Siden det er Samenes nasjonaldag i dag så syns jeg det passet bra med en solidarisk tittel , dessuten har en liten gutt sittet i bilen hele turen og ropt Buorre beaivi til hver en bil vi har passert. Det fantastiske er at han uttaler det så perfekt at jeg får gåsehud på kroppen , kanskje det er samisk han må satse på. Men gratulerer med dagen til alle samer , jeg roper hurra med dere.

For en fantastisk dag vi har hatt , og med det været i tillegg!
Med en gang vi kom over på andre siden med fergen kjente jeg det , skuldrene senket seg , alt av stress og jag slapp taket.
Jo nærmere vi kom jo flere minner dukket opp , gode minner fra livet som engang var.

Fjorden lå speilblank og skinte under solen , jeg kunne nærmest høre hvordan de hvite fjelltoppene ropte på oss. ” Velkommen tilbake ” ble visket i det fjerne.
Blå himmel så langt øyet kunne se , og i en bil var tårer igjen erstattet med smil og glede.

Min bror og familien tok i mot oss med åpne armer , en deilig duft var det første som møtte oss når vi kom inn døren. Pizzaen var allerede kommet i ovnen når vi kom frem , noe som passet veldig bra for meg. Jeg hadde blitt dratt rett fra senga og ut i bilen , frokost hadde vi ikke tid til. Så midt første måltid ble tre stykker pizza idag , et perfekt måltid for å starte lørdagen på.

Simba har fått vært mye ute sammen med oss idag , takket være saueskinnene til min svigerinne kunne han varme seg på fanget mitt innimellom slagene. Vi har tilbrakt dagen på isen , med isfiske og akebrett har denne dagen vært perfekt. Ungene har storkost seg ute i flere timer , og da er det ekstra godt å komme inn.

Plutselig dukket det opp to kritthvite svaner , de gikk nesten i ett med snøen i det de landet på isen. Det var et fantastisk syn , to vakre skapninger bidro til at denne dagen ble uforglemmelig. Vi avsluttet besøket med brownie og eplekake , vi har virkelig blitt tatt godt vare på idag.
Nå sitter vi i bilen på vei hjem , lykkelig til sinns og varm i hjertet. Jeg tror jeg lar bildene tale for seg selv , her er det både dronebilder og mobil bilder. Tusen takk til min lillebror og fruen , som alltid har vi fått upåklagelig service. Vi har hatt en fantastisk dag alle sammen , så ikveld legger vi oss med et smil rundt munn alle sammen….

Min bror ble så imponert over zoomen på mobilen min , det er ca 300 m over til andre siden , men med kun mobilen så kunne vi ta bilde av fruen til søskenbarnet mitt gjennom vinduet på naustet.

For en fantastisk dag! Været viser seg fra sin beste side , kroppen føles igjen oppladet , og det beste av alt , VI SKAL PÅ TUR!!

Gubben har vært sjakkmatt hele uken , som et dovendyr har han inntatt horisontalen på sofaen hvert ledige øyeblikk.

Men idag kunne buldring igjen høres i en sliten trapp , gubben var klar som et egg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg ble igjen dratt opp av senga i lysets hastighet , igjen hang jeg over et par brede skuldre i Evas drakt.

Hårene på leggene sto som pigger rett opp , et siste forgjeves forsøk på å beskytte seg mot de truende farer som nå ventet.

En kald vaskeklut fikk kroppen min til å skjelve av skrekk , små istapper ble et bevis på at kjerringa var vasket.

Klærne fløy rundt på et baderom , som ren magi ble den ene kroppsdelen etter den andre tildekket.

Håret ble omhyggelig børstet og slått ut , noe som tydet på at gubben var i form.
Så hvem vet hva som venter på denne turen , med håret igjen slått ut så kan alt skje…

I dag var jeg så trøtt at øynene omtrent gikk i kryss når jeg våknet , selv om de siste nettene har vært gode (noe som dessverre er en sjelden vare) så følte jeg et behov for å bruke fyrstikker for å holde to øyne oppe. Etter et frisør besøk har jeg ikke akkurat tilbrakt så mye tid fremfor speilet , de eneste små glimtene jeg har fått er når gubben har bært meg forbi speilet i full fart. Det er ikke like enkelt og vite hvilken ende jeg ser på meg selv i speilet , spesielt ikke når jeg omtrent henger opp ned over ett par brede skuldre.

