MAMMA PÅ HJUL

Nok en nydelig dag ute, måtte dette været bare fortsette. Idag var første dagen til Isak i barnehagen også, men det var han ikke spesielt fornøyd med kan du tro. I følge han var det rimelig urettferdig at søsknene fikk være hjemme og ikke han, for han ville jo også være hjemme. Heldigvis har vi brukt noen dager på å forberede han, så etter forholdene gikk det bra.

Men han hadde en betingelse, pappa måtte følge. Far selv var ikke helt enig i den beslutningen, for det innebar at han måtte begynne senere på jobb. Så mor måtte også sette foten ned, og da var det ingen vei utenom. Isak trenger noen dager med tilvenning, og da må pappaen også tre til.

Jeg har sagt meg villig til å hente han fremover, og nå når det er så fint vær er det bare en fryd. Det blir ihvertfall nok av frisk luft for tiden, noe som medfører at jeg sover godt om natta. Isak har foreløpig bare fire timer om dagen i barnehagen, og det er mer enn nok. For meg er det fire timer for mye, ja ihvertfall når vi vet hvilken tid vi er inne i.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men en ting er sikkert, det var en herlig opplevelse og få hente han igjen. Vi sto utenfor porten og ventet, og det var en lykkelig gutt som kom løpende mot oss. Idag hadde de vært ute på tur i finværet, og det vistes godt. Han strålte der han kom løpende, og selv om han sa at det hadde vært en kjedelig dag så sa smilet noe annet.

Det blir så gode samtaler på bare en liten kjøretur, og en liten gutt har alltid noe han lurer på. Idag var det Korona og troll som var det store samtaleemnet, et vidt spekter av spørsmål kom trillende ut av en liten munn. Men når jeg skulle forklare at Korona var veldig farlig for mamma, da ble jeg brått avbrutt. For når jeg sa at jeg kunne dø da ville ikke en gutt høre, “slutt og snakk mamma, det er skummelt å høre”.

Det samme sa han når vi kom til et tre som så ut som den var dratt opp med rota, for da mente jeg at her måtte trollet ha vært, men det var tydeligvis skummelt det også. Jeg tror han var knapt innom huset når vi kom hjem før det bar ut igjen, igjen var det tid for lek og moro. Nå var det nabobarna som sto for tur, og jeg syns ikke det er rart at en liten gutt sovnet på sofaen ikveld.

Søsknene blomstrer også for tiden, og de tilbringer gjerne tid sammen med en liten gutt. Storebror lærer han å game, og storesøster tar han med på skattejakt. Søskenkjærligheten er fantastisk, og jeg nyter synet av barna sammen. Under ligger bilder fra turen til og fra barnehagen, og imorgen venter nok en tur. Ta vare på dere selv, og nyt kvelden….

Hør kirkeklokkene ringer, 

De ringer i det fjerne 

Hysj, vær stille

De kaller på deg

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for deg mitt kjære barn

Svøpt i et klede

Bærer mor og far deg frem, du er trygg i deres hender

Hør kirkeklokkene ringer 

Et nyfødt barn skal velsignes

Tro, håp og kjærlighet får du med deg 

Vi er mange som vil deg godt

Hør kirkeklokkene ringer 

Du er nesten voksen nå, i et hvitt klede står du der stolt og sterk

Mor og far gråter en tåre 

En tåre for en tid som har gått så fort

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for oss min kjære

Jeg i hvit kjole, du i sort dress

Sammen skal vi flettes, til døden skiller oss av

Hør kirkeklokkene ringer 

De ringer for meg mine kjære

Et liv er over, mitt liv

Svøpt i hvitt forlater jeg dere

Men frykt ikke, jeg er fortsatt med dere

For jeg har sådd et frø i deres hjerter

Et lite frø som spirer og gror

Langt der inne , der kjærligheten bor…

Jeg skal dø. Jeg skal bli borte. For alltid, en dag skal jeg etterlate meg en tom stol, et fullt klesskap, og en tom seng. Min latter vil forsvinne, gråten vil stilne, men sorgen vil henge igjen i veggene.

