Idag ble jeg vekket av at jeg lå vondt, det er så forbanna irriterende å kjenne på at jeg har lyst til å vri meg men jeg kan ikke gjøre noe med det. Normalt sett går det bra, for siden jeg fortsatt har litt beveglighet i kroppen så klarer jeg å flytte hofta noen millimeter. Men noen ganger er det umulig , og spesielt når jeg har ligget i samme stilling lenge. Så jeg var glad for å se gubben idag tidlig, han fikk vridd meg på rett plass.
Du kan tro at en liten gutt ble fornøyd idag tidlig, for da fikk han en god nyhet. Idag skulle han ikke i barnehagen, idag skulle han få lov til å tilbringe dagen med det han liker best. Pappaen trengte en assistent, så denne torsdagen skulle tilbringes i betongbilen.
Utifra bildene jeg fikk tilsendt så var det ikke tvil, smilet på en liten gutt sa mer enn tusen ord. Det er helt fantastisk å se hvordan han stråler når han er med pappaen på jobb, det er tydelig at de har funnet sin interesse. Jeg har ingenting å stille opp med, jeg er utkonkurrert av en betongbil. Men det gjør ingenting, så lenge han har det bra så har jeg det også.
Min dag har vært rolig, men av en eller annen grunn har jeg ligget foran skjemaet. Jeg har hatt fredag i hele dag, jeg vil tydeligvis ha helg. Ikke har jeg kommet meg ut i dag heller, for pokker meg så kaldt det er ute. Du skulle jo tro det er høst ute, jeg skjønner ingenting av dette været. Det er jo typisk at kulden vedvarer i år, spesielt siden jeg plantet løkene i fjor. Nå er det på tide at godværet kommer, for jeg er lei av å fryse.
Idag kom mine foreldre innom også, og denne gangen turte de å komme inn og bli en stund. Isak har savnet de masse og det ble tydelig idag, de har herjet vilt i hele ettermiddag. Latter har preget ettermiddagen, og det har morfaren sørget for. Han vet nemlig hva som skal til, og det gikk ikke lang tid før en liten gutt lå og rullet på gulvet i latterkrampe.
Imorgen er det ihvertfall fredag, og det gleder jeg meg til. Jeg har følt meg så alene denne uken, tom og ensom. Men nå får jeg heldigvis to dager sammen med mine kjære, og det ser jeg frem til…
