Frustrasjonen lenge leve…

Jeg er rimelig frustrert her jeg sitter, for igjen har vi blitt oppringt fra hjemmesykepleien om at de ikke kan stille med folk. Nå er det tre ganger på kort tid vi har fått den samme beskjeden, så nå har vi fått enda et bevis på at den omorganiseringen innenfor hjemmesykepleien ikke har fungert. Situasjonen med hjemmesykepleien har aldri vært mer ustabil enn den er nå, det hele føles ut som en dårlig aprilspøk.

For en stund siden sendte jeg inn en klage til statsforvalteren, og det gikk ikke lang tid før han ba ledelsen i hjemmesykepleien svare meg på mine spørsmål. Men som alltid måtte jeg purre på de, og når svaret endelig kom ga de meg ingen mulighet til å svare på brevet. Det sto nemlig ingen kontakt informasjon på brevet jeg fikk overlevert fra hjemmesykepleien, så jeg måtte selv gå inn på Bergen kommune sine sider for å lete opp epostadresse til øverste leder.

At denne omorganiseringen er bestemt på politisk nivå forstår jeg faktisk ikke, igjen blir vi brukere utsatt for et prøveprosjekt som tydeligvis ikke er utarbeidet nok. Men det verste er at jeg får skylden for at de ikke har fått gitt nye sykepleiere opplæring nok, det fikk jeg nemlig mail om i dag. Ledelsen i hjemmesykepleien henviste i dag til en hendelse som skjedde for tre uker siden, og det var da det virkelig rablet for meg.

For tre uker siden hadde jeg nemlig en ny assistent på opplæring her, og det var da hjemmesykepleien selv foreslo at de skulle avvente med opplæring av egne sykepleiere til min assistent var ferdig opplært. Der og da ble jeg glad for at de så at det blir ble mye for meg, men jeg presiserte for sikkerhets skyld at det bare gjaldt den ene uken.

Men nå blir det brukt i mot meg, og det på tross av at det var hjemmesykepleien selv sitt forslag. Jeg vil ha meg frabedt at jeg skal få skylden for at hjemmesykepleien ikke får gitt opplæring til sine egne, det sier seg selv at de ikke har bemanning når de ringer oss tre ganger på kort tid for å si at de ikke kan stille med folk. Så ja jeg er rimelig frustrert her jeg sitter, det er slettes ikke enkelt å være hjelpetrengende i dag…

Ps : Jeg finner trøst i blomstene mine…