Fire barn vil miste sin eneste mor, en dag vil de våkne om morgenen og stå opp til en tom stue. Mamma er ikke lenger, samtalepartneren og problemløseren er borte. Alt som er igjen er stillhet, en stillhet som legger seg rundt brystet og trykker til.

En mann vil sitte igjen, alene og forlatt. Ensomheten kommer med et mørke, hverdagen går fra grå til svart over natta. En stor sterk mann blir plutselig så liten, redselen for å bære livet videre alene er stor. Plutselig er han alene med egne tanker og egne valg, jeg vil etterlate meg tomhet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet den dagen kommer da klokkene vil ringe, de vil ringe for meg. Det er som om kirkeklokkene får en dypere klang når et liv går bort, og en dag vil den dype klangen kalle til seg en hel familie. En kiste er i sentrum, en kiste for meg. På første benk sitter de, med sorg i hjertet og sinn.

Ja en dag blir jeg borte, den sorgen vi har bært med oss vil en dag få utløp. For meg vil sorgen endelig ta slutt, men for mine kjære vil den for alltid følge med dem. De må lære seg å leve med den, de må bære den med seg resten av livet.

En dag vil det ta slutt, det tenkte jeg på igår. Men ikke idag, for nå er det som om tiden står stille. Jeg hører bekken sildre, og en vakker melodi sprer seg blant trærne. Solstrålene varmer min sarte hud, og vinterkroppen våkner sakte til liv.

Ja jeg skal dø, men ikke idag. Små barnehender rører mine, lette og varsomme drar de meg inn i sin verden, en fredfull verden. Der er jeg idag, mørket er blitt borte, lyset har igjen funnet veien tilbake. Jeg lever, idag lever jeg, idag skal jeg ikke dø. Tiden står stille blant barnelatter og glede, jeg har igjen fått oppleve en ny vår….

 

Jeg har frydet meg i hele dag, dette har vært en fantastisk dag. Jeg merker godt de dagene jeg har to assistenter på jobb, da får man gjort dobbelt så mye som ellers. Det første jeg våknet til idag var en smørblid gubbe, selv om han aldri vil innrømme det så liker han å ha bursdag. Han var nok ekstra blid fordi han visste vi skulle bake kake, sjokoladekake med non stop er den store favoritten.

Jeg lo for meg selv der jeg lå i senga, for vår lille gutt har alltid noe å komme med. For når hjemmesykepleien spurte hvor gammel pappa ble så var en liten gutt krystallklar i sitt svar, pappa ble 53 år! Det var jo bare 11 år for mye, han holder seg ihvertfall godt for alderen kan man si.

Isak har vært helt i hundre i hele dag, kreativiteten har blomstret. Han har laget kort og krone til pappaen, og med god hjelp har han bakt kake også. Dagen har flydd avgårde, og vi har vært ute i hele dag. Mine foreldre sto overraskende på døra her allerede kl 11.30, og vi har vært ute siden da. Så idag har jeg tilbrakt hele dagen i rullestolen, med datamaskinen godt plassert fremfor meg.

For meg er dette himmelen, og jeg nyter hvert sekund. Jeg er så takknemlig for at vi bor der vi bor, og jeg føler meg heldig som har naturen så tett innpå meg. Vakre skapninger som beveger seg lydløst i skogkanten, bekken sildrer i bakgrunnen, og fuglene bygger rede over hode på meg. Jeg trenger ingenting mer, bare la meg sitte under solen og lytte.

Når jeg i tillegg ser at barna har det bra, og hvordan de lykkelige løper rundt, ja da er jeg i himmelen. Herlighet hvor fint ungene har det nå, og hvor store de er blitt. Jeg og gubben så bare på hverandre i går, vi lurte begge på hvor årene var blitt av. For når Isak løp ut døren her igår sammen med nabobarna, da var det som om det gikk opp for oss begge. Han trenger oss ikke hele tiden, nå er det spennende å være ute litt alene.

