I går fikk jeg nok en dårlig nyhet, og igjen kjente jeg hvordan frustrasjonen grep tak i meg. Dette året har ikke akkurat vært stabilt for meg, med omorganiseringer i både hjemmesykepleien og ergotjenesten har det blitt svært vanskelig for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange nye sykepleiere som har kommet til i teamet mitt, men at nesten hele teamet har blitt byttet ut er ingen overdrivelse.
Ergotjenesten er ingen unntak, også de måtte gjennom en omfattende omorganisering. Dette medførte til at jeg igjen måtte bytte ergoterapeut, faktisk den fjerde nye på de tre siste årene. Man skulle tro at Byrådet var fornøyd når etter å ha omorganisert de fleste etater, men i går fikk jeg nok en sjokk nyhet. Byrådet hadde tydeligvis ingen planer om å gi seg med det første, og nå hadde ergo- og fysioterapitjenesten nok en gang havnet under lupen.
Ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen kommune er foreslått nedlagt! Byrådet vurderer nå å flytte alle terapeutene til andre etater, og dersom dette forslaget blir vedtatt så er sjansen stor for at jeg igjen må bytte ergoterapeut. Jeg skjønner ikke hva Byrådet tenker med, legge ned en etat som virkelig fungerer godt, og det skjønner ikke ergoterapeuten min heller. Det er like uforståelig for de som jobber i Ergo- og fysioterapitjenesten at dette forslaget kommer på banen, og de ser ikke at dette forslaget er noen god løsning for helsetjenestene og brukerne.
Igjen ser vi at det er de svake og mest sårbare som får svi, og det bare fordi kommunen skal spare penger. Jeg stiller store spørsmålstegn ved hvordan kommunen styrer egen økonomi, og det store spørsmålet er hvorfor det bestandig skal gå utover de svakeste i samfunnet. Legge ned en etat som faktisk fungerer er ren og skjær idioti, jeg skjønner det bare ikke. Ikke hører de på de som jobber i tjenesten og ikke hører de på oss brukere, nei vi har ingenting vi skulle ha sagt.
Jeg har vært forferdelig sliten i det siste, og mye av det som har kostet krefter er denne omorganiseringen. Men det som virkelig gjør vondt er når jeg ser at det går utover mine kjære, det er det verste for meg. Hadde disse endringene bare gått utover meg hadde jeg ikke sagt noe, men når jeg ser at mine kjære blir slitne kjenner jeg at fortvilelsen tar meg.
I ni år har vi kjempet mot kommunen for å få lov til å leve et verdig liv, og det har virkelig kostet krefter. Jeg prøver så hardt og fokusere på de små lysglimtene som kommer min vei, men det er slettes ikke lett når det stadig dukker opp nye utfordringer. Jeg kommer aldri til å gi opp før jeg ligger i graven, men det er forferdelig å tenke på at det er først når jeg ligger i graven at jeg virkelig får fred…
Vondt å høre. Slik skal det jo ikke være.
Det virker som om det er en politisk sak og gå etter de svakeste i samfunnet.
Det er oftest lettest å ta kutt som rammer de som har minst energi til å protestere. Det er de svakeste.
Det gjør meg eitrande sint.
Så vondt å høre at man må kjempe de samme kampene andre steder i landet. Det er frustrerende å måtte kjempe for sin rett til ett verdig liv! Håper ting løser seg til ditt beste!❤️
Ja etter tre små bokstaver slo ned her livet virkelig blitt en kamp, men det er kampen mot systemet som tapper oss for krefter 💖
Det er så typisk at det alltid skal gå ut over barn, eldre og andre sårbare personer. Det er aldri snakk om å slanke ledere, mellomledere, konsulenter og andre i administrasjonen. Tenker at kommunene kan spare noen millioner der.
Mange politikere er ikke verdig til å sitte i jobben sin, de vet ingenting om spesielle menneskelige behov. Burde fjernes fra politikken øyeblikkelig!