Jeg merket det allerede i natt, det var væromslag i lufta. Det er ikke ofte jeg våkner opp om natta av at jeg fryser, men det var akkurat det jeg gjorde i natt. Jeg måtte be nattevakten om å hive på meg et ekstra pledd, og det var da jeg skjønte at denne søndagen ville bli fin.
Det var rene skjære påskestemningen ute når jeg sto opp, øya på andre siden av fjorden her badet i sol. Vi derimot lå på skyggesiden, det var vel det eneste forrige huseier ikke opplyste om før vi kjøpte huset her. Sol om vinteren har vi ikke, vi er faktisk uten sol i hele tre måneder.
Enda godt jeg har bodd i Finnmark i noen år, der ble jeg vant med å være uten sol på vinterhalvåret. På mange måter føler jeg at jeg har fått med meg en bit fra Finnmark hit, vi flyttet til et sted hvor solen ikke når frem. Det eneste vi manglet i dag var snø, det hadde vært helt perfekt.
Det eneste jeg var sikker på i dag var at jeg måtte komme meg ut, det har blitt altfor mye innesitting i det siste. Dessuten har en skolegutt altfor mye energi som må ut, og da kan man ikke sitte inne hele dagen.
Så idag var det bare å kle godt på seg, for når man fryser allerede før man har kommet seg ut så skjønner man at det er kaldt ute. Far og sønn hadde planene klare, i dag skulle det skiftes dekk på bilen til mor. Det var på tide nå, for idag våknet vi opp til frost på bakken.
Selv med tre lag med klær på merket jeg godt kulden med engang jeg kom ut, og for meg som kun sitter stille i rullestolen er det nesten umulig å holde seg varm. Jeg tror jeg må invistere i noen saueskinn som jeg kan ha under meg, og det må jeg gjøre fort.
Det var når jeg var ute i dag at jeg kom på den pelskåpa som jeg var så heldig og få av en kollega for en stund siden, men siden armene mine er så stive så får jeg ikke den på meg. Kanskje jeg kan få noen til å sy den om, lage en vinterpose som jeg kan ha over meg?
Selv om det ble en kort tur ut i dag så var det utrolig deilig å komme seg ut litt, og det beste av alt var å komme inn igjen til peisvarme. Nå skal kvelden nytes fremfor TVen, gubben er allerede i gang med å tenne stearinlys. Det blir en spennende uke vi går inn i nå, for nå nærmer det seg fristen for at kommunen må svare for seg…
Nå har jeg deltatt i et forsøksstudie i over ett år, og i løpet av denne tiden har jeg ikke merket noen ting. Spenningen var derfor stor når jeg i Oktober på kontroll fikk utlevert ekte medisin, ville jeg merke noe nå mon tro? En av nevrologen som står bak dette studie er min nevrolog, og han har på hver kontroll påpekt at denne medisinen ikke er noen mirakelkur. I beste fall kan vi håpe på at den kanskje kan bremse sykdomsforløpet, og dermed gi oss litt mer tid.
Jeg har alltid vært en dame som har tatt slike prosjekter med en klype salt, placebo effekten har ingen innvirkning på meg. Men noen ganger skulle jeg ønske jeg også var en av dem, en av de som nå legger ut i det vide og brede om hvor god effekt de har fått av denne “medisinen”. Ja medisin i hermetegn, for de som legger ut disse tingene har enda ikke fått utlevert ekte vare.
Ja jeg blir litt frustrert, men mest over meg selv. For alt jeg vil er å tro på det de skriver, det ville vært fantastisk dersom denne medisinen fikk ALS syke til å gå igjen. Men jeg klarer ikke tro på det, det er for godt til å være sant. Hadde det vært små forbedringer de skrev om så hadde jeg kanskje kunne tro på det, men når det blir sånne mirakel oppstandelser så scroller jeg bare videre.
Når jeg var på kontroll i Oktober stilte vi spørsmålet, var det noen som hadde fått en revolusjonerende effekt? Svaret på det var nei, og det var heller ikke forventet. Jeg forstår det brennende ønsket om en kur mot denne jævlige sykdommen, jeg har vært der selv. Det første året gjorde jeg ikke noe annet enn å lete etter en kur, bare for å oppdage at det var mange falske “kurer” der ute.
