I går var det to slitne gjester som dro videre på sin rundreise, og plutselig ble det så utrolig stille i huset. Jeg må innrømme at jeg fikk veldig dårlig samvittighet lørdag kveld, for det var lett å se at all bakingen hadde tatt på gjestene våre. Begge to så helt knuste ut når de gikk opp for å legge seg; det var ingen tvil om at fire dager med baking hadde tatt på.
Så når jeg så hvor slitne de var, kjente jeg det i hjertet. Det var slett ikke meningen at de skulle slite seg helt ut mens de var her, for vi var bare glade for å få besøk. Jeg skulle ønske vi fikk noen dager til med dem, for med en gang de dro i går, kom solen også frem. Det var denne uken de skulle vært her, for nå er det meldt sol her hele uken.
Det har nemlig regnet hver dag mens de har vært her, så det har ikke vært mye rom for å komme seg ut. Men denne uken ser det bedre ut, så nå er det håp om å komme seg ut litt. Vi har i det minste fått fryseren full av bakevarer til jul, og det setter vi stor pris på. Vi er evig takknemlige for den jobben de har gjort, og nå gleder jeg meg til jul og til å få alle barna samlet under ett tak igjen.
Så i dag sender jeg en stor takk til svigermor og Sissel for alt dere har gjort for oss disse dagene; dere har virkelig vært helt fantastiske. Vi er så heldige som har så mange flotte folk rundt oss, vi føler oss veldig privilegert på det området. Det har bare gått et knapt døgn siden gjestene dro, og det merkes godt. Lydene fra kjøkkenet har stilnet helt, og det er lenge siden jeg har opplevd en større stillhet etter å ha hatt gjester på besøk…
Så snille de er som baker. Og jeg er sikker på at de gjorde det med glede, selvom de ble litt slitne🌸 Skal si dere har mye godt til jul nå😋 Skjønner godt det blir stille etter dem. Føles alltid litt tomt når hyggelige gjester har dratt.
De er nok veldig glade for at de kunne være til hjelp! ❤️