Lykken lever…

For en fantastisk dag!! Endelig fikk jeg mulighet til å realisere planen min , endelig kom jeg meg ut!
Men først må jeg bare få takke dere , det var så koselig å lese alle deres nattahilsner i går kveld. Jeg sovnet med et smil i går , og det er takket være dere.
Dessverre har ikke natten vært så god , jeg har nemlig en fot som har plaget meg i lengre tid. Murring i øverste del av leggen og på baksiden av kneet kommer og går , og i natt var det verre enn verst.

Jeg tror jeg nesten ikke har sovet i natt , noen ganger blir jeg bare så inderlig lei av disse smertene jeg må slite med , og det verste er at det kommer stadig nye smerter som setter seg i kroppen min. Leddsmerter og nervesmerter har jeg hatt i fem år nå , de har jeg lært meg å leve med. Men når det på toppen av dette kommer smerter jeg ikke vet stammer fra så blir jeg en smule oppgitt , og da kan jeg fort bli en dårlig versjon av meg selv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det var ikke tale om at jeg hadde tenkt å la smertene stoppe meg i dag , dessuten er det verre når man ligger i ro og dveler over det. Så jeg beit tennene sammen og kom meg opp , og det første som møtte meg var fuglekvitter og en skyfri blå himmel. Gjett om det ga motivasjon , hele formiddagen gikk med til å se på klokken. For i dag hadde jeg tenkt å overraske en liten gutt , mor skulle endelig hente han i barnehagen igjen.

Egentlig hadde jeg tenkt at jeg og assistenten skulle gå , men plutselig kom min datter ned trappa. Jeg merker at hun er blitt 18 , for nå har jeg ikke oversikt over skoledagene lenger. Hun ordner alt selv nå , trenger ikke mor til å skrive fravær lenger. I dag hadde hun fri , noe som passet veldig bra i dag. For da kunne hun være med og hente , nå ville sikkert en liten gutt bli dobbelt så glad.

Vi tok selvfølgelig med oss en liten tass , men jeg regnet med at han måtte ha litt bærehjelp på denne 4 km lange turen. Vi har nemlig aldri gått så langt før med Simba , stort sett har vi holdt oss i nærområdet. Men jaggu ble jeg imponert , han spratt som et lite kengurubarn bortover veien. Litt skeptisk var han likevel , han gikk i hælene på min datter hele veien. Når vi nærmet oss barnehagen så var det akkurat som en liten tass skjønte hva vi skulle , lyden av frydefull barnelatter fikk halen til å gå som en trommestikke. Hele veien gikk en liten tass , jeg hadde tydeligvis undervurdert han.

Det ble selvfølgelig vill jubel i barnehagen blant alle barna når min datter gikk inn gjennom porten med en liten tass i armene , plutselig var hun omringet av barn på alle kanter. Men den som jublet høyest var vår lille gutt , tenk at mamma kom for å hente!!
Når han kom løpende mot meg kjente jeg tårene presse på , og når jeg fikk den største klemmen på aldri så lang tid klarte jeg ikke holde igjen.

Jeg elsker disse små turene vi får sammen , de betyr så uendelig mye for meg. Hele veien pratet han om dagen sin , delte gledelig store og små begivenheter. Når pappaen henter han og jeg spør om hvordan dagen hans har vært så får jeg kun et svar , “jeg vet ikke” er standard svaret. Men idag fikk jeg høre alt uten at jeg trengte spørre , jeg fikk nesten ikke inn et ord hele veien.

Så nå sitter jeg her med et lykkelig hjerte , denne lille turen var alt som skulle til for å gjøre dagen min perfekt. Nå skal jeg bare nyte resten av kvelden , og håpe på at natten blir litt bedre. Men selv med utmattende smerter så er gleden stor , ingen smerter i verden kan konkurrere mot et varmt hjerte…