Vi bor fantastisk til i et trygt og godt nabolag, og det betyr så uendelig mye at de i tillegg har naturen og boltre seg i. En mer fantastisk lekeplass skal du lete lenge etter, det er alle slags skatter å finne i skogen. Jeg elsker å sitte på verandaen og se hvordan de løper på små barneføtter over enga, på jakt etter nye eventyr.

Det har vært nok en god dag ute i solen, og jeg kjenner at D vitamin lageret har blitt fylt opp. Ja det er vel bare å se på meg for å trekke den konklusjonen, jeg har gått ifra kokt hummer til tomat. Under ligger dagen vår i bilder, takknemligheten er stor…

Idag er det din dag min kjære, idag skal vi feire deg.

Jeg kan aldri gjøre gjengjeld, min takknemlighet til deg er stor.

Du er min livbøye, mitt fyrtårn i mørket.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uten deg ved min side hadde jeg vært fortapt.

Du holder meg trygg i en redsel så stor.

Selv om jeg også kan skimte frykten hos deg også,

så beroliger du meg likevel.

I dine sterke armer er jeg alltid trygg.

Vi kjenner hverandre ut og inn, alle mine sider har du sett.

12 år i tykt og tynt,

sammen har vi kjempet,

og jeg håper det blir mange mange flere.

Selv om jeg aldri kan gjøre gjengjeld min kjære, så vil jeg prøve likevel.

For du betyr alt for meg, du gjør meg hel.

Så derfor min kjære skal vi feire idag,

vi skal feire livet og vi skal feire deg.

Gratulerer med dagen og husk at jeg elsker deg 💜

Nei nå har vi det godt dere, ja ihvertfall her sørpå. Men jeg har hørt rykter om at det er så smått begynt og tine i Finnmark også , så vi får håpe våren kommer snart til dere også. Jeg var ihvertfall snar med å komme meg opp i dag, allerede kl 08.00 var jeg ute av senga. Det er ihvertfall ingen tvil, solskinnsdager gir energi. Idag følte jeg meg bedre enn på lenge, D vitamin lageret er i ferd med å fylles opp.

Isak syns det var litt rart at nabobarna ikke var hjemme idag, men han var lykkelig over å få være hjemme. Jeg må jo bare ta det som et kompliment, for han vil ikke i barnehagen i det hele tatt. Det må bety at jeg har gjort noe riktig disse ukene, jeg trenger kanskje ikke ha så dårlig samvittighet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Heldigvis er det mye enklere nå, for nå kan vi være ute og kose oss hele dagen. Så alle de regnværsdagene med Tv titting er for lengst glemt, kontrastene er jaggu store. Idag var det så varmt at kortebuksa måtte letes frem, og til slutt kunne en liten gutt kaste genseren også. Det er lenge siden jeg har sett en lykkeligere gutt, han strålte i takt med solen.

Vi hadde familie møte igår, og det var etterlengtet det. Jeg har i lengre tid tenkt på å samle oss, for når man er alvorlig syk så er det alfa omega med den kommunikasjonen. Vi trenger å få prate ut, lufte tanker og meninger om alt og ingenting. Jeg trenger det, vi trenger det, og guri hvor godt det gjør.

Så idag var det som om alle var i bedre humør, til og med nest eldste sønnen sto opp tidlig idag. Han ble også overraskende med på lekeplassen med lillebroren uten å protestere, det hadde jeg ikke trodd.

Vi har vært ute i hele dag, ja ihvertfall helt til solen gikk ned. For da blir det kaldt med en gang, og jeg har ikke tenkt å pådra meg noe nå. Jeg fikk til og med sitte ute og skrive idag, og det er ofte det er mulig her i byen. Men det er utfordrende med det skarpe lyset, og løsningen ble å sitte med overkroppen i skyggen og beina i sola. Jeg tror vi må finne på noe, datamaskinen trenger seg en tilpasset parasoll, alt for at mor skal få skrive.

Dagen har ihvertfall vært god på alle måter, og jeg ser allerede frem til morgendagen.  Det var ihvertfall ingen tvil om at jeg nå lever, jeg føler jeg spirer i takt med bjørketrærne. Nå sitter jeg her takknemlig over å ha fått oppleve enda en ny vår, og alt jeg nå håper på er at det blir mange mange flere….

