MAMMA PÅ HJUL

Jeg HATER straffespark! Ja spesielt når Danmark spiller mot England! Såååå nærme men likevel så langt ifra, jeg skulle virkelig ønske at Danmark vant igår.  Men sånn ble det dessverre ikke, man kan vel ikke få alt man ønsker seg i livet.
I det minste fikk jeg ønsket mitt om en laaaang kamp oppfylt, det ble en litt lenger kveld enn gubben hadde ønsket.

I natt våknet jeg faktisk av regnet, det er lenge siden jeg har hørt slike høye trommelyder på vinduet mitt. Skulle minst tro syndefloden hadde vendt tilbake, ikke at det hadde vært det minste rart når jeg tenker meg om.
Så du kan trygt si at jeg sto opp til en gråværsdag i dag, skodden lå tung over et stille nabolag. Så jeg gjorde det eneste riktige på dager som denne, jeg satte på en god gammeldags krimserie. Jeg har alltid elsket gamle krim mysterier, Poirot, Miss Marple og Colombo er bare noen av favorittene. Til hele familien sin store ergelse kan man si, derfor er den beste tiden for å se slike serier på formiddagen når jeg er alene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så idag har formiddagen blitt tilbrakt fremfor Tv skjermen, og mens jeg satt tørrskodd inne så sendte jeg assistenten ut i regnværet. Jeg måtte nemlig få plantet de nyinnkjøpte blomstene mine, ja ihvertfall to av de. Egentlig kjøper jeg ikke slike blomster som må taes inn før frosten kommer, men disse klarte jeg bare ikke gå forbi. Fargene var så nydelige, og ifølge ekspertene er de veldig enkle å ta stiklinger av. Planen er å formere de, to blomster kan fort bli til fire før neste sommer.

I går satte gubben meg på en ny ide også, og det innebærer at han må ta med seg flere pallekarmer hjem fra jobb. Nå er planen at vi skal kjøpe to små drivhus som vi kan ha oppå pallekarmene, og deretter plassere de på toppen av den store muren vi har i hagen. Jeg har nemlig irritert meg grønn over de toppene som stikker opp på muren, så hvorfor ikke skjule de med pallekarmer fulle av blomster og jordbær?

Vi har i tillegg tenkt å male muren i løpet av sommeren, så jeg tror det blir veldig bra når vi er ferdig. Nå må vi bare be naboen om et lynkurs i hvordan vi klipper av nye stiklinger på jordbærene, vi vil jo gjerne ha maaaange flere jordbær etterhvert. Så her går det i hage og krim for tiden, en kombinasjon som passer meg utmerket.

Gubben har jobbet overtid i dag, siste innspurt før ferien kan du si. Så da ble det opp til mor å underholde en liten gutt, og heldigvis skinte det opp ute på ettermiddagen. I grevens tid kan man si, for det er lettere å aktivisere en energisk gutt utendørs enn inne. Vi fikk en fin ettermiddag sammen, tiden går alltid fort når jeg er i hans verden. Rullestolen fikk ihvertfall kjørt seg i dag, for alt en liten gutt ville var å sykle om kapp med mammaen sin. Jeg tror jeg må få noen til å trimme rullestolen min, for stoltheten min fikk seg virkelig en knekk i dag. En liten råkjører vant over sin “gamle” mor hver gang, ja det var faktisk hans egne ord, “du er blitt gammel og grå mamma, det går ikke fort med gamle folk….”

Jeg var litt lei igår, hverdagene blir alltid litt ekstra tunge etter store opplevelser.
Det hjelper heller ikke på at alle er borte, stillheten blir til å ta og føle på.
For første gang så føler jeg på det, gleden over at det snart er sommerferie er borte.
Alt det jeg har drømt om har jeg fått oppfylt, og når sommeren er over har jeg nådd alle mine mål.

