Livet ble kort…

“Livet ble kort” tenker jeg hver morgen når jeg hører alarmen ringer i etasjen over meg, for en gang var det meg alarmen ringte for. Hver morgen hører jeg han kommer, en stor kjærlig mann har nemlig en fast rutine hver morgen. Hver eneste morgen kommer han inn til meg før han drar på jobb, og hver morgen våkner jeg opp til varme kjærlige fingre som stryker over mitt kinn.

Det er da det slår meg hvor heldig jeg er, for midt oppi all elendigheten som tre små bokstaver fører med seg står en stor sterk kjærlig mann, og han overøser meg med kjærlighet hver eneste dag. Han står støtt ved min side uansett hva, uansett hvor mye det stormer rundt meg er han der. Jeg ser kjærligheten i øynene hans hver dag, men jeg ser også sorgen og redselen over det som venter.

Livet ble kort for oss min kjære. Vi fikk kun få år sammen før lynet slo ned, vårt liv hadde knapt nok begynt før det var over. Fremtidens drømmer forsvant i sluket på tre små bokstaver, og før vi visste ordet av det ble livet til en kamp. I ni år har vi kjempet, og jeg ser hvor mye det har kostet. For når tre små bokstaver slo ned ble livet ditt satt på vent, og fortsatt venter du på det uunngåelige.

Jeg ser hvor hardt du prøver å fortrenge det som venter, og jeg vet du er redd. Vi hadde så mange drømmer du og jeg, drømmer for det vi trodde ble en lang og lys fremtid. Dessverre ville livet det annerledes for oss, og det tok ikke lang tid før vi innså at livet vi en gang hadde en dag kom til å bli til et fjernt minne. “Jeg savner deg” sa du til meg i går kveld, og igjen kjente jeg hvordan smerten la seg som en klo rundt hjertet mitt.

Livet ble så altfor kort for oss min kjære, men jeg er så stolt over hvordan vi har klart å stå sammen. På tross av tre små bokstaver har vi klart å skape oss et nytt liv, et liv der hovedfokuset er her og nå. Fortidens smerte dukker opp ved jevne mellomrom, likevel velger vi å fokusere på livet vi har nå. Så lenge vi har hverandre er livet godt, og selv om vårt gamle liv ble altfor kort så har vi klart å skape noe godt midt oppi sorgen over tre små bokstaver…