Jeg ser han løper fremfor meg, og selv om han løper med ryggen mot meg så kan jeg føle smilet hans. Øynene hans glitrer der han løper, en liten kropp flommer over av glede. Jeg følger han med blikket og kjenner hvordan takknemligheten fyller hele meg, minnene skapes for hvert skritt han tar og jeg er så heldig som får ta del i det.
Jeg merker at han er blitt større, og jo større han blir jo mer dyrebare blir minnene. Det er i denne alderen minnene blir bevart i en liten kropp, minner han kommer til å huske for evig. Jeg blir sittende og studere han, han er fortsatt liten men i en liten kropp er minnene blitt mange. En skremmende fremtid er blåst bort i et lite barnesinn, alt som gjelder er livet her og nå.
Ivrig ser jeg han klatrer opp den samme fjellknausen som jeg en gang gikk på tur, gjennom to små øyne ser han de samme tingene som jeg en gang gjorde. En liten gutt tråkker opp igjen mine fotspor, uten å vite det selv gjør han mine spor synlige igjen. Han bringer de til liv igjen, og jeg er så heldig som får oppleve det.
“Takk for at dere tok meg med hit igjen” sa han under midnattssolen stråler i går kveld, og ordene hans traff meg midt i hjertet. Alle kreftene jeg hadde brukt på turen ble nå plutselig verdt det, ordene til en liten gutt ga meg ny energi. Synet av han nede i vannkanten mens midnattssolens stråler farget himmelen rød fylte meg med takknemlighet, tenk at jeg nok en gang har fått muligheten til å skape nye minner sammen med en liten gutt.
Dyrebare minner som han for alltid kommer til å huske, minner som han vil bære med seg til evig tid.
Det vil komme en dag der jeg må forlate, og det er da disse minnene vi skaper nå virkelig vil komme til sin rett. Akkurat nå er det bare livet her og nå som gjelder, men jeg vet at de minnene vi nå skaper en dag vil bli til dyrebare skatter for en liten gutt…
Så fint men og vemodig å lese.Du har nok helt rett.Dette blir gode minner som han kommer til å ha med seg i sitt hjerte.♥️
Minner for livet