En liten gutt sin skolestart blir min siste milepæl, jeg har kjempet meg frem til min aller største drøm.
Tanken på at jeg nærmer meg målgang skremmer meg litt, for når drømmene tar slutt handler det bare om å holde ut.
Jeg har ingenting mer å drømme om, og livet på overtid hindrer meg i å drømme videre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt det jeg har hatt mest lyst til å gjøre har jeg gjort, og med en sykdom som ALS så begrenser drømmene seg selv.
På mange måter føler jeg at jeg ikke har mer jeg vil oppnå, jeg har fullført alle mål jeg satte meg den dagen for seks år siden.
Livet ble helt annerledes enn det jeg så for meg da, livet med ALS ble til en fantastisk reise som jeg aldri hadde sett for meg.

I går ble jeg liggende på bloggen og bla meg tilbake i tid, tre år av livet mitt er blitt samlet i uttallige innlegg.
1891 innlegg har det blitt, og på ti tusenvis av kommentarer.
Og jeg tør påstå at min blogg skiller seg ut på et område, for når jeg bladde gjennom alle kommentarene i går kveld fant jeg bare en ufin kommentar.
En liten ufin kommentar blant tusenvis av gode ord, den nestekjærligheten jeg og familien min har mottatt er nesten uvirkelig.

Så idag følte jeg for å takke hver en av dere, alle mine trofaste lesere som har fulgt meg gjennom disse årene.
Jeg kan med hånden på hjertet si at denne reisen hadde ikke vært den samme uten dere, vi har delt både glede og sorg sammen hver dag de siste årene.
Mange av dere har jeg også fått et personlig forhold til, nye venner som har fått en plass i mitt hjerte.

Huff, dette innlegget minner mer og mer om en farveltale, sånn kan det gå når man føler seg litt nedstemt.
Men i går slo det meg for alvor hvor fantastisk denne reisen egentlig har vært, og dere har vært en stor del av alle mine gleder på min siste reise.
Jeg kommer aldri til å gi opp før jeg må, men jeg håper virkelig at livet vil gi meg enda flere fantastiske opplevelser.
For selv om jeg ikke tør å drømme selv lenger, så vet jeg at hver dag jeg får er en opplevelse i seg selv….

Jeg ble kastet i seng fresende i går kveld, igjen ble sykdommen et hinder. Det ble nemlig en spennende fotball kamp i går, det eneste problemet var at den dro ut i tid. Ekstraomganger og til slutt straffekonkurranse bød på et problem, gubben nektet nemlig å sitte oppe. Han skulle jo på jobb i dag, så det kom ikke på tale at han skulle sitte oppe og vente på at kampen var over. Sånn er det når man er avhengig av andre, og når det kommer til legging er det kun gubben som får det til. Vi prøvde en stund å lære opp hjemmesykepleien til å gjøre det, men med så mange forskjellige pleiere var det umulig å gi en god nok opplæring.

Det samme er det med assistentene, det er dessverre ikke nok stabilitet til at vi får det til. Dessuten er jeg veldig nøye på hvordan jeg blir lagt når jeg legger meg, putene jeg bruker som støtte må ligge riktig for at jeg skal finne roen. Jeg ligger tross alt i den samme stillingen hele natten, men så lenge putene ligger riktig under beina mine klarer jeg å bevege meg nok på egenhånd slik at jeg kan flytte meg noen cm. Det eneste jeg trenger hjelp til i løpet av natten er å flytte armene mine, de klarer jeg nemlig ikke flytte selv. Jeg har funnet en stilling som fungerer godt for meg, og jeg er glad for at jeg slipper å endre stilling på kroppen om natten.