Jeg syns det er tungt å lese om disse plutselige endringene, jeg blir bare frustrert. Frustrert over at jeg ikke klarer å tro på det, men også frustrert over at jeg er en av de som ikke merker noe. Men legen min hadde et annet syn på min frustrasjon, ifølge han var det bra jeg ble frustrert. “Det viser bare at du har akseptert din skjebne, og at du har et sunt forhold til alt som blir skrevet”, og de ordene tok jeg til meg. Jeg har sluttet å jakte på en mirakelkur, livet her og nå er mye viktigere for meg. Så lenge jeg er stabil så er jeg fornøyd, jeg takker høyere makter for hver dag jeg får…
Jeg blir så daff av dette været, det er ikke så altfor mye man kan finne på når regnet plasker ned. Klokken ble faktisk 11.45 før jeg kom meg opp i dag, og da sto to søsken klar i gangen. Storesøster hadde nemlig lovet lillebror en tur på lekeplassen i dag, og det hadde ikke en liten gutt glemt kan du tro. Jeg tror storesøster angret på løftet sitt i dag tidlig, for ute plasket det ned. Fra senga hørte jeg de velkjente trommelydene på vinduet, jeg ville egentlig bare bli under dynen.
Men når to søsken forsvant ut døren fant gubben ut at nok var nok, nå skulle kjerringa opp. Som vanlig gikk det i lynets hastighet, så fort at enkelte kroppsdeler fikk seg et etterlengtet løft. Plastikkirurgi er oppskrytt, ihvertfall for meg. For jeg har gubben, og han utfordrer tyngdekraften hver helg. Jeg føler meg 20 år yngre hver lørdagsmorgen, gubben skulle egentlig ha startet sitt eget firma. Lette bivirkner som svimmelhet og kortidshukkommelse kan forekomme, men til gjengjeld får du en dag med sprettrumpe og struttende bryster.
Helt perfekt før du skal ut på nattelivet, en luftetur med gubben kan gi de utroligste resultater. Men husk på at det har kun en varighet på 24 timer, etter det vil kroppsdelene gjenoppta sin opprinnelig form. Så nå sitter jeg her som en tyve åring igjen, ikke verst på en lørdag.
Det var ikke lenge to søsken var ute, en liten gutt ble fort våt i regnværet. Vi skjønte fort at her måtte vi finne på noe inne, og igjen ble Lego redningen. Jeg har forsøkt å forklare gubben at dersom han er smart og lærer en liten gutt å bygge etter bruksanvisning så slipper han selv å bygge, men jeg har en mistanke om at gubben elsker det innerst inne, for han blir som et lite barn hver gang han setter seg ned rundt bordet.
Så med andre ord så har det vært en rolig lørdag, denne vinteren er i ferd med å regne bort. Jeg håper virkelig værmeldingen slår til neste uke, for det er nemlig meldt snø. Som vinterbarn selv så elsker jeg snø, det var sikkert grunnen til at jeg trivdes så godt i Vardø. Jeg lengter alltid tilbake dit på denne tiden av året, Bergen er ikke en vinterby akkurat. Savnet etter snødekte ruter og en meter med snø vender tilbake hver vinter, men her sitter jeg mens regnet plasker ned. Enda godt dagene er korte, her får man bare skru opp lyden på TVen og glemme regndråpene som bøtter ned…
Gubben har gått og bannet i flere dager nå, for nå måtte han gjøre det han hadde gruet seg for hele høsten. En finnmarking har ikke akkurat grønne fingre, og trær finnes ikke på en liten øy ut i havgapet. Det er nemlig ikke et eneste tre i Vardø, så det er ikke så rart at han ikke har så mye peiling på akkurat den biten.
Men ute i hagen står det to plommetrær og et epletre som trenger litt omsorg før vinteren, de må beskjæres før snøen kommer. Jeg vet ikke hvor mange ganger han har gått i garasjen for å hente saksa, bare for å stå under treet og klø seg i hode. Hvor mye og hvilke greiner som skal taes er en hårfin balanse, og spesielt når trærne er så gamle som våre er.
