Det var egentlig bra at det var overskyet i dag når jeg sto opp, for jeg trengte en hviledag fra solen. Etter tre dager under solens varme stråler har huden min fått gjennomgå, så en liten pause var helt nødvendig. Problemet er bare at jeg elsker solen, så det er ikke lenge jeg klarer å tenke meg unna.
Min datter bestemte seg også for å sole seg i går, men i motsetning til meg så undervurderte hun hvor sterk solens stråler var. Jeg har nemlig lært på den harde måten de siste årene, jeg har nemlig vært hardt plaget med soleksem etter jeg ble syk. Så jeg vet hvor viktig det er å smøre seg, for etter jeg begynte å smøre meg med solfaktor femti har jeg vært lite plaget.
Men min datter hørte ikke på mor sine velmente råd om å smøre seg, og da gikk det som det måtte gå. Så det var ikke bare meg som hadde behov for en sol pause i dag, jeg tror vi hadde godt av det begge to. Men gud hvor deilig det er med sol, livet blir så mye enklere på slike dager.
Jeg er bare så takknemlig for at jeg fremdeles tåler solens varme stråler, for jeg vet om mange ALS syke som ikke klarer å sitte i solen. Heldigvis gjelder ikke det meg, for meg har solen motsatt effekt. Jeg får mindre smerter når det er varmt ute, og energien øker. Med andre ord så nyter jeg godt av slike dager som vi har nå, så måtte dette været bare vare lenge.
Nå gleder jeg meg bare til å feire 17 mai sammen med mine, og som tradisjon tro så blir formiddagen tilbrakt på skoleplassen med en skolegutt. Heldigvis ser det ut som det blir fint vær på Norges nasjonaldag, så da kan vi avslutte feiringen med grilling og kos ute. Nå er gubben dratt for å kjøpe maling, så nå ser det ut som om vi kommer i mål med alle forberedelsene før 17 mai…
