Igår ble jeg sittende fremfor Tv skjermen, og ved en slump kom jeg over et program jeg fremdeles ikke vet hva heter. Men det som fikk oppmerksomheten min var klagingen, klaging over det jeg ser på som ubetydelige ting. Jeg har ingenting imot klaging, bare så lenge det klages over viktige ting. Mangel på klær selv med klesskapet fullt av klær er ikke noe å gråte av spør du meg, men det viser bare hvor forskjellige vi mennesker er.
Jeg har lært på den harde måten, og er det en ting jeg har lært så er det at ingenting er umulig. Jeg tror neppe jeg hadde vært her i dag dersom jeg bare hadde dvelt over alle mine utfordringer, og de har det vært mange av de siste årene.
For første gang i livet er jeg tilfreds med det jeg har, jeg har alt jeg trenger og mer til.
Derfor blir jeg litt oppgitt når jeg ser mennesker som aldri blir helt fornøyd, som alltid må klage over små bagateller i mine øyne.
Samtidig vet jeg hvor forskjellige vi mennesker er, det jeg ser på som bagateller er livsviktige for noen. Men det tror jeg har med livserfaring å gjøre, for mens noen får mye motgang er det noen som bare seier gjennom livet.
Jeg mener alle trenger litt motgang i livet, få føle på hvordan det er å være nede i kjelleren. Først da lærer man seg selv å kjenne, motgang gjør oss sterkere.
Samfunnet har endret seg mye bare på 20 år, mye vil ha mer holdningen har økt betraktelig. Jeg er takknemlig for det livet jeg har hatt på tross av all motgang, jeg er glad for at jeg ikke fikk alt jeg ba om i hendene. Gudene skal vite at jeg har gjort min andel av feil opp igjennom, men det er all motgangen og mine feil som har formet meg til den personen jeg er idag.
Livet er så godt når man er tilfreds med det man har, livet begynner den dagen man føler seg fornøyd med det man har. Jeg våknet på en måte når sykdommen rammet, alt jeg hadde jaget etter hele livet føltes med ett så ubetydelig.
Jeg innså at alt som betydde noe var tiden jeg hadde igjen, ingenting annet var viktig.
Et Tv program fikk meg til å reflektere, og der og da følte jeg meg takknemlig over alt livet har gitt meg, for er det en ting jeg har erfart så er det at uansett hvor mørkt det er så er det alltid lys i enden av tunnelen…
Du har så rett. Uansett hvordan vi har det er det så mange andre ting vi kan være takknemlig for:)
Så sant Happy 💖
Jeg er så hjertens enig med deg. Men det er vel sånn at man må oppleve noen “høst og vinterstormer” i livet for å lære seg å verdsette det man har. For noen år siden ble jeg alvorlig syk, men er heldigvis frisk i dag. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har og trenger ikke mer. Det hjelper veldig på å ha en flott finnmarking som står last og brast med meg. De finnmarkingene altså…..hva er det med de…? :))<3<3
Du har så rett Wenche , man må gjennom noen stormer for å virkelig prisgi det man har 💖
Og det hjelper å ha en finnmarking i livet, de er i en klasse for seg💜