Plommetrærne i full blomst, Åååå som jeg gleder meg til våren…
Noen ganger lurer jeg på om gubben er født under en lykkestjerne, for hver gang han står fast eller trenger hjelp så dukker det opp noen engler. Denne gangen var det faktisk en mail som dukket opp, en mann som het Johan promoterte sin nye nettside. “Han må du sende mail til kjære” ropte gubben ved middagsbordet, det er lenge siden jeg har hørt han så ivrig.
Han kan si hva han vil den gubben min, men at han er blitt glad i hagearbeid er det ingen tvil om. Hver sommer klager han over at han må plante blomster, men i det han setter igang så lyser han opp som en julestjerne på toppen av treet. Så når denne mailen dukket opp av intet så måtte jeg gripe sjansen, for denne Johan var nemlig ekspert på det meste innenfor trær.
Han står nemlig bak nettsiden https://oslotreservice.no/, og han hadde kunnskap om alt fra frukttrær til felling av tre. Han ble løsningen på gubben sin redsel, helt kostnadsfritt fikk vi veiledning i hvordan vi skulle gå frem. Men det beste av alt var at han tilbydde seg å skrive et gjesteinnlegg her på bloggen min, slik at dere lesere også kunne få noen tips. Jeg er svært kresen på hva jeg reklamerer for, men når jeg selv syns det er lærerikt så må jeg bare. Under kan dere lese Johan sitt gjesteinnlegg, så håper jeg det kan komme være like mye til nytte for noen av dere som får oss. Nå har gubben funnet frem saksa, så nå får vi bare se om treet fortsatt står i morgen…
Trepleie Guide: Hvordan Beskjære Et Tre For Bedre Trehelse Og Mer Frukter
I denne trepleie guiden vil du lære følgende:
Hvorfor pleie og beskjære et tre Hvordan beskjære et tre på den riktige måten Når er det best å beskjære trær? Vinter, vår, sommer eller høst Hvor mye koster beskjæring utført av faglært arborist?
Hvorfor Pleie Og Beskjære Et Tre?
Hvis du har frukttrær og andre trær på eiendommen din som du vil at 1) skal se pene og friske ut, 2) skal produsere mye frukter og blomster, og 3) ikke skal lage problemer, så bør faktisk beskjæring og pleie være en del av periodisk vedlikehold.
Denne beskjæringen har flere fordeler. Her er noen av de viktigste:
Sterkere vekst: Når du beskjærer et voksende skudd, stimulerer du ny vekst av treet. Og om du skulle ønske kraftig ny vekst, kan du beskjære ganske hardt. Hvis du har et tre som har et svakt parti, så kan du oppmuntre dette partiet til kraftigere vekst med hard beskjæring.
Mer blomster og frukter: Når du beskjærer et tre riktig, vil du normalt øke veksten av blomsterknopper på grenene. Dette vil normalt gi mer blomster og frukt. Beskjæring vil også gi bedre luftsirkulasjon, som normalt vil føre til mindre problemer med fruktsykdommer og at frukten modnes raskere.
Bedre trehelse og lengre levetid: Riktig beskjæring vil normalt gi et tre bedre helse. Og med bedre helse vil treet også leve lengre og være produktivt i en lengre periode. Redde treets liv: Hvis treet er blitt skadet av for eksempel vind, lynnedslag eller snø, så kan riktig beskjæring redde treets liv. Bedre utsikt: Trær og busker gror fort, og dette kan ofte stenge for utsikt. Riktig beskjæring (og også kronereduksjon av høye trær) kan åpne utsikten din. Beskytte eiendom: Døde eller svake grener (eller hele trær) kan falle ned og skade mennesker, kjæledyr, eiendommer, kraftledninger, etc. Riktig trepleie kan redusere denne risikoen.
Åpne for sollys: Trær som har grodd seg store vil gi mer skygge. Hvis du vil slippe inn mer sol, så kan det være en bra løsning å trimme disse trærne. Forandre fasong: Med spesiell beskjæring kan vi få et tre til å vokse i en bestemt form. Vi kan gjenskape treets naturlige form, men vi kan også skape spesielle effekter, slik som runde eller firkantede former. Penere trær: Ved å fjerne døde, skadede og uønskede grener, kan trær og busker få et penere og mer ryddig utseende.
