Idag var en liten gutt giret, han har gledet seg til denne dagen i noen dager nå. Vi la nemlig en plan på torsdagen, vi måtte teste ut dette alle snakker om for tiden. Billetter til Drive in kino ble bestilt, og idag var dagen kommet. Men guri hvor trøtt jeg var når jeg våknet i morges, det var som om noen hadde slått meg i hodet med noe hardt. Jeg følte meg helt omtåket og forfjamset, men det har sine grunner.
Det må sitte noen der oppe blant høyere makter, noen som driver ap med meg. For hvor er ironien i å gi meg menstruasjonen, jeg som ikke kan bevege en eneste muskel. Jeg har kanskje ALS , men fruktbar er jeg tydeligvis enda. Kanskje jeg skal bytte yrke, jeg går fra blogger til surrogatmor, ja jeg sitter jo bare her likevel. Det er nesten så jeg kan høre latteren en gang i måneden, og den kommer høyt der oppe fra.
Jaja, jeg får trøste meg med en ting, det er ihvertfall noe som virker. Vi får se det positive i alt, men jeg tviler på at gubben er enig med meg. For er det en ting som er sikkert, så er det at jeg får det hardt. Ja ikke bare meg men gubben også, jeg blir nemlig så forbanna hormonell.
Den ellers så rolige damen går fra å løse alle verdensproblemer, til å skape de over natta. Alt er galt og ingenting er godt nok, og dersom sjokoladen ikke er innen en armslengde så er helvete løs. Så derfor syns jeg litt synd på gubben, ja hvis jeg kjenner ekstra godt etter vel og merke. For nå blir jeg irritert bare jeg hører han puste, derfor har gubben gått i dekning.
Da passet det ekstra bra med en kino tur i dag, da hadde jeg i det minste en grunn til å sluke en hel melkesjokolade plate. Hvorfor kunne det ikke vært sånn når jeg var frisk, for jeg legger ikke på meg nå uansett hva jeg spiser. Chips og brus er en del av det daglige kostholdet, jeg skal nyte mens jeg enda kan. Jeg skjønner ikke de som etter en slik diagnose plutselig skal begynne å spise sunt, nei her skal jeg spise hva jeg vil så lenge jeg enda klarer å spise.
Men tilbake til det dette innlegget egentlig skulle handle om, Drive in kinoen. For en fantastisk opplevelse, midt i blinken for meg med mine funksjonsnedsettelser. Vi valgte å bruke gubben sin El bil for da kunne vi holde oss varme under filmen, og det må jeg bare si, jeg er mektig imponert. Elleville Elfrid ble en suksess, både for liten og stor. Isak som aldri har vært på kino før var helt i hundre, og vi voksne storkoste oss minst like mye.
Dette skal vi garantert gjøre igjen, for dette var virkelig en suksess. Men jeg tror jeg skal vente til menstruasjonen er over, for idag fikk jeg beviset for hvor hormonell jeg egentlig er. Du vet du er hormonell når alle kraner åpner seg, ja ihvertfall av en tegnefilm….
Jeg er så enig med deg i alt, særlig med spising av sjokolade. Du imponnerer og inspirerer…❤
Tusen takk Ljubica 💜