Jeg er lei meg mine kjære

Hver kveld ligger jeg alene , alene i et altoppslukende mørke.

Alene i stillheten ligger jeg , i en stillhet som omfavner meg som et hvitt klede.

I et lite stille rom har mørket lagt seg for lengst , men en stille pust avslører at det er liv i et mørke.

Mitt liv , og alt jeg klarer å tenke på i kveld er jeg er lei for det mine kjære.

En tåre kommer , lydløst baner den vei.

En vei for de som enda ikke er kommet , for de som ligger i en øyenkrok og venter.

Venter på tur , den første tåren baner vei for et helt liv.

Et helt liv med tårer , tårer som representerer mange liv.

Mine tårer er for mine kjære , mine mest dyrebare.

En etter en fyller de opp mine øyne , små salte dråper står i kø.

De kommer flommende nedover et sart kinn , de kommer fra mitt innerste indre.

Små lydløse dråper kommer fra hjertet , et hjerte som roper jeg er så lei meg mine kjære.

I et mørkt lite rom ligger jeg , stillheten blir brutt av et indre skrik.

Et skrik som er usynlig for det blotte øre , men som kan sees om du ser inn i to øyne.

Hver dag møter mine øyne deres øyne , og hver dag roper de like høyt.

Små dråper roper ut om en urettferdighet , en urettferdighet som kommer fra meg.

Jeg er grunnen til at dere lider , jeg har gitt dere en hjertesorg så stor.

Den største sorgen i livet har jeg påført dere , en sorg dere for alltid må leve med.

To øyne lukker seg i et mørkt stille rom , men små salte dråper finner likevel en vei.

Mine tårer er for dere mine kjære , og mine tårer tar aldri slutt…