Vi forstår nå noen av de viktigste fordelene med riktig trepleie. Men hvordan beskjærer man et tre på den riktige måten?
Hvordan Beskjære Et Tre På Den Riktige Måten?
Å beskjære et tre er å ikke bare kutte av noen grener her og der.
Skal du beskjære et tre riktig, så er det en metode som ligger bak.
Min olderfar sa at etter at man hadde beskjært et tre, så skulle man enkelt kunne kaste hatten gjennom treet fra alle sider, uten at hatten ble stoppet av grener.
Det er forskjellige måter å pleie trær på, men dette er normalt vår tilnærming i Oslo Treservice:
Steg 1: Det aller første vi gjør er å analysere treets struktur, størrelse og form. Det er viktig å forstå dette, fordi det vil fortelle oss hva vi kan og hva vi ikke kan gjøre med treet.
Når vi har forstått dette lager vi en plan for hvordan vivil at treet skal se ut når vi er ferdig.
Steg 2: Vi identifiserer deretter de grenene som utgjør treets “skjelett”. Dette er grener vi ikke vil fjerne, fordi de er viktige for treets helse. Om vi skulle fjerne disse ville det kunnet skade treet.
Steg 3: Vi vil så fjerne skadede og ødelagte grener. Disse bør beskjæres slik at vann og næring blir omfordelt til friske grener.
Steg 4: Vi tynner deretter ut områder hvor grener gror for tett. Vi fjerner grener som krysser hverandre, og spesielt de som gnisser mot hverandre. Vi kutter også grener som er veldig nær hverandre.
Når treet er mer åpent, kan luft sirkulere bedre og lys kan nå alle deler av treet. Et annet problem med grener som er tett sammen, er at de kan fremme vekst av sopp og tiltrekke seg insekter.
Steg 5: Vi fjerner så grener som vokser innover (mot midten av treet). Disse grenene bryter strukturen til treet og gjør treet mindre visuelt attraktivt.
Steg 6: Noen trær vil ha nye skudd som gror fra røttene, eller fra bunnen av stammen (ofte kalt rotskudd). Disse skuddene vil ofte være et forsøk fra treet’s side til å gro en ny stamme. Vi vil også kutte disse skuddene.
Steg 7: Hvis det er grener som er i veien eller er hindringer for gangvei, truer telefonledninger, eller henger over bygninger, så vil vi også kutte disse.
Steg 8: Hvis vi skulle ønske at treet skal ha en mer avrundet eller spesiell form, beskjærer vi grenene deretter for å oppnå disse formene.
I tillegg til disse 8 stegene, så har vi 3 anbefalinger til vi gjerne vil dele:
Vi vil normalt ikke fjerne mer enn 25% av et treets grener. Hvis man fjerner mer, kan dette kan være belastende for treet og gjøre det mer utsatt for angrep fra insekter, sopp og patogener. Vi anbefaler også at man ikke beskjærer et tre tungt mer enn en gang per sesong. Dette er fordi treet trenger tid for å komme seg. Beskjæring av unge trær er å foretrekke fremfor korrigerende beskjæring av eldre trær. Beskjæring av et ungt tre fjerner mindre grener og skaper mindre sår som lukker seg raskere. Eldre trær kan også ha problemer med å komme seg etter en kraftig beskjæring.
Når Er Det Best Å Beskjære Trær? Vinter, Vår, Sommer Eller Høst?
Beskjæring bør gjøres om vinteren, og helst før trærne har begynt å gro nye skudd.
Hvorfor?
Fordi i løpet av vinteren går trærne inn i en tilstand som kalles dvale. Når trærne er i dvale stopper veksten opp, og vil ikke starte igjen før varmere vårtemperaturer får trærne til å gå inn i en ny vekstsyklus.
