Takknemlig…

Hver morgen våkner jeg opp med den samme følelsen, en følelse av takknemlighet som fyller hele meg.
Dagens første lysstråler smyger seg inn i et mørkt lite rom, en ny dag ligger der og venter på meg.
En ny dag med blanke ark, alt som skjedde i går er nå et tilbakelagt kapittel.

Det er en fin tanke syns jeg, en ny dag gir oss alle nye muligheter.
En ny sjanse til å rette opp feilene vi gjorde i går, en ny mulighet til å gjøre alt så mye bedre.
Før jeg ble syk dvelte jeg mye mer over ting, jeg kverulerte mye over alle feil jeg hadde gjort “igår”. Men nå dveler jeg ikke lenger, fortid er fortid og alt som betyr noe er nåtid.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Når jeg tenker over min egen fortid så får jeg frysninger, hele livet har jeg følt at jeg har hatt oddsen imot meg.
Egentlig er det et mirakel at jeg har klart meg så bra som jeg har gjort, ja at jeg sitter her i det hele tatt. På den tiden så var det ingen som tilbydde meg profesjonell hjelp, alle traumer måtte jeg takle på egenhånd.

Likevel er jeg takknemlig, for på tross av all motgang så har jeg lært mye om meg selv. Jeg har erfart hvor sterk psyken min er, og jeg har fått føle på hvor mye vi mennesker klarer bare man vil det nok.
Jeg har alltid spøkt med at jeg har fått ALS for en grunn, jeg har fått ALS fordi jeg takler det. Men jeg tror jeg kan takke fortiden min for det, all motgangen har formet meg som menneske.

Ja jeg kan føle på urettferdighet noen ganger, for det må da finnes grenser for hva et menneske må gå igjennom.
Men den tanken tar jeg aldri til meg, for på tross av all så har jeg hatt et godt liv. Jeg har fått fire nydelige barn, og etter mye sorg i kjærligheten traff jeg omsider en fantastisk mann.

Derfor kan jeg ikke føle på noe annet enn takknemlighet, livets reise har vært tøff men fin.
Hver dag opplever jeg nye gleder, små nesten ubetydelige hendelser som setter livet i perspektiv. Så idag skal jeg smile mye, for jeg har fått en ny dag full av nye muligheter…