I går våknet jeg opp med en kvise på størrelse med Himalaya , og etter at alle hadde komentert størrelsen hele dagen så trodde jeg ikke det kunne bli så mye verre. Men det var før jeg ga gubben en oppgave , han er god til mye den mannen min , men akkurat på dette området så har han litt å lære.
For når håret mitt falt ut av strikket for tredje gang så fikk jeg nok , nå måtte gubben sette det opp en gang for alle. Jeg syns det føltes litt rart ut på toppen , men jeg var bare glad for at håret ikke hang ned i ansiktet lenger. Det var ikke før gubben trillet meg forbi speilet at jeg nesten fikk hjertestopp , greit nok at jeg har forfalt i løpet av disse årene men det får da være måte på. En liten gutt bråstoppet når han så meg , jeg ble redd mitt eget speilbilde , og en firbeint liten tass var snar med å søke dekning mellom beina mine. En Himalaya kvise var ikke nok , nå hadde jeg fått en hestehale på størrelse med Mount Everest i tillegg.
Til og med gubben syns den var i høyeste laget , så for å prøve og forhindre at en hel familie fikk mareritt så ordnet han den like etter. Men ikke før bilde var tatt , alt skal jo dokumenteres her i huset. Men når en liten gutt kom løpende inn døren min idag og foreslo at han kunne fortelle meg spøkelseshistorier , så skjønte jeg at en hestehale hadde satt spor.
Så idag kan du trygt si at jeg har blitt skremt våken , fantasien til en liten gutt lever i beste velgående. Planen var egentlig å komme seg ut fortest mulig i dag , men når jeg så det sluddet ute ombestemte jeg meg fort. Når det endelig begynte å lette ute så tryglet jeg på mine knær , men da hadde gubben begynt med et nytt prosjekt som tok all hans oppmerksomhet.
Plutselig fant han ut at rommet til eldstemann måtte pusses opp , rart at ting alltid skal skje når jeg vil gjøre noe. Så jeg og Simba ble sittende igjen alene nede , mens et lite rom i andre etasje ble fullstendig revet ned. Simba var den eneste av oss to som var fornøyd , for nå kunne han fritt utforske stua i ensom majestet.
Jeg derimot freste like mye som lydene fra loftet , mor i huset var slettes ikke fornøyd. Men så er det en spesiell dag i dag også , en stor grunn til at humøret mitt har vært litt labert de siste dagene. I dag ville far til min eldste sønn ha fylt 44 år , men istedenfor må vi tenne lys og besøke en grav. Jeg blir alltid litt sint på slike merkedager , og det bygger seg opp etterhvert som dagen nærmer seg. Men nå har vi tent lys i år igjen , tenk at det er 24 år siden han døde , og min sønn er et levende bevis på at tiden har gått.
Så i dag dro min sønn med bestefaren på graven , det er godt at de kan gjøre det sammen. Men det som rørte meg mest var at de hadde tenkt på meg også , for de hadde kjøpt med seg tulipaner som jeg kunne sette med lyset. Vår måte og minnes på kom i gang når vi bodde i Vardø , og siden den gang har vi fortsatt. En fin måte og minnes på , jeg er nemlig ikke så glad i disse gravstedene. Spesielt ikke nå , for nå vet jeg at snart er det mitt navn som står skrevet i stein…
Hørtes ut som dere fikk markert dagen på en verdig og fin måte
Livet er jammen både fint, skjørt og brutalt.
Det er det Kristin , livet er både godt og vondt
Kvisa og råd mot den må bli tannkrem med litt uvisst resultat
Hestehalen vet jeg råd for å få fin. Få gubben din til å tre strikken over tuten på støvsugeren, sug håret inn der og dra strikken innpå 
Det har jeg gjort med 3 døtre opp gjennom barndom og tenårene. Plassering av hestehalen kan han justere med hvor han setter tuten. Perfekt hver gang og dagen begynner alltid med latter 
Tusen takk for gode råd Atle , men jeg må innrømme at jeg er litt engstelig for å gi gubben en støvsuger som hjelpemiddel , jeg har en mistanke om at det ikke bare er håret som får gjennomgå