Beskjæring mens trærne er i dvale (“sovende beskjæring”) har flere fordeler:
Mindre stress for trærne: Fordi trærne ikke gror, så kan de bedre helbrede sårene fra beskjæringen. Trærne mister også mindre saft fra kuttene om vinteren, enn om sommeren. Mindre tap av næringsstoffer: Mens trærne er i dvale, lagres mye av næringsstoffene i røttene og i stammen. Derfor vil få av matressursene som trengs for vekst og generell helse gå tapt når en gren fjernes om vinteren. Patogener er også mindre aktive: Om vinteren er insekter, sopp og patogener også mindre aktive. Det er derfor mindre sannsynlig at de angriper kuttsårene fra beskjæringen. Trestrukturen er lettere å se: Når det ikke er blader på trærne, så er det lettere å se strukturen på treet. Det er derfor også lettere å se døde eller skadede grener. Kan øke fruktproduksjonen: Vinterbeskjæring av frukttrær vil ofte gjøre at de kan produsere mer frukter.
Du kan også beskjære et tre om våren, sommeren eller høsten.
Men denne beskjæringen gjøres normalt sett av forskjellige årsaker. Disse er de vanligste grunnene til beskjæring mens trærne er i vekst:
Fjerning av grener som er skadede eller syke Fjerning av grener som kan føre til skade på eiendom eller personer Forbedring av utseendet etter at bladene har vokst ut Åpne opp treet for å øke luftsirkulasjonen og tilgang av sollys Beskjæring på grunn av overvekst
Flere av disse aktivitetene gjøres i vekstsesongen fordi situasjonen ofte ikke er åpenbar før trærne har grodd blader.
Hvor Mye Koster Beskjæring Utført Av Faglært Arborist?
Du kan gjøre beskjæringen av et tre selv. Men hvis du ikke har tid, lyst eller mener at du kommer til å gjøre en god jobb, så kan du få en faglært arborist til å gjøre jobben.
Hvis dette er en rutinemessig jobb (et tre som er i god helse og som ikke er i fare for å skade eiendom, kraftledninger, etc.), så vil prisen normalt ligge et sted mellom Kr. 800 og 2,000 per tre.
Gubben har vært hjemme i dag, en skolegutt hadde nemlig tannlegetime tidlig i morges. Jeg må innrømme at jeg har vært litt irritert de siste dagene, og egentlig hadde jeg mest lyst til å bli med en skolegutt til tannlegen i dag. For nå har han klaget over den samme tanna tre ganger, og alle gangene har har det endt opp med borring. Men jeg stusser litt over arbeidet som tidligere er blitt gjort, for det er vel ikke vanlig at de samme problene dukker opp igjen tre ganger på under ett år når tannlegen har borret og fylt i tanna?
Selvfølgelig kan fyllingen falle ut, men tre ganger? Jeg vet godt hvor vondt tannpine kan være, derfor gjør det ekstra vondt som mor og se hvor vondt det er for vår lille gutt. Det begynte med et lite hull for 11 måneder siden, men når han fikk reparert tanna første gang så tenkte vi bare at nå var det i orden. Men nå har gutten vært nødt til å reparere samme tanna tre ganger, og det verste er at han får beroligende hver gang. Som en full sjømann kom han krypende inn på rommet mitt når han kom hjem igjen, og alt jeg klarte å tenke var at jeg håpte dette var siste gang.
En skolegutt ble liggende på sofaen frem til klokken 12, først da kviknet han til igjen. Det var på den tiden jeg mottok brevet fra statsforvalteren, tillegsbrevet fra advokaten hadde tydeligvis hatt en innvirkning. Jeg er spent på hvilke opplysninger kommunen etterhvert kommer med, for det er en kjent sak at de ikke har ville kommunisert med meg. Jeg har ikke fått svar på en eneste mail vedrørende de utfordringene vi har hatt med BPA ordningen, de har ikke løftet en finger for å bistå oss med å løse problemene. Så jeg er svært spent på hva de kommer til å lire av seg nå, den eneste intensjonen kommunen har hatt er å ta fra meg BPA ordningen.
Jeg er bare glad for at de nå må svare for seg, for når de ikke vil svare meg så slipper de ikke unna statsforvalteren. Like etterpå ringte min datter og lurte på om vi kunne komme og hente henne, og før jeg fikk sukk for meg satt jeg i rullestolen. Gubben hadde bestemt seg for at idag skulle kjerringa være med på helgehandelen, og vi vet alle hvor effektiv gubben er når han har bestemt seg.
