Tiden går…

Det er stille i huset, stille og mørkt. Huset med det rare i har for lengst gått til ro, latteren har stilnet. Nok en dag er over, nok en god dag har jeg fått. Ikveld er det ingen tårer, jeg føler bare en takknemlighet så stor. Takknemlig over at jeg fortsatt er her, for at jeg har fått nok en dag sammen med mine kjære.

Jeg hører den over hodet mitt, en velkjent lyd. Klokka tikker svakt, den bryter stillheten i mørke. Ikveld er lyden beroligende, den svake tikkingen drar meg tilbake i tid. Tilbake til en tid da alt var godt, da alt var trygt og varmen var god.

Den samme følelsen ligger jeg med ikveld, ikveld er livet godt. Jeg er her enda, mine kjære ligger trygt under sin varme dyne. Vi har fått nok en dag sammen, en dag jeg for fire år siden aldri trodde jeg fikk oppleve. Men her er jeg, og nå føler jeg bare på en varme så stor.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt som betyr noe er at jeg fortsatt er her, sammen med de jeg elsker. Jeg er fortsatt en mamma, og jeg har fått nok en dag til å være nettopp det. En mamma, en annerledes mamma men like fullt en mamma. Den eneste mammaen for fire små, fire små som ikke er så små lenger.

Jeg har fått fulgt tre av de inn i voksenlivet, jeg har fått lov til å forberede de på den store verden. Hver dag ser jeg hvordan de vokser, jeg ser hvor støtt de står i en sorg så mørk. Men jeg har en igjen, et lite hjerte har enda en lang vei å gå.

Nå er håpet at jeg kan få være mamma litt til, få lære en liten gutt ting som bare en mamma kan. Dagen idag har vært god, for jeg har fått vært mamma nok en dag.

Imorgen venter en ny dag, og jeg er her enda. Jeg er trøtt men lykkelig, sliten men glad. Nå venter en ny dag, en ny dag med nye muligheter. Men det viktigste av alt er at jeg enda er her, og morgendagen ligger fremfor meg med blanke ark, enda en dag sammen med fire små….