Pulsen slår og hjertet hamrer

Jeg klatrer over steiner, beveger meg smidig oppover

Omringet av trær og på kjente stier bærer det til fjells

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kroppen føles lett og musklene sterke

Det var en gang…

Solen varmer på min lettkledde kropp

Jeg vandrer lydløst på en sandstrand

Barbeint kjenner jeg hvordan den varme sanden omringer mine nakne tær 

Jeg hører bølgeskvulp rundt meg

Det var en gang…

Du kommer løpende mot meg

Jeg løfter deg lett opp

Omringer deg med mine kjærlige armer

Puster inn lukten av deg

Det var en gang…

Vi løper i en blomstereng 

Du løper etter meg, fanger meg

Nyforelsket og lette til sinns

Løfter du meg opp og bærer meg i dine sterke armer

Det var en gang…

Jeg drukner i dine øyne

Tett i tett på dansegulvet

Blodet bruser og hjertet slår i takt med musikken

Du er min og jeg er din 

Det var en gang…

Vi sitter på et svaberg en midtsommer natt

Finner ro i flammene fra bålet

Jeg er lykkelig i din trygge armkrok

Vi er omringet av barnelatter og glede

Det var en gang…

Veien er endeløs og lang

Jeg har vinduene nede og solbriller på

Synger med til favorittlåta på radioen

Vinden rusker lett i mitt lange hår

Det var en gang…

En tid er forbi og jeg minnes

Det føles som det var i går

Så nært men likevel så fjernt 

Alt jeg kan er å minnes

Minnes en tid som var en gang… 

Du ser de overalt, det ser så enkelt ut.

Barna sitter rundt frokostbordet klokken 08.00, klar for en ny dag.

Mor og far legger alt til rette, det gjelder bare å ha struktur.

Rene i tøyet sitter de der, pliktoppfyllende finner de frem bøkene.

De eldste hjelper de yngste, og foreldrene hjelper ivrig til.

Kreative er de også, hvert minutt skal utnyttes.

For gud forby at barna setter seg ned og sløver, nei her må vi være aktiv.

Det spilles spill, men ikke av den gode gamle sorten.

For ludo og yatzi er ikke godt nok, aller helst skal du lage spillet selv.

Huset blir omgjort til en labyrint, sofa og bord blir brukt som rekvisitter.

Hagen blir forvandlet til en skibakke, ja du trenger ikke snø engang.

For i mangel på snø er en skatepark tingen, og far i huset vet råd.

Joggeturer blir en del av morgenritualet, det er viktig og være skjerpet.

Korona gjør oss kreativ, og tusenvis av tips ligger ute på nettet.

Noen ganger lurer jeg på om jeg bor på samme planet, ihvertfall når jeg ser meg om.

For her er det under at huset står enda, stua er nå en krigssone.

Gulvet er nå et minefelt, og du vet aldri når du blir overfalt.

En pirat har tatt over huset, og nåde dem som ikke følger hans lov.

Vi ga opp støvsuging for tre uker siden, ja ikke finner vi den heller.

Rydde gjør vi hver dag, men det vises ikke det spor.

Noen av barna ser jeg ikke før middag, noen ganger må jeg faktisk sjekke om de lever.

Pysjbuksen er de grodd inn i, det er like før den går i vaskemaskinen selv.

Men den er den eneste buksen som passer, for korona betyr fest.

Her er ingen skibakke i hagen, men et svømmebasseng er å finne.

Eller det ligner mer på en skyttergrav, men vi bor da i verdens våteste by.

Kampen for overlevelsen er godt i gang, her er gode råd dyre.

De sier det er korona, men her i huset er det 3 verdenskrig…

Rettigheter : tegninger.no

Herlighet dette er jo helt utrolig, ja det er nesten for godt til å være sant. Skulle nesten tro at våren også har hatt karantene, det føles ihvertfall sånn. For nå når samfunnet skal begynne og åpne igjen så kommer den, og den kunne ikke ha kommet på et bedre tidspunkt. For i morgen åpner barnehagene igjen, den blir nå tilgjengelig for alle. Men nå blir det ute barnehage, alle barna skal være ute nesten hele dagen.