Heldigvis ble jeg i det minste påkledd før vi satte avgårde, men det hele gikk så fort for seg at jeg har ikke fått med meg noe som helst. Det var først når jeg satt i bilen at jeg fikk summet meg, og det var da jeg oppdaget at en tykk genser var kommet på. Jeg så smilet på min datter fra lang avstand, og da skjønte jeg det med engang. Hun har nemlig vært på sesjon idag, og jaggu kom hun inn i millitæret. Ikke at jeg hadde trodd noe annet, for den jenta mi er tøffere enn toget.
Så nå har jeg fått et mål til å sikte etter, det hadde vært fantastisk om jeg fikk se henne i Forsvaret sine grønne klær. 2023 er blitt mitt nye mål, nå må jeg bare holde meg i live til hun starter sin nye hverdag…
Det er så mye jeg skulle ønske jeg kunne skrive her på bloggen om denne saken, men jeg vet også hvor skummelt det er. For både jeg og gubben vet at kommunen leser bloggen min, og akkurat i denne saken vil vi holde noen kort tett til brystet. Derfor har vi sammen tatt et valg om å ikke dele saksgangen, kommunen trenger ikke vite alt.
Vi valgte Lippestad firmaet fordi de har mye erfaring i slike saker, og nettopp fordi vi valgte en advokatfullmektig så fikk vi også Geir Lippestad med på kjøpet. Med de to føler vi oss godt ivaretatt, og det viktigste av alt er at jeg har blitt fritatt fra mye arbeid. All muntlig kommunikasjon fra kommunen går via advokatene, og det var advokaten som anbefalte et møte med kommunen.
Dette fordi advokaten kunne stille de litt til veggs, men også for å høre om kommunen var villig til å innfri noen av våre ønsker. Det var de som fortalt tidligere ikke villig til å gjøre, noe kommunen til de grader fikk høre fra både oss og advokaten. Men som advokaten sier så vet vi nå hvor lite samarbeidsvillige kommunen er, og dette vil statsforvalteren få beskjed om.
Vi fikk 78000 utbetalt fra Spleisen, for som dere sikkert vet så trekker banken en viss prosent fra summen. De pengene er vi uendelig takknemlig for, og de står trygt på sparekontoen min. Men vi vil så gjerne at disse pengene skal rekke så lenge som mulig, for dersom vi ikke får medhold hos statsforvalteren så blir det sivilombudet som blir neste klageinstans.
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi vi har fått mange spørsmål fra noen som ikke er enige med valg av advokat firma. Det er noen som bare ser ordet advokatfullmektig, noe jeg forstår til en viss grad. Men jeg håper dere stoler på oss når vi sier at vi føler oss godt ivaretatt, slike saker mot kommunen er vanskelige å vinne uavhengig av firma. Vi prøver så godt vi kan å ta vare på de pengene vi har fått fra dere, og selv om 78000 er mye penger så forsvinner de fort når det er advokater med i bilde.
Vi håper i det lengste at statsforvalteren ser vår side av saken, helt eller delvis medhold i denne saken hadde gjort meg overlykkelig. Men vi er forberedt på å ta kampen videre dersom resultatet blir i kommunen sin favør, og vi er glad for at vi har Lippestad firmaet i ryggen. Og idag fikk jeg et bevis på den jobben advokatene har lagt ned i saken, for i dag fikk vi et brev fra statsforvalteren. Hjertet mitt stoppet nesten når jeg fikk melding om at det lå et brev i Digipost, jeg forberedte meg på det verste.
Overskriften var “Innhenting av flere opplysninger”, og det var ikke oss statsforvalteren ønsket flere opplysninger fra. For i brevet stiller han kommunen til veggs, de må nå dokumentere og redegjøre sin begrunnelse for hvorfor jeg ikke har rett på BPA lenger. Dette var en god nyhet på en fredag, det er så godt å se at statsforvalteren ser det samme som vi ser. Nå venter jeg i spenning på hva kommunen kommer med, og jeg håper de vil slite med å dokumentere sine handlinger. Takk og lov for dere, og takk og lov for Lippestad firmaet, for første gang har jeg fått et lite håp i denne saken…
I går kjente jeg på det igjen, hvor heldige vi er som har så mange fine mennesker rundt oss. Jeg tror vi bor i verdens beste nabolag, alle stiller opp for hverandre. Det var en av de tingene som gjorde at jeg falt pladask for dette stedet, for allerede på visningen for ti år siden fikk jeg hilse på naboene. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg kjøpte dette huset uten at min mann visste det, han hadde tross alt gitt meg ansvaret for å skaffe oss et nytt rede.
