Jeg håper jeg får oppleve det…

Så klarte vi omsider å overtale gubben, og det var neimen ikke enkelt. Det hele begynte i forrige uke når en skolegutt kom løpende inn døren her tydelig oppspilt over noe.
“Kan jeg få begynne i buekorps” spurte han med håpefull stemme, på gulvet sto han nærmest og dirret mens han ventet på svaret.

Men det skulle vise seg at det lille håpet en liten gutt hadde skulle bli knust, for når gubben hørte spørsmålet til en liten gutt var det slutt på freden i huset. “Det kommer IKKE på tale” tordnet gubben, og jeg kunne se hvordan gleden forsvant fra hele kroppen til en liten gutt.

Men det var en ting gubben hadde glemt, og det var meg. “Har du glemt at gutten har to foreldre” spurte jeg med brysk stemme, men alt jeg fikk til svar var noen velkjente finnmarksgloser. Det måtte en del bearbeiding til for å få gubben med på tanken, men etter hvert så han det jeg så. Nemlig hvor lyst en liten gutt ville prøve dette, og hvor mye glede det ville gi han.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det var en lykkelig gutt som på onsdag ble med bestekompisen på sin første buekorpsøvelse, og det var en meget stolt og glad gutt som kom tilbake med lue og uniform. Gleden i øynene til en liten gutt sa mer enn tusen ord, og både gubben og jeg skjønte at dette hadde gitt mersmak.

Så til neste år må vi til byen og se på en liten gutt marsjere, og det kommer til å bli en stor opplevelse. Jeg håper bare at formen min fortsetter å holde seg stabil, for det hadde vært fantastisk å få oppleve det. Men først må vi komme oss gjennom årets nasjonaldag, og som tradisjon tro ligger vi på etterskudd med det meste.

Men det eneste som betyr noe er at en liten gutt får en fin dag, at vi ikke kommer i mål med alle forberedelsene betyr ingenting. Jeg gleder meg til å feire vår egen frihet, vi må aldri glemme hvor heldige vi er. Jeg håper dere alle får en strålende 17 mai, og at dagen bringer med seg uforglemmelige øyeblikk til hver og en av dere….