Da kunne det ikke ha passet bedre at våren bestemte seg for å komme nå, og nå er det meldt sol så langt øye kan se. Ja fortsetter det slik så må vi kjøpe solkrem, for nå varmer sola virkelig. Dagen idag har vært enda bedre enn igår, praktfullt vær og vindstille. Jeg ble så varm at jeg måtte kaste av meg ullgenseren, for første gang i år kunne jeg sitte ute i bare bomullsgenseren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har hele tiden ment at Isak kan leke med nabobarna i denne tiden, så lenge vi er der med de så har vi kontroll på situasjonen. Så idag har de virkelig fått lekt seg i finværet, og for meg er det en fryd og se på. Vår for meg nå er helt ulik fra hva den var, men når jeg igjen hører barnelatter i gata ja da er det vår.

Det er vidunderlig å sitte ute under solen og lukke øynene, og alt man hører er fuglekvitter og barnelatter, for meg er det terapi. Isak har løpt rundt i bare tynne genseren, og vesle nabojenta var overlykkelig over at hun nå kunne gå barbeint i joggeskoene.

Jeg overdriver hvert eneste år, jeg klarer ikke la være. For det er så deilig å kjenne solstrålene varme, og jeg kan ligge i rullestolen i timevis. Derfor føler jeg meg nå passe svidd, og jeg er stygt redd for at jeg ser ut som en kokt hummer. Men jeg bryr meg lite, og imorgen ligger jeg igjen under solen.

Men det er likevel noe som gnager i meg, og idag må jeg ta en vanskelig avgjørelse. Imorgen er det åpning av barnehagen, men jeg og gubben blir ikke enig. For mens han mener at nå er det på tide å løsne strikken, så er jeg uenig. Jeg mener faktisk at det er nå han burde tatt seg fri 14 dager, ja for å se hvordan dette går.

For selv om barnehagen har vært snille og ringt oss for å si at de mener dette skal gå bra, så er jeg redd. Jeg er engstelig for konsekvensene, og jeg er redd for å miste kontrollen. For de siste ukene har jeg vært engstelig innenfor kontrollerte former, men dersom jeg sender han i løpet av uken så mister jeg all kontroll. Men det ser ut som det blir barnehage på gutten i løpet av uken, og da er det bare å krysse fingrene. Alt jeg kan gjøre er å håpe på at dette går bra, og at dette ikke blir nok et tilfelle av etterpåklokskap…

En liten løvetann våkner til liv

Fra vinterens dvale kjemper den 

Kjemper seg opp og frem mot lyset

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En liten løvetann våkner til liv

Opp av bakken presser den

Trenger seg gjennom kratt og stein

Klorer seg fast med sine røtter 

En liten løvetann våkner til liv

Liten og skjør 

Sterk som en bjørn

Flytter den fjell

En liten løvetann våkner til liv

Strekker sin hals mot et lys så etterlengtet

Sprer sine blader som vinger fra himmelen 

På let etter varme og kjærlighet 

En liten løvetann våkner til liv

Kjemper mot en verden så stor

En verden full av urettferdighet 

Ubarmhjertighet og hån møter han

En liten løvetann våkner til liv

Forhatt av mange, ugress kaller de han

Prøver å røske den opp med alle sine røtter

Men på nytt den kjemper, opp mot lyset, der kjærligheten bor

En liten løvetann våkner til liv

Små barnehender finner den

Stryker den varsomt  med sine fingre 

Fryder seg over hvor vakker den er

En liten løvetann våkner til liv

Gul som solen står den der

Rak og stolt med røtter så sterke 

Kjærlighet fant den til slutt, i et lite barne hjerte

En liten løvetann våkner til liv

Vi er alle som en løvetann 

Skjøre men sterke 

Stadig på jakt etter kjærlighet og varme

Kjemper vi oss frem i livet, vi kjemper som en løvetann…