Men i dag ba jeg assistenten sette meg fremfor speilet så jeg fikk se på håret en gang for alle , jeg hadde nemlig bestemt meg for å ta ut ett par fletter. Jeg har ikke fått sett den nye hårfargen siden jeg var hos frisøren , og jeg har hatt flettene i helt til nå. Men er det fredag så er det fredag , det var en glimrende mulighet til å slå ut håret. Jeg har alltid vært så heldig å ha tykt hår , og som liten jente hadde jeg i tillegg litt krøller. Krøllene forsvant uheldigvis når jeg begynte å vokse til , men tykkelsen på håret har blitt værende.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva er dette for et monster? Simba i full gang med å utforske støvsugeren 🤣

Det var ikke før tre små bokstaver rammet at jeg begynte å se det , krøllene fra barndommen var begynt å vende tilbake. Livets sirkel er undervurdert , det kan jeg skrive under på. Nå går jeg sjelden med håret løst , det er jo bare i veien. Men når flettene ble tatt ut i dag og håret falt luftig ned på skuldrene mine , ja da fikk jeg litt sjokk. Det er ingenting i veien med håret i hvert fall , sykdommen har ikke klart å knekke det. For det vokser som aldri før , faktisk tror jeg det er blitt tykkere de siste årene. Jeg har to ting ved kroppen jeg enda er fornøyd med , håret og neglene. Resten av kroppen er som en slagmark , en krigsherjet slagmark som har ligget øde og forglemt i hundre år.

Det er bare en ting jeg angrer på , og det er at jeg ikke satte opp håret før gubben kom hjem. Familien er nemlig heller ikke vant med å se meg med håret løst , noe jeg fikk erfare i dag. En liten gutt kom som vanlig løpende inn døren her etter barnehagen , lykkelige skritt kunne høres i gangen. Men når han kom inn i min lille stue bråstoppet han , to trillrunde øyne stirret på meg.
“Så fin du var mamma , skal du på fest?”

Han er nå fin den gutten , ja i hvert fall hakke bedre enn storesøsteren. For hun kom inn like etterpå , og da fikk pipen en annen lyd. For der satt jeg og følte meg så fjong og fin , men den følelsen forsvant fort når min datter åpnet kjeften.
“Du ser ut som en sau!” En kommentar som fikk en liten gutt til å gapskratte , håret mitt ble plutselig til husets gapestokk nr 1.

Men så kom gubben , en gubbe jeg har sluttet å prøve og forstå meg på. Uten et ord satte han seg ned ved min side , med et fortryllende blikk stirret han på meg. Hendene hans har vært som limt fast til håret mitt siden han har kommet hjem , jeg tror gubben har en hårfetisj som han ikke har fortalt meg om. Ikke så rart kanskje siden han mangler alt sitt , det er ikke så mye som et støvkorn igjen på det topplokket. Jeg måtte faktisk sette det opp for å få fred , først da kom gubben tilbake til virkeligheten igjen.
Så nå har jeg funnet ut at det beste er å ha håret bundet opp , det er nemlig aldri godt å vite hva som skjer når man velger å slå ut håret….

Ja så var det fredag igjen , en ny helg står for døren.

Nå skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før , jeg skal dele en oppskrift.

Etter jeg skrev om stekt ris så var det mange som etterspurte oppskrift , så nå legger jeg ut vår.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så om du nå er i ferd med å dra på butikken for å handle inn til fredagstacoen og har det litt som meg , litt lei av det samme hver eneste fredag.

Ja da kan jeg kanskje friste med noe nytt , noe som slår godt an i denne familien.

Stekt ris er det mest geniale som finnes , her er det bare fantasien som setter grenser.

Har du litt kylling rester igjen fra middagen i går? Hiv det oppi.

Eller skinkerester? Hiv det oppi. Alt av kjøtt kan brukes , og hvis du heller er mer på skalldyrfronten så er reker glimrende og bruke.

Men her kommer vår oppskrift , vi bruker den som tilbehør til vårruller. Men denne retten kan like godt alene , ungene mine går og småsspiser hele kvelden. Den er også glimrende til lunsj.

