En våt start

Herlighet som det har gått unna idag , jeg har aldri opplevd maken. Men det ble en våt start på oss , det har bøttet ned i hele dag. Vi har hatt regn hele turen , hele veien fra Bergen til Oppdal. Likevel er humøret på topp , det eneste som nå betyr noe er at vi er igang med ferien. Bare oss og landeveien , en endeløs landevei.

Før jeg visste ordet av det hadde vi kjørt gjennom lærdalstunnelen, og noen mil senere var det tid for første stopp. Vi hadde ikke før stoppet før gubben begynte å banne, og som vanlig skjønte jeg ingenting. Det var ikke før jeg fikk en ræv oppi trynet at brikkene falt på plass, og uansett hvor mye jeg prøver så får jeg ikke det synet ut av hodet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

“Har Æ brunost i ræva” ropte gubben mens han sto med ræva bøyd over meg. Det var ikke mye hjelp å få hos meg , jeg hadde mer enn nok med latterkrampa som kom over meg. Det viste seg nemlig at gubben hadde kost seg med sveler bak rattet, og nå var setet fullt av smeltet brunost. I forbannelse over min manglende vilje til å hjelpe så måtte han prøve å sjekke selv , og det synet medførte til at jeg knakk fullstendig sammen.

For der sto han bøyd over setet med hodet mellom beina , men uansett hvor mye han prøvde å bøye seg ned så møtte han motstand. Magen var i veien for utsikten, uansett hvilken vinkel han prøvde å bøye seg ned i så var det nytteløst, og til slutt måtte han innse nederlaget. Jeg humret for meg selv helt til Beitostølen, for jeg har sett hvor mesteparten av brunosten har havnet, og det er ikke i setet for å si det sånn.

Bortsett fra den hendelsen så har vår første etappe gått knirkefritt, faktisk mye raskere enn jeg på forhånd trodde. Isak sperret opp øynene når vi passerte Beitostølen , for der var det plutselig snø. Han ble så ivrig at vi måtte stoppe, dette måtte dokumenteres. Så far og sønn trosset regnværet og hoppet ut av bilen , de var et syn for guder når de klatret over brøytekanten.

Min datter er også med, og hun har vært til fantastisk hjelp. Isak har hatt stor glede av storesøster i baksetet, og storesøster har underholdt og snurret film på nettbrettet under hele turen. Askeladden har vært favoritten idag , og etter lydnivået i bilen å dømme så trodde vi et sekund at Trollet var på vei ut av skjermen.

Når det nærmet seg ettermiddag så ga magen beskjed , det var på tide med en litt lengre stoppepause. Mat må vi jo ha alle mann , og nå viste klokken middagstid. Men med en yrkessjåfør bak rattet er det ikke alltid like lett, for han skal aller helst ikke ha pause i det hele tatt. Jeg tror han har glemt at det er ferie vi er på og ikke jobb , men sånn er det hver bidige gang.

Jeg prøvde å overtale han til å stoppe i Ottta, men han suste forbi før jeg fikk fullført setningen. Han visste om den perfekte plassen , vi måtte bare kjøre litt til. Ja litt ble nesten fire mil, og der møtte vi stengte dører. Mange veikroer er stengt på at grunn av korona , så her var det bare å fortsette kjøringen. Dombås ble omsider stoppestedet, og det var på høy tid.

Som utsultede dyr stormet vi inn dørene, lukten av mat vekket smaksløkene til liv. Nei vent nå litt , vi stormet slettes ikke inn noen dører. For parkeringsplassen var smekkfull av biler, og i disse korona tider har ikke vi tenkt å ta noen sjanser. Derfor ble løsningen enkel, middagen idag ble inntatt i bilen. Gatekjøkken ble løsningen, og jeg fikk servert middagen i passasjersetet.

En time etter at middagen var inntattinntatt var vi plutselig fremme på dagens endestopp, klokken 18.30 var vi fremme på Oppdal. Det var deilig å komme frem tidlig for en gangs skyld, og takket være dere kom vi frem til oppredde senger og god service. Nå ligger jeg rett ut i hotell sengen og er særdeles lykkelig. Denne første dagen har gått over all forventning, og dersom resten av turen blir som idag så blir denne ferien en lek. Nå logger jeg av resten av kvelden , nå er det tid for litt nytelse.

Imorgen venter en ny spennende dag langs landeveien , og jeg håper dere blir med videre. Nyt søndagen folkens og gjør dere klar til en ny dag, ferieturen fortsetter imorgen, det er mange mil igjen…

PS : Tusen takk for fine kommentarer og meldinger , det betyr mye 💜