En brå start

Denne onsdagen fikk en brå start , og er det en ting jeg hater så er det nettopp det. Etter at nattevakten fjernet bipap masken kl 06.30 sovnet jeg igjen , og gjett om jeg sovnet. Jeg sov så tungt at jeg ikke har hørt dagvakten komme på jobb , og det er svært ulikt meg. Jeg var midt i en praktfull drøm da jeg plutselig ble vekket , jeg skjønte ingenting når jeg plutselig hørte navnet mitt i det fjerne.

Det viste seg at gubben hadde glemt og gi en beskjed , og nå kimet telefonen non stop. Plutselig fikk vi det veldig travelt , her var det bare å komme seg opp. Jeg fikk beskjed 30 min før , idag skulle det komme en elektriker. Så med sammenklistrede øyne ble jeg tatt opp , jeg er neimen ikke sikker på om jeg er våken enda.

Jeg takler det ikke lenger , pottesur satt jeg på toalettet og spydde ut gloser som enda ikke er funnet opp. Enda godt ikke gubben var tilstede , for da tror jeg det hadde vært en fare for at de små hårstråene han har igjen på hodet også hadde forsvunnet. Jeg hadde ikke engang rukket å få på trusa før det ringte på døren , og alt jeg ønsket meg der og da var en voodoo dukke. Gi den et lite stikk en viss plass , slik at en yrkessjåfør i en betongbil virkelig kjente det.

Annonsørinnhold

Black Friday-salget er i gang: Sjekk ut de råeste tilbudene

Elektrikeren ble sendt opp på loftet , han ble forvist til sikringsskapet mens jeg fikk trusa på. Husets strømkrets måtte tydeligvis sjekkes , siden jeg har takket ja til livsforlengende behandling i fremtiden må alt være i orden før den tid. Jeg skjønner jo at det må gjøres , men jeg må innrømme at jeg får en klump i magen hver gang jeg blir påminnet på fremtiden.

Tusen spørsmål ble stilt og jeg prøvde å svare etter beste evne , men når det kom spørsmål om vanninntaket til huset og om brannslukking så skjønte jeg ikke mye. Jeg trodde han kom for å måle strømkretsen , ikke for å sjekke om brannslukkningsapperatene var i orden. Og hva hadde vanninntaket med dette og gjøre? Jeg skjønte ingenting her jeg satt , men så var jeg ikke helt våken heller da , så helt skudd på var jeg ikke.

I en og en halv time var han her , og jo mer han noterte ned jo mer nervøs ble jeg. Utifra listen han delvis ramset opp skjønte jeg at dette kom til å koste , jeg er stygt redd for at enten meg eller gubben må selge r#va for å få råd til dette. En ting er ihvertfall sikkert , det er dyrt å bli syk. For det er ikke alle utgifter som dekkes av staten , faktisk svært lite når jeg tenker meg om. Jeg føler meg nesten straffet for at jeg ønsker å leve , ikke rart mange gir opp på veien.

Da var det godt å få en liten gutt hjem , idag trengte jeg og få tankene over på noe annet. Heldigvis har været holdt seg sånn noenlunde , foruten om noen små regndråper idag tidlig så har det holdt seg tørt. Derfor kunne vi ta en tur ut , og som vanlig ble fotballskoene tatt på. Vi måtte jo teste det nye fine målet som far og sønn har laget , og hagen til naboen ble utpekt som den perfekte plass. Vi er jaggu heldige som bor i et så flott nabolag , en liten gutt kan boltre seg fritt.

Nok en dag går mot slutten , og det er nesten ikke til å tro at det er torsdag i morgen. Men godt er det at dagene går fort , spesielt disse dagene denne uken. Nå sitter jeg her fremfor dataen igjen , og denne gangen har jeg begynt på en jakt. For det hadde ikke vært så dumt med en voodoo dukke når jeg tenker meg om  , tenk på alt jeg kunne ha fått gjort da…