Helt tom

Ja da er det på an igjen , for hver dag som går blir smertene verre. Det er jaggu tøft å være kvinne noen ganger , vi skal liksom klare alt. Jeg tror neppe jeg er den eneste dama som har den følelsen , her er det bare å bite tennene sammen og komme seg videre. Den følelsen er blitt sterkere etter jeg ble syk , nå må jeg mye mer enn før. Jeg må kjempe , jeg må vise at jernkvinnen fortsatt bor i meg. På mange måter har den følelsen hindret meg fra å gi opp , men den er også en hovedgrunn til at jeg stadig går tom.

Og det er nettopp det jeg er idag , helt tom. Nå har jeg hatt hodepine siden torsdag , en murrende hodepine som nekter å slippe taket. Egentlig hadde jeg tenkt å ligge lenge idag , men når blæra begynte å sende signaler hadde jeg ikke noe valg. Jeg prøvde å stålsette meg for det jeg visste ville komme , for idag tidlig var det en finnmarking som hadde vakt. Heldigvis følte jeg meg egentlig bra når jeg våknet i morges , men en karusell av en tur på badet skulle endre det. Men det skal en finnmarking ha , han hviler ikke på laurbærene når han setter igang.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Egentlig er det faktisk bra at ting går fort når jeg er dårlig , for jeg er livredd for å få disse blodtrykksfallene. De kommer bestandig når jeg sitter på toalettet , og da må ting skje kjapt. For blir jeg dårlig så er det kun en ting som hjelper , få meg i seng kjappest mulig. Gubben hiver meg bare over skuldrene , og ti sekunder senere ligger jeg. Derfor er det faktisk betryggende når jeg vet han er tilstede , men et minus er det likevel.

For min kjære mann skal alltid ha et ord med i laget , hans måte er alltid best. Så når jeg sitter der og holder på å svime av , så må jeg bestandig trygle og be for å få han til å reagere. På det området er det bedre med assistentene , jeg trenger ikke bruke krefter på å krangle meg til ting. En finnmarking er litt vel sta noen ganger , men det er jaggu jeg og. Fluene på veggen her i huset får ihvertfall underholdning , og spesielt når det er helgefri i huset.

Men denne helgen skiller seg litt ut , for første gang på leeenge så har vi faktisk hatt hjelp her i dag. Akkurat det passet oss utmerket , for da kan vi gjøre det vi begge har lyst til. Alt jeg følte for idag var å ta livet med ro , jeg kunne ikke brydd meg mindre om at det var sol ute. Det eneste jeg vil er å få energien tilbake , en energi som jeg så sårt trenger. Jeg har litt over en uke igjen på Nordås , og i tillegg starter studiet også neste uke. Så idag hadde jeg ingen andre planer enn å ta det med ro , kroppen trenger hvile.

Gubben derimot hadde andre planer , finværet skulle utnyttes. Far og sønn for tidlig ut døren idag , en garasje skulle ryddes. Kan noen fortelle meg hva det er med menn og garasje?? Huset er det ikke så nøye med , men garasjen den må være i tipp topp stand. Likevel så jeg en mulighet til å bli kvitt noe skrot , jeg har nemlig irritert meg over noe i lengre tid. Helt siden før sommerferien har det stått en svær eske inne på soverommet mitt , en svær TOM eske!

I månedvis har jeg sittet stille og ventet , ventet på at noen skulle ta initiativ. Men en eske ble stående , i nesten tre måneder nå har den stått til pynt. Men det er ikke den eneste gjenstanden , ute på verandaen står gjenstand nummer to. Et gammelt ubrukelig kjøleskap står trygt under tak , at rullestolen nesten ikke får plass er det ikke så nøye med.  Så idag hadde jeg kun to ønsker , få et kjøleskap og en eske bort.

Men nå er kvelden kommet og ryddelasset er for lengst kjørt bort , men to gjenstander står her enda. Så nå tenker jeg det er på tide med et veddemål , vi kan like godt utnytte situasjonen. Så hvor lenge tror dere jeg må vente , eller ender det hele opp med at jeg ordner det selv? Her i huset er det ikke godt å si , vi er nemlig like sta begge to. Dessuten tror jeg han egentlig har gjort helt andre ting enn å rydde så voldsomt , for etter bildene og bedømme så tror jeg det var mer spennende hos naboen…