Et av mitt første…

Når jeg startet denne bloggen ante jeg lite om hvordan det kom til å gå, likevel ville jeg prøve. Jeg trengte å få utløp for alle følelsene som raste inni meg, og for meg ble ord viktigere enn noengang. Jeg begynte i det små, ett lite innlegg om dagen. Det var ikke før God morgen Norge ringte at jeg skjønte at dette kunne bli noe, og nå har denne bloggen blitt til noe større enn hva jeg hadde sett for meg.

Idag dukket et av innleggene mine opp som et minne, et av de første jeg skrev. Jeg husker enda hvordan tårene trillet når diktet mitt ble lest opp på direkte Tv , for det diktet hadde God morgen Norge lagt merke til. Så idag minnes jeg gode minner, og jeg deler det med dere. Jeg ønsker dere god helg med mitt dikt om Timeglass, og oppfordrer dere alle til å nyte helgen uansett hva du gjør. Morgendagen kommer, men ikke for oss alle….

Et timeglass står fremfor meg

Så lite og nesten bortgjemt 

Små sandkorn fyller glasset

Sandkorn som representerer livet

Et timeglass står fremfor meg

Et ubetydelig glass for mange, men ikke for meg

Mitt liv er som små sandkorn 

Noen dager viskes vekk, andre dager glemmer jeg aldri

Et timeglass står fremfor meg

Det varsler om det som kommer

Minnes den tid som har vært 

En tid jeg aldri får tilbake 

Et timeglass står fremfor meg

Små sandkorn renner sakte igjennom

Sandkorn som blir borte 

Sandkorn vi bare kan minnes

Et timeglass står fremfor meg

Det er halvfullt nå

Så mange dager er forbi

Dager fulle av kjærlighet og glede

Et timeglass står fremfor meg

Det renner saktere nå, stopper nesten litt opp

Jeg gjør mitt beste

For å tviholde på sandkornene, de må ikke bli borte

Et timeglass står fremfor meg

Ser du det min kjære

Alle dagene vi har fått sammen

Lykkelige dager, men også strevsomme dager

Et timeglass står fremfor meg

Det er snart tomt nå mine barn 

Men livet går videre mine kjære 

Selv om det blir uten meg…