Idag følte jeg meg faktisk våken når jeg slo opp øynene idag, jeg fikk nemlig sove godt inatt. Hormonene har også roet seg, så nå er alt tilbake tilbake til normalen heldigvis. Jeg har sittet fremfor skjermen i hele formiddag, for igår kom nyheten vi har ventet på. Skolene skal åpnes igjen, og igjen følte jeg på bekymringene.
Derfor måtte jeg rådføre meg med teamet mitt, deriblant min fantastiske lungelege. Han forsto min bekymring, og sendte meg en legeerklæring som jeg kunne bruke ved behov. Men ungdommene vil jo gjerne tilbake til normalen, de vil også treffe sine venner igjen. Så jeg tror vi får ha et familie møte i løpet av helgen, vi må diskutere hvordan vi gjør dette på en best mulig måte for alle.
Min bekymring skal ikke gå utover deres liv, da får vi heller ta forhåndsregler her hjemme. Men jeg reagerer på at det nå nesten er blitt stille, vi hører lite om smitteantallet og syke nå. Det er nesten som om ikke korona eksisterer lenger, og for de fleste er nå livet tilbake for fullt. Fredagskøen i trafikken er tilbake igjen, og det vrimler av mennesker i byens mange gater.
Jeg hadde det på følelsen idag, det jeg har ventet på så lenge måtte komme idag. Derfor tvang jeg meg ut i ettermiddag, for når jeg har noe på følelsen så pleier det normalt å stemme. Gubben mener jeg er blitt synsk på mine eldre dager, for jeg har gitt han noen overraskelser de siste årene. Jeg kan sitte fremfor skjermen og plutselig si at nå kommer mine foreldre, og fem minutter senere står de på døra. Dette er uten at jeg har pratet med de på forhånd, jeg får bare en følelse.
Idag fikk jeg den samme følelsen, men denne gangen var det noen pakker jeg ventet på. Så derfor sendte jeg assistenten ned i postkassen for å sjekke, og det skulle vise seg at jeg hadde rett. Den andre pakken kom når jeg satt ute, en hvit varebil kom kjørende inn på tunet. Gjett om jeg ble glad, endelig var ventetiden over.
En venninne av meg har vært så snill og heklet noen nydelige duker til meg, skreddersydd for mitt lille bord. De fikk jeg idag, og de var laget i to av mine yndlingsfarger. Dukene var nydelige, og de passet perfekt under lysestakene mine. Hun er bare fantastisk flink den damen, og jeg elsker å få gaver som er laget med hjertet.
Den andre pakken er noe jeg har skrevet om tidligere, og idag fikk vi endelig gjort blomsterkassen komplett. Alle staudene jeg har ventet på kom i en liten eske idag, og nå gleder jeg meg til å se de vokse opp av jorden. Men det gikk ikke helt knirkefritt, for jeg har lite erfaring med løker og røtter. Det var ikke like enkelt å vite hvilken vei de skulle ned.
Derfor måtte vi ringe min gode planteekspert av en venninne, og gjennom en videokonsultasjon fikk hun veiledet oss. Så nå er det bare å vente, jeg må bare smøre meg med en tålmodighet som jeg ikke har. Jeg krysser fingrene for at været nå bedrer seg, og at sommeren blir en blomstrende en. Ha en strålende fredag alle sammen, og husk å nyte helgen…