Jeg vil gjerne sove mest mulig på natten, og jo mindre forstyrrelser jo mer nattesøvn blir det. Jeg har hørt fra andre ALS syke som må ha hjelp til å snu seg flere ganger i løpet av natten hvor slitsomt det er, hvor vanskelig det er å finne roen etter at de har skiftet stilling. Derfor er jeg takknemlig for at jeg har funnet en stilling som fungerer for meg hele natten, det eneste problemet er at gubben er den eneste som får dette til. Nettopp det irriterte meg i går, for så lenge han er den eneste som klarer å legge meg riktig så må jeg legge meg når han vil.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Normalt sett er ikke dette et problem siden jeg har datamaskinen, jeg kan bruke den til å se ferdig programmene jeg har begynt på. Det eneste jeg ikke kan se er direkte sendinger på Tv2 Play, det er noe rart som skjer hver gang jeg prøver. Alle andre apper fungerer helt fint, Nrk, Discovery+ og Viaplay har jeg ingen problemer med. Det er kun Tv2 Play som skaper seg, og bare når jeg skal se direkte sendinger. Hele sendingen hakker bare hele tiden, og det rare er at hvis jeg lukker øynene så fungerer den helt fint. Ja faktisk om jeg har mørke solbriller på så har jeg ingen problemer med sendingen, derfor tror jeg det er øyenstyringen som påvirker direkte sendingen. Men det rare er at det kun er på Tv2 Play, og det var nettopp der fotball kampen gikk i går kveld.

Jeg tror neppe jeg får assistenten til å vanne blomster flere ganger, hun holdt på å gå i bakken i dag når hun så denne grønne edderkoppen som hadde bosatt seg i krukka mi😱Gubben mente vi måtte finne frem hagla, aldri har vi sett noe sånt før…

Fresende satt jeg på toalettet i går kveld, tankene gikk til dagens kamp. En kamp jeg har gledet meg til lenge, og dersom Danmark-England kampen også skulle ende opp med ekstraomganger så kunne gubben bare glemme å få meg i seng. Om jeg så måtte sove i godstolen så skulle jeg se dagens kamp ferdig. Heldigvis gikk gubben med på å sitte oppe i dag, det var jo tross alt Danmark-England som skulle spille. Så nå håper jeg på en mer fredeligere avslutning på dagen, trusler om skilsmisse henger fortsatt i luften. Jeg tror faktisk jeg må begynne å ansatte store sterke menn som assistenter, menn som er like fotball gærne som meg…

De siste dagene har det skjedd så mye rundt meg at jeg ikke har hatt tid til å svare på alle deres kommentarer, ting tar litt lenger tid når man kun har to øyne å skrive med.
Noen ganger ønsker jeg meg tilbake til en tid der alt var litt enklere, en tid der jeg kunne plukke telefonen opp av lomma for å svare på ørten meldinger i løpet av noen få minutter. Ja enkelte ting var mye enklere før, likevel føler jeg på en måte at jeg er blitt mer tilstede etter at en sykdom rammet.

Jeg husker nemlig at det ikke var bare bare å ha en mobil i nærheten 24 timer i døgnet, faktum er at den tok over tiden min litt mer enn jeg ønsket. Hele livet mitt var på den telefonen, fant jeg den ikke var det full krise i heimen. Den første tiden etter jeg ble syk sørget jeg, en stor del av mitt sosiale liv forsvant når jeg ikke kunne bruke mobilen lenger. Det var som at jeg hadde mistet en del av meg selv, jeg fikk nesten panikk der en stund.

Men nå er jeg egentlig bare glad jeg slipper, for det stresset med å alltid være tilgjengelig savner jeg ikke. Selv om det tok en stund før jeg vente meg til et mer asosialt liv så var det helt klart verdt det, jeg tror ikke jeg ville gått tilbake til den biten av livet mitt om jeg hadde kunnet. For nå har jeg fått øynene opp for det virkelige livet, og ikke bare det som skjer på en skjerm.

Så selv om jeg får dårlig samvittighet over at jeg ikke klarer å svare dere alle bestandig så vet jeg at dere forstår, og nettopp det hjelper på når jeg føler alt går så treigt.
Det virker nemlig som at jeg har fått en leserskare som ser alle de tingene som jeg ser, som ser at livet er så mye mer enn det du ser på sosiale medier. Det er nemlig ikke en selvfølge, enkelte lever kun for det som skjer på en skjerm.