Det samholdet vi har fått med naboene våre betyr så mye, og etter jeg ble syk så sto de klar med åpne armer for å hjelpe så godt de kunne. Vi har fått så mye hjelp men også mange opplevelser, bare det å vite at vi har de rundt oss gir meg en trygghet. For jeg vet at når jeg en dag blir borte så vil familien fortsatt ha mange rundt seg, de vil aldri bli alene.
I går ble far og sønn invitert på kvelds til en av naboene, og selv om jeg gjerne skulle vært med så var jeg så glad på deres vegne. Det betyr så mye for de begge å få et lite pusterom, noe de kan gjøre sammen. Dessuten fikk jeg så mange fine bilder at jeg nesten følte jeg var med, og når jeg så hvor glad far og sønn var når de kom hjem så ble jeg også glad.
Jeg måtte le når jeg så tegningen en liten gutt hadde laget, han hadde nemlig tegnet huset vårt med alle familiemedlemmene inni. Mormor og morfar var også med, de sto utenfor og ringte på. Men det var en av figurene på tegningen som fikk meg til å dra på smilebåndet, for figuren så mer ut som et monster enn noe annet. Jeg lurte veldig på hvem dette skulle forestille, og når jeg fikk forklaringen fra en liten gutt kunne jeg ikke annet enn å le. “Det er pappa når han hviler middag mamma, han snorker som et monster”.
Ser du hvem som er gubben??
Han vet å få sagt det, jeg tror jeg må ramme inn den tegningen. Nå ønsker jeg meg bare litt oppholdsvær så jeg kan komme meg ut litt, jeg har nemlig planer om å begynne med litt julepynting. Men det regner som aldri før ute, og det må være forklaringen på de lave strømregningene for tiden. Vi hadde faktisk forberedt oss på en skyhøy regning denne måneden, så overraskelsen var stor når vi så at den var helt normal. Vi får håpe det vedvarer resten av vinteren, det hadde vært fantastisk..
” Tenk på hvor fint vi kunne hatt det dersom du hadde vært frisk kjære ” sa gubben til meg igår, halveis lent over meg la han hode i fanget mitt. Jeg følte hvordan han søkte etter nærhet, og alt jeg ville var å løfte armene mine for å holde rundt han.
Men uansett hvor mye jeg prøvde så lå armene som to døde slakt ved min side, jeg ble sittende og se på en sliten mann med tårer i øynene. Der og da var det akkurat som min mann leste tankene mine, varsomt løftet han to livløse armer og la de på ryggen hans. Varmen fra en sliten kropp traff håndflaten min, og jeg kjente hvordan den spredte seg gjennom hele meg.
Jeg lukket øynene, i et lite øyeblikk stoppet verden opp. Stillheten omfavnet oss der vi satt, kjærligheten fylte rommet. Nærhet ble aldri det samme igjen etter lynet slo ned, kjærlige berøringer er nå blitt til et stort savn.
Kroppen min reagerer hver gang, små kjærlige berøringer blir til små sitrende lyn. Min slitne kropp er blitt overfølsom, selv den minste berøring setter meg ut. En liten dråpe falt ned, og det var nesten så jeg kunne høre hvordan den sprakk i det den traff brystet mitt. Jeg husket plutselig hvordan det pleide å være, lengselen vendte tilbake.
Der og da skulle jeg ønske jeg kunne krype inn i hans varme armkrok, sitte så tett at jeg kunne høre hvordan hjertene våre smeltet sammen. Men der satt jeg fanget i en stol, uansett hvor mye jeg prøvde så kom jeg ikke nærmere. En sliten mann må selv søke nærhet, sorgen ble igjen så nær. Lynet slo ned når vi var på vårt lykkeligste, men kjærligheten mellom oss klarte den ikke å knuse…
Jeg satt hjemme i går og ventet jeg, ventet på at det skulle gå et lys opp fra gubben. Før eller siden måtte han da komme på det, for dette var veldig ulikt han. Samtidig forventet jeg ikke å høre noe, for når gubben glemmer ting sitter det langt inne og innrømme det.
