Jeg ser hvordan livet farer forbi meg, solbrune lykkelige mennesker svirrer rundt oss.
Som et maleri endrer landskapet seg, stadig nye portrett dukker opp rundt neste sving.
Radioen summer rolig i bakgrunnen, og ved min side sitter en solbrun stødig sjåfør.
I smug studerer jeg han, legger merke til hvordan ansiktet hans slapper av bak rattet.
Gud hvor jeg elsker den mannen, jeg elsker han så mye at det nesten gjør vondt.
Min livspartner gjennom mange år, med han ved min side føler jeg meg alltid trygg.
Plutselig er det som om han sanser meg, sanser at jeg studerer han.
En sterk varm hånd legger seg oppå min, han snur på hodet og smiler kjærlig mot meg.
“Vi har det nu bra kjære” sier han, jeg nikker bekreftende tilbake.
Livet er bekymringsfritt på landeveien, i en bli er livet bare godt.
Barnelatter kan høres i fra baksetet, to foreldre kikker på hverandre og smiler.
Lykken er igjen til å ta og føle på, en fred senker seg over oss begge.
Det er da det kommer, en varme sprer seg rundt mitt bryst.
Der og da er det ingenting som betyr noe, alt som betyr noe er lykken som er inni en bil.
En tanke kommer til overflaten, en tanke om en fremtid som nå virker så fjern.
Med kun en tanke i hodet kikker jeg igjen bort på min kjære mann, “la meg en dag få dø like lykkelig som jeg er nå…..”
Ps: Klokken 17 00 var vi fremme i Narvik, så nå skal vi nyte kvelden her…
💘
😍😍
❤️
PS! Dere besøkte ikke den rikholdige butikken til Kokkejævel når dere var i Alta da? 🤗
Nei dessverre, vi var så sliten alle mann og været var så dårlig at vi gikk rett på hotellrommet 😊
En tåre triller på mitt kinn.
Jeg blir rørt av mannen som fikser alt med et vennlig sinn.
Og kvinnen som når til hjertet inn.
Tenker på familien
og gutten som opplever omsorg og verdier.
Omsorg, erfaringer og verdier som det er bare han som har.
Slik du og jeg og alle er enestående – fordi det er bare du med din livserfaring.
Takknemlig for deg Vivian som deler
til hjertet inne.