Er det en ting jeg har fått fra denne sykdommen så er det et nytt perspektiv, jeg er mer tilstede på det som skjer rundt meg. En liten gutt er beviset på det, når han er hjemme er jeg 100% fokusert på han. Mens far ligger på sofaen og surfer på mobilen så sitter jeg og en liten gutt i en liten stue og prater sammen, og det er først nå jeg ser hvor mye unødvendig tid jeg pleide å bruke på unødvendige ting. Så dersom jeg ikke svarer på deres kommentarer hele tiden så er det ikke fordi jeg ikke gidder, det er kun fordi jeg prioriterer å være tilstede her og nå. Livet mitt er allerede på overtid, og jeg skal nyte livet her og nå så lenge jeg er her…

Jeg merket det med engang jeg våknet, det var helt stille i huset. Far og sønn hadde forlatt huset like før klokken 07.00, og det var en mer opplagt gutt som sto opp i dag. Jeg kunne høre hvordan han sang der ute på badet, den samme sangen som har gått på repeat under hele bilturen i helgen. Storesøster må ta på seg skylden for akkurat det, for det var nemlig hun som spilte den av for en liten gutt. Vestlandet har blitt en liten gutt sin nye favorittsang, og det var den sangen som vekket meg i dag. Jeg måtte smile litt for meg selv der jeg lå, heller den sangen enn en irsk drikkevise som han har sunget på de siste månedene.

Jeg ble liggende våken en stund etter de hadde gått, og det var da jeg merket det. En stillhet hadde vendt tilbake,  nå var det virkelig hverdag igjen. Min datter reiste også på ferie i går, og det merkes godt. Jeg har virkelig satt pris på å ha henne hjemme på formiddagene, det beste med ferien er at jeg får selskap hjemme. Men i år fylte hun 18, og med billappen unnagjort så var planen for sommeren klar. Hun ville på biltur med en venninne, og sammen la de litt av en plan.

Fjelltopper var målet med turen, i en hel uke skulle de kjøre rundt for å klatre opp fjell. Det siste hun sa før hun dro var at hun skulle ønske jeg var frisk, for dette hadde vært midt i blinken for meg og henne. Jeg må innrømme at jeg ble litt misunnelig når jeg hørte hvilke fjell de hadde pekt seg ut, Galdhøpiggen, Trolltunga og Besseggen var bare noen av fjellene de hadde plukket ut. Så de siste ukene har vi laget lister og kjøpt inn utstyr, og igår dro hun til faren sin for å hente bilen hun har fått låne i sommer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så jeg sto opp til et helt stille hus idag, ingen hjemme bortsett fra meg. Litt godt var det nå, og den første tanken som slo meg var at nå kunne jeg arbeide i fred og ro. Lite ante jeg hva som ventet meg når jeg slo på datamaskinen, gratulasjonsmeldinger på både Facebook og bloggen gjorde meg lettere forvirret. Hva var det de pratet om egentlig? Lå jeg på toppen av en bloggliste? Min første tanke var at noen måtte ha sett feil, men når jeg gikk inn for å se selv holdt jeg på å ramle ut av stolen.

Min aller første 1 plassering på topplisten, ikke nok med at jeg flydde til himmelsk i helgen, nå hadde jeg også flydd til topps på listen også. Men det rare var at selv om det var gøy så ga det meg ikke så mye som jeg hadde trodd det skulle gjøre, etter helgens opplevelse så var dette ingenting i forhold. Misforstå meg rett, jeg ble selvfølgelig glad men jeg vet at det finnes viktigere ting i livet enn å ligge på toppen av blogglisten. Da vil jeg heller ha fantastiske opplevelser som jeg kan dele med dere, leve mens jeg kan er det viktigste for meg.

Likevel kommer jeg aldri til å glemme denne dagen, det var nemlig litt kult å se Mammapåhjul helt på topp i dag. Jeg tror gubben var mer entusiastisk enn meg, for han hadde tydeligvis også sjekket listen på jobb i dag. Helt i hundre ringte han meg klokken 12, og lurte på hvordan toppbloggeren hans hadde det😅

Min bror kom også uventet innom idag, og han kom ikke alene. Tantungene mine var også med, det er like koselig hver gang de kommer. De kom tydeligvis på riktig tidspunkt, for like etter kom far og sønn hjem også. Jeg skjønte ingenting når en liten gutt plutselig sto fremfor meg, hadde ikke jeg nettopp pratet med gubben på telefonen? Tre timer hadde flydd avsted, plutselig var det ettermiddag.

