En grusom uke!

Dette har vært en grusom uke, og i går var det like før jeg ba assistenten ringe etter ambulanse. Jeg har gått med forstoppelse i ti dager, og smertene har vært spesielt intense den siste uken. På onsdag tok jeg dobbel dose med laxlaxoberal dråper, og utover dagen kjente jeg at noe var på gang.

Når gubben kom hjem den ettermiddagen var jeg helt ferdig, på grunn av smertene hadde jeg ikke klart å tisse på hele dagen. Først klokken 18 30 onsdag kveld ba jeg gubben ta meg på dostolen, og for å si det sånn, den timen på dostolen var verre enn alle mine fire fødsler til sammen.

Lettelsen var stor når jeg omsider fikk tømt meg den kvelden, lite visste jeg at det verste var langt i fra over. Stakkars gubben den kvelden, for i fravær av kveldsvakt den kvelden falt alt på han. Alt som kunne gå galt den kvelden gikk galt, i tillegg til at det rant avføring ut av meg hadde hjemmesykepleien glemt å sjekke at den andre åpningen på mellomstykket var igjen når de koblet på meg sondematen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det førte til at all sondematen rant ut i stolen min og ned på gulvet, så i tillegg til at jeg måtte dusjes den kvelden, så måtte gubben vaske gulvet og stolen også. Det ble en sen og forferdelig kveld på onsdag, men natten ble enda verre for min del. Hele natten rant det ut av meg, og når assistenten kom på jobb neste morgen lå jeg og badet i avføring.

Jeg var så dårlig i går at jeg ikke kom meg opp av sengen, så assistenten og hjemmesykepleien måtte stelle meg liggende. Jeg skjønte at jeg var dehydrert på grunn av det store væsketapet, og siden formen var såpass dårlig var det nummeret før jeg la meg inn på sykehuset.

Sondematen kunne jeg bare glemme, den rant tvers i gjennom. Så jeg prøvde å få i meg mest mulig vann mens jeg lå i sengen, men selv om formen ble litt bedre rett etter væskeinntaket så gikk det ikke mange minutter før jeg ble dårlig igjen. Jeg turte ikke sende assistenten på butikken mens jeg var så dårlig, så jeg måtte be mine foreldre om hjelp til å handle på butikken.

Farris, eplejuice og blåbær biola ble kjøpt inn, og det første jeg måtte be assistenten lage var en blanding av farris og eplejuice. Det hjalp litt, så den ettermiddagen fortsatte jeg med å få i meg mye salt drikke. Klokken 18 i går følte jeg meg bra nok til å komme meg opp av sengen, og min snille mann tok meg i dusjen og byttet på sengen.

For første gang på over et døgn kunne min mann plassere meg i godstolen igjen, og det i tide for å få med meg Brann kampen mot Rangers. Dessverre varte ikke den gode formen lenge, for i tillegg til å være dehydrert og ha store mage problemer fikk jeg også menstruasjonen i går.

Når hjemmesykepleieren kom i går kveld ba jeg de gi meg biola gjennom sprøyter i knappen jeg har på magen, men det førte bare til at jeg ble skikkelig kvalm. Jeg måtte be gubben bære meg rett i seng etter at hjemmesykepleien hadde gjort seg ferdig, og igjen var tanken om innleggelse nær.

Det som plaget meg mest var at jeg hadde så mye luft i spiserøret, men når gubben fikk lagt meg litt mer på siden ble det bedre. Heldigvis fikk jeg sove litt i natt, og i dag når assistentene kom følte jeg meg mye bedre. Jeg er fremdeles slapp og sliten, og magen er enda ikke helt i lage.

Jeg krysser fingrene for at jeg nå er over det verste, et positivt tegn er at biola drikken ikke har kommet ut igjen. Nå skal jeg bruke helgen til å komme meg til hektene igjen, for dette har vært litt av en påkjenning for kroppen min. Hver gang slike ting skjer blir jeg redd, men min mann og minstemann blir enda mer redd. Jeg ser lettelsen i øynene på dem hver gang jeg kommer meg over det verste, for da vet de at de får beholde meg litt til…

PS : En stor takk til assistenten som var på jobb i går og min snille mann, dere er gull verdt for meg 💖