Her kommer vår oppskrift , Du trenger:

400g Ris/ jeg foretrekker basmati ris

Kjøtt : 100g skinke i tynne strimler, 1 kyllingfilet

2 fedd med Hvitløk

50g Erter og en liten boks med mais

1 gulrot skåret i tynne strimler

Nøytral Olje til steking

2 Egg

1 ss Soyasaus den lyse varianten

1 ts Sesamolje

Og til slutt kan du bruke favoritt krydderet mitt , Oriental kryddermix , det får du kjøpt på butikker som selger Asiatisk matvarer. Men dette krydderet er helt valgfritt å bruke , retten blir god uten og.Du kan også krydre det etter smak og behag selv.

Denne oppskriften er for fire personer.

Kok risen en stund i forveien , for den bør være romtemperert før steking

Skjær kyllingen i tynne strimler

Visp to egg

Varm opp oljen i stekepannen og stek kyllingen godt. Krydre med salt og pepper. Når kyllingen er ferdig stekt så ta den over på et fat og sett den tilside.

Varm panna på ny og stek hvitløk og guleroten.

Hell oppi den kokte risen og stek den til risen er blitt blank , tilsett mais , erter , skinke og kyllingen. Bland alt godt og rør inn sesamolje og soyasausen.

Lag et hulrom i midten av risen og hell de vispede eggene oppi , rør fra midten av eggene akkurat som du lager en eggerøre. Når du ser at eggerøren er ferdig så blander du alt sammen.

Bon appetit…

PS : Jeg skulle gjerne lagt ut bilde av den ferdige retten , men ungene slukte det før vi rakk å hente mobilen 🤣

Jeg var så ferdig i går at kroppen begynte å skape seg , en bølge av kvalme kom over meg i går kveld. Det har vært så mye i det siste , unødvendige påkjenninger som jeg slettes ikke trenger. Men hvem er det jeg prøver å lure , for faktum er at med denne sykdommen så er det mye hele tiden , stadig nye utfordringer som må løses.

I går kveld ble jeg liggende i senga på datamaskinen som vanlig , men denne gangen måtte jeg få unna noe som var viktig for meg. Jeg måtte igjen på jakt etter en bårebukett , og det er helt forferdelig å måtte si det , men på det området har jeg mye erfaring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av en felles venn som også har ALS , sammen valgte vi ut en som vi begge likte. Men det rare er at jeg oppdaget at vi er veldig like på mange områder , i hvert fall når det kommer til smak.

For jeg hadde allerede funnet en jeg likte når jeg sendte linken over til han , men jeg ville at han også skulle finne noe han likte. Derfor sendte jeg hele utvalget over til han uten å si noe om hvilken jeg syns var fin , jeg ville ikke påvirke hans valg. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar , og da hadde han plukket ut den samme som jeg hadde funnet. Så i dag har jeg fått unna bestillingen , det ga meg en slags trøst å få det unnagjort.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg får alltid den samme følelsen hver gang noen med denne sykdommen dør , en følelse av at jeg har dårlig tid. Jeg har så mange prosjekter som jeg gjerne skulle ha fått fullført , men som jeg ikke vet om jeg rekker å bli ferdig med. Og det rare er at hver gang noen dør så kommer jeg på enda flere ting som jeg bare mååå gjøre.

Men i dag har jeg kun konsentrert meg om en ting , en liten valp har fått all min oppmerksomhet i dag. En liten pelskledd tass gir meg mye trøst , jeg kan ikke annet enn å smile når jeg ser på han. Så mye kjærlighet i en liten kropp , og så mye glede. Han har funnet seg godt tilrette her hos oss , og skotrekkene til hjemmesykepleien er han spesielt interessert i 🤣Han er den første som kommer løpende for å vekke meg om morgenen , og med en gang beina mine har truffet gulvet så er han der. Tærne mine lever farlig med han i nærheten , heldigvis klarer jeg enda og løfte de litt.

I dag har min datter hatt en treningsrunde med han , og det gikk ikke lang tid før han skjønte kommandoen. De er jaggu smarte selv om de er små , jeg har enda ikke klart å få gubben til å “sitte” når jeg vil. Jeg begynte vel litt i seneste laget med han , min datter hadde en bedre forutsetning med en liten valp. Men legg merke til hva Simba gjør når min datter ber han sitte , han SKAL absolutt tilbake på tissekladden før han setter seg , vi fikk oss en god latter her.