Nå sitter jeg bare å venter på at dagens fotballkamp skal begynne, men det er morgendagens kamp jeg gleder meg mest til. Det ble en uforglemmelig tirsdag i dag, en toppliste plassering kommer jeg alltid til å huske. Livet gir meg stadig nye opplevelser, livet er virkelig herlig for tiden…

Jeg så hvordan han sprang rundt meg, små barneføtter i det grønne gresset. Rundt meg skjedde det så mye, jeg satt i en rullestol med sele på.
Begivenheten jeg hadde ventet på nærmet seg med stormskritt, jeg var bare minutter fra å kunne fly igjen.

Solstrålene varmet mitt solbrune ansikt, over meg kunne jeg se en blå himmel med hvite bomullsskyer. Alt jeg klarte å tenke på var at snart skulle jeg også opp dit, sveve under en blå himmel med skyene ved min side. En liten fugl fløy der oppe , så høyt at jeg ikke kunne se hvilken fugl det var. Jeg fulgte den med blikket, snart var det meg som fløy der oppe.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg var så fokusert på det som skjedde over meg at jeg ikke fikk med meg det som skjedde på bakkenivået, jeg skvatt litt når en liten gutt plutselig sto ved min side. Med spente nervøse øyne kikket han på meg, den urolige kroppen hans klarte ikke stå stille. To små barnehender grep tak i sidestøtten på rullestolen, og plutselig skjønte jeg at en liten gutt trengte noen beroligende ord.

Med ett følte jeg meg veldig egoistisk der jeg satt, jeg hadde vært så opptatt av det jeg skulle gjøre at jeg ikke hadde tenkt på at en liten gutt kanskje lurte på noe.
“Syns du det er litt skummelt?”, spurte jeg mens jeg prøvde å gi han et beroligende smil.
“Neeei det er ikke skummelt mamma, jeg bare lurer på om du kommer ned igjen?”

Litt forvirret kikket jeg på en liten gutt, det var ikke akkurat det spørsmålet jeg hadde sett for meg. Litt usikker på hvor han ville med det spørsmålet begynte jeg å fiske litt etter hva han egentlig mente, og det gikk ikke lang tid før jeg skjønte hvorfor han spurte meg om nettopp det.

“Du skal jo opp til himmelen mamma, og der bor jo Jesus” 
Selvfølgelig tenkte en liten gutt på dette, at jeg ikke tok den med det samme! Vi har jo pratet så mye om himmelen, Jesus og engler i det siste, det var ikke rart han tenkte i de baner. Men en forklaring rakk jeg ikke, men jeg klarte i det minste å love at jeg skulle komme ned igjen.
Likevel hang det spørsmålet med meg under hele flyturen, og når vi skulle lande igjen så jeg han.

Jeg kunne se hvordan en liten gutt løp gjennom det grønne gresset så fort han bare kunne, små barneføtter gjorde meg varm om hjertet.
Vi hadde knapt nok landet når han kom løpende mot meg, smilet hans sa mer enn tusen ord. Jeg kunne høre ordene hans før han kom frem, med en oppspilt stemme ropte han utover et helt jorde.
“Du kom jo ned igjen mamma, var det fint oppe i himmelen?….”

Jeg sluktnet som en stein i går og våknet ikke før klokken 06.00 idag , det var tydelig at alle inntrykkene hadde tatt på. Det er slike dager jeg trenger , full rulle fra morgen til kveld får alle problemer og utfordringer til å forsvinne.
Ja jeg glemte nesten at jeg var syk i helgen , det var ikke tid til å tenke på noe som helst.

