Nok en gang våknet vi opp til skyfri himmel , Finnmark viser seg virkelig fra sin beste side nå. Jeg holdt på å få sjokk når jeg trillet ut av hyttedøren , det var enda varmere enn igår. Men idag skulle dagen tilbringes i Vardø , svigermor sin nye platting skulle innvies. Det ble bestemt igår at vi skulle prøve oss på grilling , er det sommer så er det sommer.
Men før vi kunne nyte dagen hadde vi et ærend vi måtte få unna , noe jeg hadde glemt å ordne med før vi dro. Vår firbeinte venn har jo en dårlig fot , derfor har han fått skrevet ut smertestillende av dyrlegen. Her om dagen oppdaget vi plutselig at medisinen var tom , det hadde jeg glemt å sjekke før vi dro. Derfor så vi oss nødt til å ta en telefon , ny resept måtte ordnes.
Verden går ihvertfall fremover det er nå helt sikkert , og etter en kjapp telefon kunne vi hente medisinen på apoteket i Vardø. Et raskt ærend var over , nå kunne roen senke seg igjen. Vi var ikke før kommet bort til svigermor før det vrimlet av unger på plassen , både jeg og gubben lurte på hvor de kom ifra. Men sånn er det i Vardø , et paradis for unger.
Det er ikke hver dag Isak har så mange lekekamerater rundt seg , og det som er så fint å se er at de leker sammen uansett alder. Ikke så rart at Isak er helt i fyr og flamme her , spørs om vi får han med oss hjem igjen.
Gubben dro på butikken for å handle inn til grillingen , men det var tydeligvis ikke bare mat som ble kjøpt inn. Jeg lurte på om han hadde fått solstikk når han kom tilbake , gnier faktene hadde han tydeligvis lagt igjen hjemme. En hel pose full av godteri og kjeks ble tømt utover bordet , “ungjævlene skulle fores” sa han så fint.
Besøk fikk vi også idag , så jeg fikk nok en dag treffe gamle kjente. Gaver fikk vi også , vi er jammen meg heldig. Med magen full i godt selskap kunne vi konstatere at det har vært nok en god dag , late gode dager vi kan leve lenge på. Men plutselig begynte det å regne , små dråper ble til flere. Godt jeg har en løsningsorientert gubbe , han finner løsninger på det meste. Under ser dere resultatet , enda godt jeg satt skjult.
Nå skal resten av kvelden nytes , jeg må bare nyte mens jeg kan for hverdagene kommer fort tilbake. Reaksjonen vet jeg vil komme , nedturen blir nok stor når jeg kommer hjem.Men det får jeg ta når den tid kommer , nå er jeg omringet av solskinn og barnelatter. Barna har nå fått sin is nr 6 , trampolinen får virkelig gjennomgå. Nå sitter vi her på ny platten til svigermor og det dukker stadig opp kjentfolk som stikker innom , livet er perfekt her og nå…
For en deilig dag det har vært , solen har steikt fra en skyfri himmel. Jeg ble så glad når jeg våknet opp til fint vær idag , alt lå til rette for en fantastisk dag på hytta. Men når gubben åpnet ytterdøren hørte jeg det , en summing fra ubedne gjester la en demper på stemningen.
Tusenvis av mygg ønsket oss velkommen på platten , det er så typisk her når det er fint vær. Når det er fint vær og blikkstille kommer de , og da er det bare å rømme inn og skalke lukene. Men idag fikk jeg bevis på at et kjerringråd faktisk funker , det virket ihvertfall sånn.
For når jeg var plaget med småfluer og mygg hjemme så måtte jeg Google litt , og der dukket det opp et triks jeg enda ikke har prøvd. De påsto at en gjennomsiktig brødpose med vann skulle gjøre underverker , små fluer liker nemlig ikke vann. Om det gjelder mygg også er vel heller tvilsomt , men likevel ble det faktisk bedre etter gubben og svigerfar hev seg rundt.
Idag måtte de nemlig vaske plattingen , for når vi kom var den dekket av saueskit. Det går nemlig sauer her inne på sommerbeite , til stor irritasjon for hytteeierne i området. Faktisk kunne svigerfar fortelle at når han kom inn for å klargjøre hytta til oss fikk han seg litt av en velkomst , en død sau lå midt på plattingen.
Derfor var det idag på høy tid med en rundvask , og de hev seg rundt med kost og vannslange. Vi ventet besøk og idag , så det var enda en grunn til å ta skurekosten fatt. Plattingen ble gullende ren igjen , og jaggu ble det mindre summing også. Litt vind i luften hjalp nok også på , og da ble det faktisk så fint å sitte ute.
