Ja tittelen på dette innlegget sier det meste, ja ønsket om en uforglemmelig 17 mai feiring ble til de grader oppfylt. Som tradisjon tro startet nasjonaldagen med helsing av flagg til lyden av kanoner på Osterøy, deretter gikk det slag i slag. Heldigvis stilte min datter seg til disposisjon tidlig på morgenen, og takket være henne slapp jeg unna gubbens sminkekurs denne gangen også.
Min datter stylet både mor og sønn, og det tror jeg gubben innerst inne var glad for. Nok en gang sto vi uten assistenthjelp på 17 mai, og da sier det seg selv at det blir mye for en stakkars gubbe. Så det var godt min datter kunne bidra litt, det bidro til at vi for en gangs skyld klarte å bli ferdig i tide.
Mine foreldre kom ut til oss i god tid før vi måtte dra, det er blitt en tradisjon at vi feirer 17 mai sammen. Men det er også en tradisjon at det skjer noe uventet når vi kommer sammen på nasjonaldagen, og det skulle vise seg å gjelde i år også. For når vi kom frem til parkeringen et stykke bortenfor skoleplassen gikk vår sønn og mine foreldre i forveien bort til oppstillingsplassen, vi ble stående igjen og plukke med oss utstyret vi trengte.
Når vi omsider kom oss bort var det så stappfullt med folk at det var umulig å finne mine foreldre, så vi bestemte oss for å vente til toget startet før vi tok opp jakten igjen. Rett etter toget hadde gått fikk jeg øye på de, og det første jeg reagerte på var at min mor satt på bakken. Like etter kom min far mot oss med en bekymret mine, “din mor har besvimt” sa han med skjelven stemme.
Det var da gubben reagerte lynraskt, ja jeg har aldri sett en raskere vending hos gubben før. Han sprang for å få tak i vann, vi andre ble stående igjen for å finne ut av hva som hadde skjedd. Mest sannsynlig var det blodtrykksfall som var grunnen, men varmen kunne også ha vært en årsak. Det blir nemlig en gryte borte på skoleplassen når det er varmt ute, og i går rundet vi 25 grader der borte.
Heldigvis kom min mor seg raskt til hektene igjen, og da kunne feiringen fortsette. Det var rørende og se en liten gutt i barnetoget, og igjen kjente jeg hvordan takknemligheten fylte hele meg. Tenk at han i år fyller ti år, og at jeg har fått fulgt han så lenge. Gubben er veldig bestemt på at jeg bare har med å holde ut til gutten skal konfirmeres, men jeg tviler på at jeg klarer å holde ut så lenge.
Etter fire timer på en varm skoleplass hadde alle fått nok, det var på tide å komme seg hjem og slappe av. Siden gubben måtte hjelpe til med å rydde valgte vi å gå til bilen og vente, og der møtte vi på enda en utfordring. En liten gutt hadde nemlig fått ansvaret for bilnøkkelen, men etter at han hadde låst opp bilen hadde han glemt hvor han hadde lagt den fra seg.
Jeg skjønte at her var det bare å endevende bilen før gubben kom, for da hadde det virkelig blitt spetakkel! Men bilnøkkelen var og ble borte, og det var da panikken grep meg. Etter at vi hadde endevendt bilen for andre gang bestemte min far for å reise seg fra setet for å bidra, og det var da den kom til syne. Det viste seg at min far hadde sittet og ruget på den hele tiden, og når vi så at gubben kom gående borti veien skjønte vi at den hadde dukket opp i grevens tid.
Resten av ettermiddagen forløp rolig for seg, og vi kunne kose oss med grillmat og kaker. Kvelden kom og mine foreldre taket for seg, og jeg kunne etter en lang dag strekke meg ut i godstolen. Det var da en fortvilet gubbe kom inn i stuen, han hadde nemlig oppdaget noe på sin rydderunde ute.
For i forrige uke kjøpte vi inn et ti liters spann med maling til rekkverket ved inngangsdøren, og malejobben var godt i gang. Siden det var så varmt ute bestemte gubben seg for å flytte spannet under verandaen til et mer romtemperert område, men i går oppdaget gubben at hele spannet hadde eksplodert! Ni liter med maling lå nå utover hele gulvet, snakk om å få en pangavslutning på nasjonaldagen! Så ja det ble virkelig en uforglemmelig nasjonaldag for vår del, vi kommer nok ikke til å glemme årets 17 mai med det første…