Men idag var det på tide å lande , det var på tide å vende tilbake til hverdagen igjen. Likevel ble det en litt uvanlig start på uken , en veldig koselig start vil jeg si.
Vi kom nemlig veldig sent hjem i går kveld , vi rakk ikke den fergen vi egentlig hadde tenkt å ta. Derfor var vi ikke hjemme før 22.30, og da var en liten gutt ganske så ferdig. Ikke hadde han sovet noe på bilturen heller , så det var ikke så rart en liten gutt var helt skutt.

Kvelden endte med en hylekonsert, og det takket være et rødt stort jordbær. En liten gutt ble nemlig helt i hundre når han hoppet ut av bilen igår , det var kommet røde jordbær på plantene våre!! En helg borte var alt som skulle til , vi ble ønsket velkommen hjem av flere røde jordbær. Det første jordbæret ville en liten gutt ha , han sto og trippet utenfor inngangspartiet. Men før han hadde fått sukk for seg hadde gubben plukket det , og like etterpå hadde han spist opp hele bæret.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Han hadde nemlig ikke fått med seg at en liten gutt ville ha det, og da hjalp det ikke at det var flere jordbær på plantene. Skaden hadde allerede skjedd , en liten gutt var rasende sint der han lå på sofaen. Vi fikk han i seng til slutt, men han roet seg ikke før nærmere 23.30. Da var det kanskje ikke så rart at gubben ikke fikk han opp i morges, det var rett og slett umulig å få en liten gutt til å stå opp. I halvsvime lå jeg i senga når gubben kom inn og lurte på om jeg kunne ha han hjemme i dag, og jeg sa ja før jeg hadde tenkt meg om.

Klokken 08.00 sto en forvirret gutt i soveromsdøren min, hvor var pappa blitt av?? Til en liten gutt sin store glede kunne jeg fortelle at han skulle få være hjemme med meg i dag , og da sto jubelen i taket. Så vi har kost oss i hele dag , både ute og inne.
Men jeg var litt glad for at naboen var hjemme når vi gikk ut idag, han tok gledelig med seg en liten gutt for å spille fotball. Det var egentlig like greit at han kunne slite ut en liten gutt, for ellers måtte jeg ha kjørt som en tulling opp og ned gatene her.

Akkurat det var jeg ikke helt klar for i dag , så når naboen kom så jeg mitt snitt til å få han til å underholde en liten gutt. Jeg kjente at jeg var litt sliten idag , men det er vel lov etter en slik helg. Nå er jeg glad for at det nærmer seg leggetid for en liten gutt , for selv om dagen har vært koselig så har det gått i ett her i dag. Jeg er ihvertfall glad for en ting, at jeg kan styre TVen selv har virkelig kommet til nytte idag….

Jeg kjente hvordan det stakk litt ekstra i brystet i går, det var tid for å ta farvel.

Blikkene til hele familien sa sitt, det var ingen som egentlig hadde lyst til å dra.

En liten gutt protesterte villt, han ville bli sammen med sine nye venner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Helgen ble enda mer uforglemmelig enn noen av oss hadde sett for oss, og aldri har jeg følt meg mer levende enn det jeg har gjort i helgen.

For første gang på seks år så var ikke sykdommen et problem, rullestolen ble ikke et problem.

Ingenting var umulig,36 alt var tilrettelagt slik at mor selv også kunne bli med på alle aktiviteter.

Det sto ikke ALS i panna mi lenger, jeg var bare en dame som kom for å fly.

Den følelsen av likeverd er noe av det jeg er mest takknemlig over, jeg ble plutselig en del av gjengen igjen.

Følelsen av å være hel fylte hele meg,  rullestolen var ikke et hinder lenger.

Ingen nysgjerrige blikk, ingen visking bak ryggen på meg.

Smil og omtanke var det eneste jeg møtte, jeg var et menneske på lik linje som alle andre.

Det fantes ingen hindringer, og plutselig følte jeg meg mer levende enn noengang før.

To små lydløse dråper traff puta mi igår kveld, to dråper av glede.

Takknemligheten fylte hele meg, hjertet mitt banket med en varme så stor.

Livet med ALS har gitt meg så mye tilbake, og denne helgen ga meg et pusterom fra alle begrensninger.