Jeg fant meg en liten solkrok , og der ble det etter en stund fryktelig varmt. Ikke et vindpust var det å få inni kroken , jeg måtte faktisk trille et par ganger ut av hjørnet for å lufte meg litt. Det må ha vært godt over 20 grader i veggen , rene skjære sydentemperaturen. Det hadde jeg ikke sett for meg her oppe , longsen måtte vike for solkrem.
Isak har også hatt sitt første overnatting besøk inatt , og det var full rulle igår kveld. Vi hentet søskebarnet til Isak igår og tok henne med oss på hytta , og det var til stor glede for en liten gutt. Men sent ble det , klokken ble nærmere midnatt før det ble stille på soverommet. Men de har kost seg og det er det viktigste av alt , det er ikke så farlig når det er ferie.
Litt ut på formiddagen idag begynte det å komme biler på traktorveien , og med ett var det fullt liv i det ellers så stille landskapet. Svigermor og søskenbarnet hennes kom i en bil , og en venninne av meg med mann og barn i den andre. Det er såååå koselig med besøk , spesielt når det årevis siden sist. Så her er det bare å renne ned dørene kjære Vardøværinger , vi setter stor pris på at dere kommer til oss.
Dagen har vært strålende i godt selskap , og barna har storkost seg i hverandres selskap. Det gikk fra ellevill jubel til blikkstille igjen når de dro , men det var veldig kjekt så lenge det varte. Dagen ble avsluttet med middag på bruhytta nede i veien , et fantastisk tilbud for oss hyttefolk. Den ligger idyllisk til rett ved elva , en populær plass for laksefiskere.
Vi valgte å gå ned , det var et fantastisk vær for en kveldstur. Jeg freste som vanlig bortover veien med min faste passasjer ombord , men plutselig fikk vi uventet selskap. En bil stoppet plutselig fremfor oss , og Isak lurte fælt på hvem som kom hoppende ut bilen. “Det er litt rart mamma, alle kjenner jo meg” sa en liten gutt når navnet hans igjen ble ropt på av en fremmed.
Jeg dro kjensel på den fremmede med en gang , og det ble et koselig gjensyn. Med barn på samme alder som har gått i klasse sammen hadde vi nok å prate om , og jeg ble igjen påminnet om hvor fort tiden har gått. Nede på bruhytta eller kafeen om du vil traff jeg på enda en bekjent , en gammel arbeidskollega sto plutselig fremfor meg. Jeg blir like glad hver gang , det er jo en av grunnene til at jeg er her.
Treffe gamle venner og bekjente en siste gang , jeg er jo ikke garantert noen flere ganger. Så det skal dere vite alle dere som stopper og kommer besøk , det betyr uendelig mye for meg at dere tar dere tid. Dere bidrar til at denne ferien blir komplett , og det setter jeg stor pris på.
På vei hjem fra bruhytta sa plutselig Isak , “vi er alene mamma , men det går bra”. Det viste seg at gubben hadde havnet bakpå , han hadde truffet på kjentfolk han også. Så plutselig var det bare meg og en liten gutt langs veien , og det var faktisk en fantastisk følelse. Det er sjelden vi får frese på tur alene , en liten gutt og jeg. Det ble en fin tur langs veien , noe en liten gutt satte stor pris på. “Kjør mamma , kjør meg hjem”.
Nok en god dag er snart over , og jeg sitter her nå og lurer på hva morgendagen vil bringe.Gubben er gått i dampen med svigerfar , så nå sitter jeg og Isak sammen og nyter stillheten…
Jeg nyter hvert sekund , tenk at dere har bidratt til at jeg nå er tilbake. Dere aner ikke hvor mye det betyr , dere aner ikke hvilken stor gave dere har gitt meg. Hver morgen når jeg nå våkner så må jeg be min mann om å klype meg i armen , for jeg kan fortsatt ikke tro det er sant. Tusen takk til alle dere som har bidratt til denne reisen , jeg våkner med et smil rundt munn hver eneste morgen.
En stor takk til dere som følger meg på dette eventyret av en reise , takk for alle gode ord. Jeg klarer ikke svare alle , men jeg leser hvert eneste ord dere skriver. Hver dag venter et nytt eventyr , jeg lever livet som aldri før. Jeg sluker til meg alle opplevelser , og går til sengs fornøyd og tilfreds.
En frihetsfølelse er tilbake , jeg er nå nærmere naturen enn noengang før. Sansene er skjerpet , og en salt havlukt fyller lungene med nytt liv. Det er først nå jeg merker det , hvor mye jeg har savnet denne plassen. Det var mange i familien min som ikke kunne forstå hvorfor jeg ville bosette meg her oppe , men denne øya ga meg noe jeg hadde letet etter hele livet.