En liten gutt er blitt veldig opptatt av Samer tydeligvis , jeg fikk bilde fra barnehagen som viste at lego kan brukes til det meste. To legosamer hadde blitt til idag , ivrige barnehender hadde fått fritt spillerom. Barnehagen har sin egen side for oss foreldre , og der legger de ut bilder fra dagene til barna. Noe som jeg setter utrolig stor pris på , for da får jeg en mulighet til å følge med. Jeg prøver å trekke en liten gutt til side hver kveld , sammen ser vi på bilder fra hans dag. Ivrig forteller han om opplevelsene sine , en liten fin stund for oss begge.

Nå skal jeg bare lene meg tilbake resten av kvelden , for jeg vet at i morgen må jeg bare begynne igjen. Jeg kan ikke utsette mine prosjekter lenger , jeg har rett og slett ikke tiden på min side. Hvis jeg gjør litt hver dag så blir jeg kanskje ferdig , for jeg vil gjerne fullføre det jeg har begynt på…

Jeg må begynne dette innlegget igjen med å takke , takke for mange gode ord.
Livet er brutalt noen ganger , sorg og glede går hånd i hånd.
I går satte jeg meg ned i en frisørstol med sorg i mitt hjerte , tårene var så vidt tørket når jeg kom inn.
Så idag vil jeg bare takke , takke en frisør og alle dere. For takket være dere rundt meg klarte jeg igjen å stå opp til en ny dag. Derfor er dette innlegget til alle dere som daglig gir meg styrke , ny styrke til å kjempe min kamp. En spesiell takk til Linda som gjorde alt for å legge tilrette , en hel frisørsalong ble kun min for en stund…

Farging av vipper og voksing av bryn ble første gjøremål.

Gubben var som vanlig fotograf

Et nydelig vintervær fikk vi med på kjøpet

Så var det håret som skulle til pers

Min fantastiske frisør Linda

Så var det bare å vente på at magien skulle skje

Med gubben ved min side går alt , han bar meg til vasken. Dette var det jeg gruet meg mest til , vaske håret hos frisøren har vært umulig frem til nå. Nakken er svak , og når den blir bøyd bakover trigger det svelgerefleksen. Men vi fant en stilling som fungerte , og jeg kunne igjen nyte en deilig hodebunnsmassasje.

Ooooolala

En nydelig farge og to nydelige fletter , jeg følte meg plutselig ung igjen…

Tusen takk fine Linda💜

Gubben ble også fornyet , både hode og ører ble renset fra hår , jeg kan jo bare håpe på at det hjelper på hørselen også🤣

Dere skjønte sikkert lite av innlegget mitt før i dag , plutselig gikk det fra glede til sorg. Men sånn er livet dessverre , det er ikke langt mellom opp og nedturene. Har du noengang fått en følelse om at noe er galt med en bestemt person? Den følelsen fikk jeg nemlig i går om en venninne av meg , en snikende gnagende uro som fylte hele meg. Denne venninnen min har jeg pratet med ukentlig på Messenger i snart to år nå , men i går slo det meg at jeg ikke hadde skrevet med henne på en stund. Derfor tok jeg tastaturet fatt og sendte henne en melding.

Jeg fikk ikke svar med engang , noe som ikke er så unormalt. For denne venninnen min har også ALS , og hun er som meg avhengig av en datamaskin for å kunne kommunisere. Det var ikke før jeg hadde lagt meg at jeg oppdaget at det lå en ulest melding på Messenger , og når jeg åpnet den fikk jeg regelrett sjokk.

Hun var død!!!
Jeg kunne nesten ikke tro det jeg leste , jeg måtte faktisk lese den ti ganger før det sank inn. Det var datteren som svarte meg på meldingen jeg hadde sendt , og i det øyeblikket jeg forsto hva som hadde skjedd kortsluttet kroppen. Jeg gikk i svart inne på et lite rom , alene lå jeg i sjokk.  Jeg kunne ikke tro at det var sant , det var jo ikke så lenge siden jeg hadde pratet med henne.

En kulde la seg over min kropp , igjen innså jeg at så fort kan ting endre seg med denne sykdommen. Hårene på kroppen min reiste seg , der og da klarte jeg ikke tenke. Tanken på å gå til sengs en kveld og våkne opp til en dag der alt har snudd gjorde meg kvalm , men sånn er det med denne forbanna sykdommen.

