Overøst med kjærlighet…

Jeg så det på han igår, øynene talte sjelens språk.
Enda en gang fikk vi oss en vekker, vi ble begge påminnet om hvor fort det kan gå.
En stor sterk mann så på meg, med et blikk som ga hjertet mitt støt.
Små smertefulle støt, og brått fikk jeg problemer med å puste.
Der og da ville jeg bare krype under teppet og gjemme meg, jeg visste godt hva som ville komme.

“Æ vil ikke miste deg kjære, ikke forlat mæ vær så snill”. 
Jeg kunne føle hans bedende blikk, jeg kunne se hvordan en stor sterk mann holdt pusten. Frykten for fremtiden hadde igjen innhentet han, en fremtid han egentlig ikke tør tenke på. En dag vil også han bli alene, redselen for fremtiden ble igjen så nær.

Jeg kjente hvordan ordene mine frøs fast inni meg, en stor klump la seg rundt mitt bryst. Blikket hans slapp ikke taket, og igjen følte jeg for å skrike høyt.
Et rungende skrik som ga ekko mellom høye fjell, men skriket satt fast inni meg.
Alt jeg ville var å love han, gi han en betryggende lovnad om at jeg skulle bli her for alltid. Men vi visste det begge to, før eller siden vil den dagen komme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I to øyne så jeg en endeløs ubetinget kjærlighet, en kjærlighet som aldri vil dø ut.
Gjennom to øyne ble jeg overøst med kjærlighet, i det øyeblikket ble ord ubetydelig.
Tid og rom forsvant, i et lite øyeblikk var det bare meg og han i en hel verden.
En stor sterk mann satte seg ned fremfor meg, jeg kunne se hvordan han lette etter de riktige ordene. Det var da jeg endelig klarte å si noe, en liten setning som sa alt.
“Jeg elsker deg kjære, det vi har vil aldri forsvinne”….