Den ga meg en følelse av fred , jeg følte meg hjemme for første gang i mitt voksne liv. Jeg har alltid vært en rastløs sjel , familiehytta i mitt barndomsrike var den eneste plassen jeg følte jeg kunne senke skuldrene. Den samme følelsen fikk jeg første gang jeg satte mine bein her på øya , og den følelsen har blitt med meg siden.
Hytta til svigerfar har alltid vært en plass der jeg virkelig har kunnet slappe av , og nå sitter jeg her igjen. Jeg syns alltid det var så rart at min mann og svigerfar ikke brukte hytta mer enn de gjorde , og mang en gang tvang jeg gubben til å pakke bilen.
Jeg har alltid følt meg hjemme her , denne lille gule hytta er terapi for sjelen. Det fins ikke innlagt vann her , og før måtte man kravle over snøskavlene for å komme seg på utedoen. Men når man satt fremfor peisen i ull longsen og hørte den beroligende knitringen , ja da var det ingen andre plasser på jord jeg ville være.
Nå sitter jeg her igjen , fremfor den samme peisen i ull longsen. For selv om det er sommer så blir aldri ull klærne pakket helt bort , og jeg elsker det! idag skal vi tilbringe hele dagen her på hytta , for første gang siden vi kom skal vi nå nyte hyttelivet til det fulle. Alt jeg føler på nå er ro og fred , her og nå er det ingen andre plasser jeg heller vil være…
Idag våknet jeg grytidlig , ihvertfall til å være ferie. Min datter skulle reise tidlig idag , så da måtte gubben bare stå opp. Det var vemodig og ta farvel , det har vært så koselig å ha henne her. Nå skal hun tilbringe resten av ferien i Oslo , så sees vi forhåpentligvis snart igjen. Faktisk er det bare en uke igjen før vi drar sørover igjen , dagene bare flyr avgårde når man har det gøy.
Endelig kom sola , det var det første jeg la merke til når jeg slo opp øynene. En skyfri himmel ønsket meg velkommen til en ny dag , og det måtte selvfølgelig utnyttes. Isak er helt i hundre her oppe , han klarer ikke sitte i ro et øyeblikk engang. Så som de andre dagene var det bare å hive på seg fillene , en liten gutt ville til besteforeldrene.
Første stopp ble Kiberg , et lite tettsted en mil før Vardø. Her bor bestefar til Isak , og han var i full gang med gressklipperen. Kiberg er virkelig et idyllisk sted , et sted der du virkelig kan finne ro. Vi gikk en tur ned i strandkanten , og Isak fikk låne med seg en liten hagespade. Solen steikte , måkene sirklet over havet , og alt jeg kunne høre når jeg lukket øynene var bølgeskvulp.
Jeg vet ikke om andre steder der dønningene fra havet kan høres bedre , og alt jeg så i horisonten var himmel som møtte hav. Vi fikk en fin stund sammen i strandkanten , og jeg nøt hvert sekund. Etter at en liten gutt hadde raidet kjøkkenet til bestefar (han hadde nemlig honnikorn) så satte vi turen videre , Vardø glitret under sola når vi kom kjørende.
Plutselig var de tomme gatene våknet til liv igjen , menneskene hadde trukket ut av “husan”. Det første vi måtte gjøre var å plukke opp en passasjer , en liten jente sto så fint og ventet på oss. Søskebarnet til Isak måtte selvfølgelig få være med , og med full lastet bil dro vi til bestemor. Der ventet det hjemmelaget kjøttkaker på oss , og igjen trykket jeg i meg over evne. Eller rettere sagt gubben trykket i meg , det var ikke før jeg ba om nåde at gaffelen ble lagt bort.
Idag hadde jeg også lovet Isak noe , idag skulle han få se på de store kanonene. Norges vakreste festning ligger her i Vardø , ja ihvertfall hvis du spør meg. Og hva passer vel bedre for en liten sjørøver enn kanoner , det måtte bare bli bra. Derfor ble det en kveldstur på oss alle , vi måtte jo utnytte finværet når det først hadde kommet. Plutselig kom det et drønn over oss , og både far og sønn ble helt i fyr og flamme. Forsvaret sitt helikopter blir brukt som ambulansehelikopter her oppe , og nå var det i ferd med å lande midt på festningen.
Det ble et voldsomt liv , ungene løpte både hit og dit. Vi hadde mer enn nok med å holde ungene under kontroll , men gubben fikk da filmet en liten videosnutt. Det er langt til sykehuset her oppe , og det er sørgelig at et bedre tilbud ikke er på plass.
Bildene fra dagen taler vel sitt tenker jeg , ingen tvil om at det har vært nok en fin dag. Nå sitter vi her og lurer på hva vi skal gjøre , for inatt er det store sjanser for å få oppleve midnattsolen. Så nå vurderer vi å bli i Vardø for å få den med oss , det hadde vært en perfekt avslutning på dagen….