Men selv om gubben glemte seg så var det nok av de som husket hvilken dag det var i går, og en av de var min kjære tremenning. Jeg skjønte ingenting når det plutselig ringte på døren, og det var et øyeblikk hvor jeg lurte på om jeg hadde glemt en avtale. Det har nemlig vært så mange møter i det siste, så det skulle ikke forundre meg om jeg hadde glemt et av de.
Så jeg ble gledelig overrasket når hun plutselig sto i stua her, det er nemlig ikke ofte jeg får besøk på formiddagen. En bukett med noen nydelige roser fikk jeg også, og en eske med melkehjerter som er en av mine favoritter. Simba ble også glad, for min tremenning hadde også med seg sin firbeinte venn.
Det er kjekt å ha bursdag når gratulasjonene hagler inn, og det gjorde det virkelig igår. Facebook gikk nesten ned for telling, selv hadde jeg ikke sjans til å følge med. Dere er bare fantastiske, det ble så mange gode ord at jeg ble rørt. Blomster på døren fikk jeg også i søkk og kav, og det hele toppet seg når gubben kom hjem.
For det var en skamfull gubbe som kom hjem fra jobb i går, aldri har jeg sett en mer ydmyk mann. Med to buketter med roser gikk han ned på kne, og det har han aldri gjort før. Selv ikke når vi bestemte oss for å gifte oss fikk jeg den gleden, det måtte en forglemmelse til for at han gikk ned på kne. Min datter hadde kjøpt meg et deilig undertøyssett til vinteren fra barna, det var så herlig å ta på seg i morges.
Men den mest rørende gaven fikk jeg faktisk fra naboen i år, et nydelig halsskjede med fire hjerter som skulle symbolisere mine fire barn. Siden det var mye plass til gravering på smykket så skal jeg få gravert inn alle navnene til barna, det skal jeg ta med meg i graven. Tusen takk til alle dere som husket på meg igår, takket være dere fikk jeg en strålende dag. Nå gjenstår det å se om det blir flere bursdager, i følge gubben må jeg ihvertfall holde ut til 50 års dagen…
Jeg har egentlig ikke tenkt over bursdagen min i det hele tatt, jeg har ikke klart å glede meg så mye. Denne kampen vi nå står midt oppi har satt alt annet til side, jeg har ikke hatt tid til å tenke over at bursdagen min nærmet seg. Derfor føltes det så uvirkelig ut når jeg våknet i dag, og jeg var tydeligvis ikke den eneste som syns det var uvirkelig.
Det var nemlig ingen i huset som husket på hvilken dag det var i dag, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle om akkurat det. Alle hadde tydeligvis nok med sitt denne morgenen, sånn er det vel noen ganger. Vi får se hvor lang tid det går før de kommer på det, jeg regner med at det går et lys opp for familien før eller siden. Kjære har du glemt noe idag? Regner med du kommer på det når du leser bloggen min i dag.
Gleden over å fylle år forandret seg når jeg ble syk, hvert år lurer jeg på om det blir min siste. Aldri hadde jeg sett for meg for seks år siden at jeg skulle nå 42 år, det er ganske så utrolig. Noen ganger lurer jeg på hvor de siste årene har blitt av, det føles som igår at jeg kom sjokkskadet ut fra sykehuset bare 36 år gammel.
Når jeg tenker på den reisen jeg har hatt blir jeg litt stolt, både av meg selv men også familien. Vi har stått sammen fra dag en, kjempet oss videre på tross av motgang. For seks år siden måtte vi lære oss og leve på nytt, bare det å puste var vanskelig. Men her sitter vi seks år etter, vi klarte å finne en ny hverdag i et altoppslukende mørke.
42 år og midtveis i livet, egentlig burde jeg hatt mange år igjen. Jeg føler på det hvert år, ett år eldre betyr bare at jeg nærmer meg slutten. Klokken tikker høyere på dager som denne, minner meg på at tiden her og nå er alt jeg har. Det er min dag i dag og følelsene er mange, men mest av alt er jeg takknemlig for at jeg nå får oppleve enda en bursdag….
