Livet med gubben…

At gubben er en smule hypokonder er ikke akkurat noe nytt for meg, han har alltid vært sånn så lenge jeg har vært sammen med han. Helt siden jeg fullførte utdannelsen min som autorisert helsesekretær for ørten år siden så har gubben brukt meg som lege, for til en kvalifisert lege nekter han å gå!

Men i går fikk husets helsesekretær en prøvelse av de sjeldne, og det hele begynte med at gubben skulle ta seg en dusj. Det hele startet ganske så uskyldig med at gubben kom ut i bar overkropp og ba meg se han på ryggen, men selv om det var ganske så uskyldig for meg så var det blodig alvor for gubben.

“Se på kulen jeg har på ryggen, er det kreft tror du” spurte gubben med en nervøs tone i stemmen, men alt jeg så på ryggen var en stor overmoden kvise. “Er du helt sikker” sa gubben med en tydelig usikkerhet i stemmen, han ble tydeligvis ikke særlig overbevist av husets helsesekretær sin undersøkelse.

Når gubben ikke ble fornøyd med svaret mitt så skiftet han taktikk, for selv om det ikke var en kreftkul så kunne det jo være noe annet. “Kanskje det er en flått” spurte gubben, og like etter ble jeg beordret til å ta en nærmere titt. “Nei, det er bare en kvise” sa jeg med en bestemt tone i stemmen, og til slutt klarte jeg å overbevise gubben om at kulen han kjente faktisk var helt ufarlig.

Gubben kom seg omsider i dusjen, og akkurat når jeg jeg trodde faren var over for denne gang hørte jeg dusjen ble skrudd av i en faderlig fart. Kun i ført et liten håndduk kom gubben stormet ut i stuen, panikken sto nærmest ut av øynene på han. Det viste seg at gubben hadde tatt en undersøkelse på seg selv i dusjen, og nå hadde han oppdaget enda en kul.

Problemet var bare at denne kulen satt på en plass der sola aldri kom til, og før jeg visste ordet av det fikk jeg gubben sine edleste deler trykt opp i trynet mitt. Så nærme gubben sine edle deler har jeg ikke vært siden bryllupsnatten, og ikke var det fredag heller. Det var ikke akkurat lett å fokusere på oppgaven der jeg satt, men gudene skal vite at jeg prøvde.

Uansett hvor mye jeg prøvde å se etter så kunne jeg ikke finne en antydning til noen kul, og igjen ble gubben misfornøyd med husets helsesekretær sin undersøkelse. Heldigvis hadde kulen som gubben kjente i går forsvunnet i løpet av natten, så nå får kanskje husets helsesekretær litt helgefri. Men er det en ting jeg har erfart etter så mange år med gubben i livet mitt, så er det at jeg aldri vet hva gubben finner på neste gang…

PS: God helg fra gubben og meg…