Helt grusomt!

I går måtte jeg kaste inn håndkleet, økningen av smerteplasteret har virket mot sin hensikt. Jeg måtte rett og slett be hjemmesykepleien trappe ned igjen på dosen, for denne uken har jeg hatt det helt forferdelig. En kraftig forstoppelse har ført til at jeg lagt meg oppløst i tårer, og nå er det blitt enda verre.

Jeg har vært heldig opp gjennom årene etter jeg ble syk, jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har hatt forstoppelse i løpet av disse ti årene. Jeg har funnet en måte som fungerer for meg med henhold til næring og væske, og har jeg hatt antydning til litt hard mage så har jeg bare inntatt ekstra vann.

Men denne gangen har ingenting fungert, så jeg har sett meg nødt til å innta både dråper og pulver for å få driten ut bokstavelig talt! Enda har jeg ikke klart å få noe til, og nå kjenner jeg kreftene er i ferd med å ta slutt. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ha sagt dette, men jeg vil heller leve med nervesmertene enn å ha det på dette viset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så dette er grunnen til at det ikke har blitt så mange innlegg fra meg den siste uken, jeg har ikke orket rett og slett. For tiden har jeg mer enn nok med meg selv, det er så vidt jeg klarer å komme meg opp om dagene. Jeg er helt utslitt her jeg sitter, og hvis dette ikke gir seg snart så må jeg be hjemmesykepleien bestille klyster.

Jeg syns de siste fire månedene har vært blytunge, for jeg har fått så mange plager. Jeg har hatt sår på ryggen (som nesten er grodd nå heldigvis), jeg har hatt problemer med å sove skikkelig på natten, nervesmertene mine er blitt verre, og nå har jeg fått kraftig fått kraftig forstoppelse.

Det er slike ting som dette som gjør denne sykdommen umenneskelig å bære, og nå ser jeg hvor heldig jeg har vært i løpet av disse ti årene. Jeg har født fire barn, og tre av dem uten bedøvelse. Det sier mye om min smerteterskel, men nå skulle jeg gjerne ha tatt i mot både epidural og lystgass hadde jeg fått lov…

PS : En firbeint liten venn merker at mor ikke er i form, for han ligger i nærheten av meg hele tiden…