Nok en heltinne måtte gi tapt…

Det ble plutselig en følelsesladet fredag, for dagens første innlegg fikk igjen en betydning. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å publisere akkurat dette innlegget i dag, men igjen lot jeg magefølelsen bestemme, lite visste jeg det innlegget skulle få en spesiell betydning for meg i dag.

Jeg hadde ikke sjekket Facebook før jeg la ut innlegget, derfor fikk jeg et lite sjokk idag. Nok en heltinne med ALS hadde gått bort, og igjen var det som å få et slag i magen. For selv om det er forventet med en sykdom som ALS så ble det igjen så uventet at det gikk så fort. Kirsti var en fantastisk dame, måten hun frontet denne sykdommen var beundringsverdig. Noe av det siste hun skrev til meg var håpet om en kur, det hastet med å løse denne gåten.

Hjertet mitt brast når jeg så at hun hadde gått bort, igjen kom kuren for sent. Jeg blir både frustrert og lei meg hver gang vi mister en til denne ubarmhjertige sykdommen, det føles så meningsløst.
Sakte men sikkert tærer tre små bokstaver oss ned, hver dag lever vi med døden på våre skuldre. Bildet av Kirsti liggende i gresset en vakker sommerdag sitter enda i meg, hun visste hvor dyrebart livet var.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi vet vel alle hvor skjørt livet er, men ikke alle tenker over det. Men en dag kan det være for sent, og derfor er det så viktig at vi griper hver dag vi får på denne jorden.
Vi må alle være den beste utgaven av oss selv, men viktigst av alt være et medmenneske. Jeg er heldig som har verdens beste lesere, den nestekjærligheten dere sprer rundt dere er så mektig.

I dag går tankene mine til familien som nå sitter igjen, med et tomrom som en dag min familie vil føle på. Så idag har jeg bare et budskap, kanskje det viktigste budskapet av alt. Bruk denne helgen med dine kjære, vis de hvor mye de betyr.
Hold de tett inntil deg og fortell dem hvor mye de er elsket, for ingen av oss vet når det er for sent.

Tårene har sittet løst i dag, og når en liten gutt kom hjem flommet de over. Han sto fremfor meg så stolt og glad, for i dag hadde han laget brev til mamma på skolen.
Med små barnefingre åpnet han et lite ark varsomt, og der sto de vakreste ord en mamma kan få. Tårene mine fosset ut, en liten gutt ble stående helt stille og se på meg. “Dette er den fineste gaven jeg noengang har fått” stotret jeg frem, “er det derfor du gråter mamma?” spurte en liten gutt. Jeg nikket mens jeg smilte, og like etter fikk jeg verdens beste klem. “Jeg er veldig glad i deg mamma” visket en liten gutt, og igjen følte jeg hvordan mammahjerte mitt brast…