Gi meg rom til å leve…

Hver kveld gråter jeg, tårer som taler sjelens språk.

Jeg gråter for oss alle, mine tårer er en elv av en lidelse så stor.

Uansett hvor høyt jeg skriker så er det andre som skriker mer,

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

for når tre små bokstaver rammer faller livet i grus.

Hver dag prøver jeg, prøver å være takknemlig for det jeg har.

For jeg er en av de “heldige”, jeg har det andre vil ha.

Men av og til føler jeg meg ikke heldig, når korthuset stadig raser blir hverdagen en kamp.

For gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, min hverdag er også en kamp.

Frihet til å velge selv er vel og bra, men friheten til å selv bestemme kommer med en pris.

En pris ingen forteller deg om, en pris du ikke oppdager før det er for sent.

For med friheten følger det med et ansvar, et ansvar som tapper deg tom.

Tom for krefter sitter du tilbake, og du lurer på om friheten virkelig er verdt det.

Retten til å bestemme over eget liv er som salmer for oss syke,

salmer som lovpriser oss som trenger det.

Men for mange av oss blir retten til å bestemme selv et sant mareritt,

og alene må du kjempe for du har selv ansvar for din egen hverdag.

Det spiller ingen rolle hvor syk du er, spiller ingen rolle om du ligger nede.

Ingen tar imot deg om du faller, og ingen hører dine rop om hjelp.

Det fins ingen backup når krisen inntreffer,

du må selv ordne opp i alt.

Jeg er syk, alvorlig syk.

Mitt liv går bare en vei, jeg vet aldri når døden møter meg rundt neste sving.

Men selv om jeg er syk så må jeg fortsatt klare,

alene må jeg klare å styre min egen hverdag.

Det er når firmaet du kjøper tjenesten av har mindre ansvar enn den syke at jeg spør,

spør men for aldri svar.

For sykdommen er ikke nok, jeg må fortsatt kjempe.

Kjempe for en frihet jeg betaler for….