Det går så det suser…

Første etappe hjemover gikk rolig for seg, ja så rolig at jeg et øyeblikk lurte på om gubben hadde fått solstikk. Det er nemlig ikke likt gubben å ta det med ro når han setter seg bak rattet, hadde han fått viljen sin så hadde vi frest fra Vardø til Bergen uten stopp. Men i går var gubben ganske så bedagelig bak rattet, og det ble ganske så tydelig at han ikke vær klar for å reise hjem.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Den første etappen er alltid verst, i hvert fall når det gjelder følelsesmessig. Siden ingen av oss vet når eller om vi får oppleve en tur sammen til Finnmark igjen blir det ekstra vondt å ta farvel, så den første etappen ble brukt til å bearbeide følelser.  I tillegg bestemte vi oss for å ta en annen rute denne gangen tilbake til Alta, en rute som vekket mange minner.

For når vi bodde i Vardø tok vi ofte turen til Finland for og handle, og det var den veien vi kjørte i går. En liten svipptur gjennom Finland før vi havnet i Norge igjen vekket mange gamle minner, og det var spesielt å kjøre den strekningen igjen. Det eneste som var synd var at det var søndag, hadde det ikke vært for at alt var lukket og stengt så hadde vi nok stoppet og handlet med oss litt snacks.

Den eneste grunnen til at vi kjørte en annen vei tilbake var fordi gubben mente at veistandarden var bedre på den strekningen, men det tok ikke lang tid før gubben innså at han ikke hadde kjørt der på noe år. En ting er i hvert fall sikkert, veistandarden i Finnmark trenger sårt å forbedres. Jeg har ristet på meg både brokk og nakkesleng på de veiene, og det ble ikke noe bedre av å kjøre gjennom Tanadalen heller. Jeg var rimelig ferdig når vi kom til Karasjok, så der måtte vi ta en pause.

Vi startet fra Komagvær i strålende solskinn, og det ble bare varmere og varmere jo lenger inn i Tanadalen vi kom. Men like etter Karasjok møtte vi på våte veier, og like før Alta begynte det å regne. Vi kom frem til hotellet i Alta like før halv sju i går kveld, og da var det bare å komme seg inn på rommet i en faderlig fart og skalke lukene. For det bøttet ned når vi kom til Alta, så kvelden ble tilbrakt på hotellrommet.

I dag våknet vi opp til litt bedre vær, ja i følge gubben et perfekt kjørevær. Lett overskyet og 15 grader var det gubben hadde drømt om i tre uker nå, og i dag fikk han ønsket sitt oppfylt. Nå er vi på vei mot Narvik i god driv, og nå er gubben tilbake til sitt vanlige seg. Så nå går det som det suser langs landeveien, og kjenner jeg gubben rett så blir det vel ikke stopp før vi er i Narvik…