Jeg var så ferdig i går at kroppen begynte å skape seg , en bølge av kvalme kom over meg i går kveld. Det har vært så mye i det siste , unødvendige påkjenninger som jeg slettes ikke trenger. Men hvem er det jeg prøver å lure , for faktum er at med denne sykdommen så er det mye hele tiden , stadig nye utfordringer som må løses.
I går kveld ble jeg liggende i senga på datamaskinen som vanlig , men denne gangen måtte jeg få unna noe som var viktig for meg. Jeg måtte igjen på jakt etter en bårebukett , og det er helt forferdelig å måtte si det , men på det området har jeg mye erfaring. Heldigvis fikk jeg god hjelp av en felles venn som også har ALS , sammen valgte vi ut en som vi begge likte. Men det rare er at jeg oppdaget at vi er veldig like på mange områder , i hvert fall når det kommer til smak.
For jeg hadde allerede funnet en jeg likte når jeg sendte linken over til han , men jeg ville at han også skulle finne noe han likte. Derfor sendte jeg hele utvalget over til han uten å si noe om hvilken jeg syns var fin , jeg ville ikke påvirke hans valg. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar , og da hadde han plukket ut den samme som jeg hadde funnet. Så i dag har jeg fått unna bestillingen , det ga meg en slags trøst å få det unnagjort.
Jeg får alltid den samme følelsen hver gang noen med denne sykdommen dør , en følelse av at jeg har dårlig tid. Jeg har så mange prosjekter som jeg gjerne skulle ha fått fullført , men som jeg ikke vet om jeg rekker å bli ferdig med. Og det rare er at hver gang noen dør så kommer jeg på enda flere ting som jeg bare mååå gjøre.
Men i dag har jeg kun konsentrert meg om en ting , en liten valp har fått all min oppmerksomhet i dag. En liten pelskledd tass gir meg mye trøst , jeg kan ikke annet enn å smile når jeg ser på han. Så mye kjærlighet i en liten kropp , og så mye glede. Han har funnet seg godt tilrette her hos oss , og skotrekkene til hjemmesykepleien er han spesielt interessert i 🤣Han er den første som kommer løpende for å vekke meg om morgenen , og med en gang beina mine har truffet gulvet så er han der. Tærne mine lever farlig med han i nærheten , heldigvis klarer jeg enda og løfte de litt.
I dag har min datter hatt en treningsrunde med han , og det gikk ikke lang tid før han skjønte kommandoen. De er jaggu smarte selv om de er små , jeg har enda ikke klart å få gubben til å “sitte” når jeg vil. Jeg begynte vel litt i seneste laget med han , min datter hadde en bedre forutsetning med en liten valp. Men legg merke til hva Simba gjør når min datter ber han sitte , han SKAL absolutt tilbake på tissekladden før han setter seg , vi fikk oss en god latter her.
En liten gutt er blitt veldig opptatt av Samer tydeligvis , jeg fikk bilde fra barnehagen som viste at lego kan brukes til det meste. To legosamer hadde blitt til idag , ivrige barnehender hadde fått fritt spillerom. Barnehagen har sin egen side for oss foreldre , og der legger de ut bilder fra dagene til barna. Noe som jeg setter utrolig stor pris på , for da får jeg en mulighet til å følge med. Jeg prøver å trekke en liten gutt til side hver kveld , sammen ser vi på bilder fra hans dag. Ivrig forteller han om opplevelsene sine , en liten fin stund for oss begge.
Nå skal jeg bare lene meg tilbake resten av kvelden , for jeg vet at i morgen må jeg bare begynne igjen. Jeg kan ikke utsette mine prosjekter lenger , jeg har rett og slett ikke tiden på min side. Hvis jeg gjør litt hver dag så blir jeg kanskje ferdig , for jeg vil gjerne fullføre det jeg har begynt på…