Vi er tre ALS syke som har fått nær kontakt , og hun var en av de. Jeg og hun hadde mye til felles , på mange måter så var hun min sjelevenn. Mine eldste barn var på samme alder som hennes barn , ja til og med mennene våre var lik på mange områder. Jeg og min mann var så heldig å få treffe henne og familien på et seminar , og etter det har vi holdt kontakten. Vi har delt så mye følelser og tanker gjennom denne tiden , men nå var hun plutselig ikke her lenger. Hjertet mitt begynte å verke , og det gjør det fortsatt.

Heldigvis har gubben vært hjemme i dag , for ellers hadde jeg ikke kommet meg noen vei. Jeg orket ikke tanken på å sitte hos frisøren og fjonge meg når hun nå var borte , den dårlige samvittigheten ga meg en bitter bismak i munnen. Jeg så det på gubben og , han var i sjokk han også. Men han fikk meg opp og tvang meg ut , men på veien til frisøren brast det for oss begge. Vi kjente på det begge to , vi er ikke garantert noen morgendag.

Likevel ble det en fin stund hos frisøren , jeg fikk tankene over på noe annet om så bare for en liten stund. Men jeg måtte virkelig kjempe for å klare å holde meg , og når vi kom ut i bilen så brast det på nytt. Jeg er så takknemlig for at vi fikk frisørsalongen for oss selv , at damene var så flinke med å legge tilrette for meg. Jeg fikk farget vipper og hår , til og med gubben fikk seg en gratis klipp. Men nå er jeg helt ferdig her jeg sitter , så bildene får vente til i morgen. De blir lagt ut på instagram (mammapaahjul) i løpet av kvelden for de som følger meg der , men på bloggen kommer de ikke før i morgen.  Jeg har bare en eneste tanke i dag , ta vare på hverandre for i morgen kan det være for sent….

Mine tanker går til familien i dag , jeg gråter med dere 💜

I går ble jeg igjen påminnet om hvor skjørt livet er , hvor fort ting kan snu.
Livet med denne sykdommen er uforutsigbart , livet kan være over før du vet ordet av det. For første gang på lenge kjenner jeg igjen på det , tiden er ikke på vår side. Sorgen er stor i dag , jeg føler meg igjen helt tom.
Tom for ord , tom for krefter. Alt vi har er her og nå , i morgen kan alt være over…

 

Se på bildene mine små 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De forteller om en tid

Der lykken bodde

Selv om det ikke føles sånn nå

En familie vi var

Med en kjærlighet så stor

I et lite hus dere bodde

Med en lykkelig mor

Se på bildene mine små

De forteller om en tid

Husker dere nå

En historie om vårt liv

Mye lek og moro

Hele dagen lang

Latter og glede 

Vi danset og vi sang 

Se hvor vi smilte

Hvor lykkelige vi var

Selv når vi hvilte 

Hadde vi det bra

Så tørk deres tåre

Og minn mitt liv

Jeg måtte legge inn min åre

Men dere må fortsette, med ny giv…

Jeg skjønte ingenting i dag tidlig , ja jeg begynte faktisk å lure på om alle hadde fått en skrue løs. Nå er det sånn for tiden at når nattevakten går hjem klokken 07.00 så må noen stå opp for og passe valpen til assistenten kommer kl 09.00. Den oppgaven har min nest eldste sønn fått , han er den eneste som er hjemme om morgenen for tiden. Som regel legger han seg på sofaen med en liten tass , og der sovner de side om side.

Men i dag bråvåknet jeg av høylytt banking på døren min , en skyvedør ble åpnet forsiktig opp. Klokken var ikke mer enn 07.05 når et bustete hode sto i døråpningen , og like etter kom et spørsmål som satte meg ut.
“Mamma hvordan lager jeg stekt ris?”

Der sto han med stekepannen i ene hånden og stekespaden i andre , gutten var klar for å lage dagens første måltid. Jeg følte meg rimelig forvirret der jeg lå , ja jeg ble så satt ut at jeg ikke visste hva jeg skulle svare.
Jeg er ikke vant med å måtte svare på matlagingsspørsmål før hanen galer , i hvert fall ikke klokken syv om morgenen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Sover du kanskje” kom det fra døråpningen like etter , det gikk tydeligvis et lys opp for en oppladet ungdom.  Jaja , er man mor så er man mor , her er det bare å være klar for alt 24 timer i døgnet. Jeg kom meg etterhvert opp , og da hadde vi et morgenmøte her om hvordan man gjør når man skal steike ris. Jeg og min sønn er litt like på et område , når vi får lyst på noe så ser vi ikke på klokken.