Høyt som en fugl fløy jeg,  jeg kunne endelig puste fritt igjen…

Endelig klarte jeg det , jeg har holdt på med filmene i hele dag.

Men til slutt klarte jeg det , så her kommer flyturen for oss begge to.

De to første filmene er fra min tur oppe i lufta , og de siste fra min datter sin tur.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så nå kan dere bare lene dere tilbake å nyte , håper dere tar dere tid til å se alle filmene fra start til slutt….

Bygland er blitt mitt nye paradis på jord , et mer idyllisk sted skal du lete lenge etter.
På en måte så føltes det ut som å komme hjem til noe kjent og kjært , Sørlandet har nemlig vært mitt bosted i barndommen.
Fra jeg var 6-14 bodde vi i Lyngdal , enda en perle som jeg har mange gode minner ifra.
Så når vi ble sittende på Brygga i går omringet av trillende søt sørlandsdialekt kom alt tilbake igjen.

Brygga er et samlingspunkt for de som bor på Bygland , en liten scene for konserter , kafe og ølservering bidrar til å holde stemningen oppe.
Det var her vi skulle møte Amun og familien i går , for det er på Brygga klubben har lokale også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som dere ser av bildene så er det et paradis for unger , vi fikk knapt en liten gutt opp av vannet igjen i går.

En båt skapte også begeistring , “se et sjørøverskip mamma”.

Vi var på Brygga litt før 13 igår , og vi hadde knapt satt oss ned før en opplevelse ble foreslått , Amun lurte nemlig om vi ville være med på båttur. Jeg kikket på han med store øyne , for hvordan hadde han tenkt å få rullestolen ombord?
Men det var når vi så båten at vi skjønte at denne klubben hadde det meste , de hadde tenkt på alt!
En lem ble slått ned og justert i riktig posisjon , og deretter var det bare for gubben og kjøre meg ombord.

For en fantastisk opplevelse det ble , en liten gutt ble helt sjokkert når han så at mamma var ombord. Og det var når vi begynte å kjøre at jeg kjente det , hvor mye jeg har savnet båtlivet.

Tiden gikk fort utpå bølgene blå , og plutselig så vi at himmelen ble mer og mer blå.
For et vær det plutselig ble , regnet og skyene vi hadde sett på værmeldingen forduftet ut i intet.
Det var da min datter og jeg så på hverandre , det var da vi skjønte at nå ble det flytur!
Jeg har egentlig ikke ord nok til å beskrive min andre flytur , for den følelsen jeg får oppe i lufta er ubeskrivelig.
Det gikk så fort fra vi sto på bakken til vi var i lufta at jeg knapt nok rakk å summe meg , og når vi kom opp på det høyeste kjente jeg hvordan hele kroppen slapp alt av spenninger.

Det var som om kroppen min ble født på ny , ja det føltes nærmest ut som om jeg var vektløs.
Jeg kunne blitt der oppe for alltid , jeg ble bare sittende og le av glede under hele turen. Men ned igjen måtte vi , og der nede sto det en utålmodig datter og ventet.

Så var det min datter sin tur , jeg var minst like spent på hennes vegne. Hun fikk fly med broren til Amun , og jaggu fikk hun seg litt av en tur. Hun fikk nemlig fly med en akrobatikk skjerm , her skulle de virkelig ha det gøy. Jeg så de oppe i luften , helt rolig svevde de rundt. Men plutselig stupte de i en loop nedover , jeg fikk sug i magen bare av å se på de. Jeg tror ikke jeg har sett et større smil på min datter før , det ble tydelig at dette ga mersmak.

Filmene fra selve flyturen får dere mest sannsynlig se litt senere i dag , det tok litt tid å laste de opp.
Til slutt må jeg få takke Amun med familie for den utrolige gjestfriheten vi har fått , en mer flottere familie skal du lete lenge etter.
Nå sitter vi faktisk og vurderer om vi skal dra tilbake om noen uker , for da skal det nemlig være en festival her på Bygland. Da kan vi fly igjen hvis vi vil , og hvem kan vel takke nei til det? Ikke vi ihvertfall….