Fire år kjære

Når jeg la meg igår så gikk mine tanker til en liten gutt , det siste jeg tenkte på var hvor lang tid det ville gå før jeg ble vekket. For når han sovnet klokken 17.00 så var faren stor for at det ble nok en tidlig start på dagen , men hvor tidlig var det kun en liten gutt som visste. Plutselig sto han bare der , det føltes ut som om jeg var nettopp sovnet når jeg ble vekket. Derfor fikk jeg litt sjokk når jeg så på klokken , for den viste faktisk at det var morgen. Klokken ble i vertfall 06.00 før han sto opp idag , en vesentlig forbedring fra i går. Men det var først i dag at jeg skjønte hvorfor han har stått så tidlig opp , han teller nemlig dager.

Hver dag denne uken har han startet dagen med å stille det samme spørsmålet , “hvilken dag er det i dag mamma?”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt siden han fikk vite at han skulle få gå i Lucia tog så har han bare gått rundt og trippet her , dette er helt klart et stort øyeblikk for en liten gutt. For i barnehagen er det førskolebarna som får gå i Lucia tog , det er de som får lov til å dele ut lussekatter til de andre barna. Og i år er det endelig hans tur , endelig er han blitt stor nok. I morgen er ventetiden over , og jeg frykter at det blir en meget tidlig start denne fredagen.

Men i dag var det fremdeles torsdag , og som alltid på torsdager så ventet en dusj. Jeg har funnet ut at jeg trenger en oppfinnelse , ja en mekanisk vaskemaskin som jeg kan styre selv. Det jeg trenger er en maskin som kan skrubbe meg fra topp til tå , en maskin som ikke er redd for å ta i meg. Egentlig skulle jeg hatt en miniatyr bilvask inne i dusjen , med knapper for hvilken behandling jeg ville ha , det hadde vært noe det. Den eneste som tør å ta i meg er gubben , men der går det så fort i svingene at jeg rekker ikke bli våt før jeg er tørr igjen. Ja jeg ble dusjet denne torsdagen også , det bare føles ikke sånn.

Likevel er jeg glad for at jeg har fått meg en vask , det er nemlig en spesiell dag i dag. Gubben husket som vanlig ikke på det , ja i vertfall ikke før han fikk en påminnelse på Facebook. Der dukket det nemlig opp et bilde , et bilde som sa mer enn tusen ord. Ja min kjære , vi har bryllupsdag i dag , og jeg elsker deg mer enn ord kan beskrive. Takk for at du holder ut , og takk for alt du gjør.

Dagen i dag har egentlig gått fort , og før jeg visste ordet av det var både far og sønn kommet hjem igjen. Far og sønn oppdaget noe i går , og nå har de overtatt TVen til mor. For på Tv2 Sumo fant gubben de orginale Askeladden filmene , og plutselig var gubben tilbake i barndommen. Så nå sitter far og sønn klistret , eplet faller ikke langt i fra stammen. Mor selv håper på at de snart går lei , for jeg vil gjerne få tilbake TVen før håndball kampen begynner…