Jeg har plutselig fått noe og glede meg til , faktisk hele to ting denne uken. I morgen skal jeg gjøre noe jeg ikke har gjort på årevis , det har rett og slett vært litt umulig for meg. For dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har blitt avhengig av å få frisøren hjem til meg dersom jeg skal få ordnet meg , men for første gang på mange år så skal jeg nå prøve å ordne håret i en salong. Husker dere den fantastiske snille dama som kom hjem til meg før jul og ordnet meg så fint? Ja til henne skal jeg i morgen.

Nå er jeg så lei av å sitte hjemme dag ut etter dag inn , jeg må gjøre noe for meg selv og ikke minst humøret mitt. Og hva er vel bedre enn en litt bli ny dag for å få opp humøret , det er jo den perfekte oppskrift på kvinnelykke. Dessuten måtte det bli nå , for i helgen har jeg ikke tid nemlig.

Vi skal nemlig på tur igjen , en dagtur denne gangen. På lørdag vender jeg igjen tilbake til mitt barndomsrike , Gulen er mitt paradis på jord. Vi skal besøke min lillebror og familien , og med dette været blir det nok en perfekt dag. Det er så godt og ha noe å se frem til , dagene blir ikke så lange da. Dessuten liker jeg best når det skjer mye rundt meg , noe gubben kan skrive under på. Jeg gleder meg til våren kommer , da skal endelig denne duracell kaninen få burne litt igjen….

Jeg har aldri fått noe gratis i livet , alt har jeg vært nødt til å jobbe for.
At livet har vært et slit er det ingen tvil om , likevel er jeg glad for det livet jeg har hatt.
Men når jeg i et lite øyeblikk senket skuldrene så slo lynet ned , og denne gangen slo det ned for godt.
Jeg sto der med en liten baby i armene , og jeg husker hvordan jeg tenkte “var det alt?”

ALS rammet meg på mitt mest lykkeligste sted i livet , i det jeg fødte mitt fjerde barn begynte min kropp og svikte.
Jeg husker det som om det var i går , den følelsen av panikk når jeg innså at jeg ikke klarte å løfte mitt eget barn opp av senga.
En følelse som preger meg den dag i dag , jeg får fortsatt panikk hver gang det skjer noe og jeg ikke kan gripe inn.
Du kan jo prøve å forestille det deg selv , hjelpeløs sitter du lenket fast uten noen mulighet til å kunne hjelpe ditt eget barn når det gråter.

Jeg må leve resten av mitt liv lenket fast til en stol , sakte men sikkert blir jeg levende begravd.
Likevel prøver jeg hver eneste dag , for selv om jeg er lenket fast så er jeg fortsatt en mor.
En mamma som barna kommer til når de trenger hjelp , en mamma som har oversikt over det meste.
For selv om jeg er fanget i egen kropp så lar jeg ikke det stoppe meg , der det er begrensninger prøver jeg å finne muligheter.

Det er ingenting som gir meg større glede enn å være til hjelp , og når jeg ser takknemligheten i øynene på mine kjære så er det verdt det.
For det er utrolig hva to øyne kan gjøre , betale regninger og bestille legetime er ingen sak.
Men to øyne har også kontroll over et helt hus , blir noe borte så vet mor hvor det ligger.
En liten gutt sa det så fint ,”du har alltid tid du mamma.”

Opplevelsene har vært mange , de utroligste ting har jeg vært med på.
Paragliding med rullestol høres nesten umulig ut , men jeg har gjort det så jeg vet det er mulig.
Reisene har også vært mange , men en kjøretur på over 500 mil tok kaka.
Ingenting er umulig før du har prøvd , og det har jeg fått bevist gjentatte ganger.

Jeg har funnet min måte og gjøre ting på , men viktigst av alt er at jeg kan fortsatt være en mamma.
En gutt på fem tilpasser leken sin etter meg , rullestolen er alt fra romskip til brannbil.
Fem år er nå gått , og nå ser jeg det jeg ikke så den gangen.
En tanke for fem år siden er nå blitt byttet ut , for nå ser jeg at livet slett ikke var over….