Ja gårsdagen ble underholdende , en sliten gubbe ante fred og ingen fare. Egentlig skjønner jeg ikke hvordan vi klarte det , men jaggu meg klarte vi å holde oss. Vi skulle hatt gullmedalje i pokerfjes , for hver gang en finnmarking reiste seg holdt jeg på å knekke sammen. Bildet lyver ikke , faktisk så det mye verre ut. Ja bare det at min datter klarte å ta et bilde i smug er en prestasjon , noe har hun ihvertfall arvet etter sin mor. Vi er like utspekulerte begge to , en gubbe må bare passe seg.
Jeg gikk til sengs igår med et smil rundt munnen , og gubben var fornøyd med at kjerringa var så usedvanlig blid. Det han ikke vet har han ikke vondt av , og jeg håpte av hele mitt hjerte at en finnmarking ikke skulle oppdage overraskelsen i bakhodet før det var for sent. Det hadde vært såååå gøy om han hadde dukket opp på jobb med en spesiallagd frisyre , og nettopp det ble gårsdagens stille bønn.
Meeen idag våknet jeg av et brak , og igjen kom et godstog durende ned trappa. Finnmarks glosene kunne jeg høre før trappa var påbegynt , smilet fra gårsdagen forsvant brått. Nok et brak kunne høres i det skyvedøren min gikk opp , og klokken 06.00 idag ba jeg nok en stille bønn. For det var en ting vi ikke hadde tatt i betraktning i går , en viktig ting hadde vi glemt. En liten gutt våknet også idag , og han hadde et opplysende spørsmål og komme med tidlig på morgenkvisten. “Hva er det du har i hodet pappa?”
Så det resulterte i at en opphetet finnmarking hang over senga mi idag tidlig , jeg fikk jaggu meg høre det. Men da klarte jeg ikke holde meg mer , så denne mandagen startet med et realt latteranfall. Min datter ble dratt ut av senga idag , en finnmarking hadde ikke tid til noe tull. Jaja , det var gøy så lenge det varte , jeg gleder meg allerede til neste gang. Jeg er ikke det minste redd for å få hevn , for på det området sitter jeg på trumfkortet. En finnmarking er nemlig lett å gjennomskue , jeg vet alltid når det er fare på ferde. Men nå har han kanskje lært , lært å vokte seg for fruen.
Etter den starten på dagen var det bare en lek å stå opp , Nordås var neste stopp. Nok et sjokk ventet meg når jeg kom ut idag , man skulle ikke tro at vi nå var i oktober måned. Tenk om hele oktober blir sånn , det hadde vært fantastisk. Den varmen idag har vært helt herlig , jeg trengte ikke ullgenseren engang. Så etter en treningsøkt var det bare å komme seg ut , solen måtte nytes.
Dagen idag har vært fin på alle måter , og bedre ble den når jeg kom hjem. For plutselig fikk vi uventet besøk , min lillebror og barna kom plutselig inn døren her. En liten gutt ble ellevill , fotballtreningen ble med ett glemt. I over en time har de vært ute og lekt , mens vi foreldre har hatt en stille stund inne. Men nå kjenner jeg at hodepinen er på vei tilbake , et tydelig tegn på at nå er det nok. Så nå blir det avslapping på meg resten av kvelden , ja og kanskje pønske ut et nytt påfunn…
PS : Igjen overhørte jeg at gubben mener at det hele er kun min fantasi , men denne gangen har jeg bildebevis på at dette faktisk har skjedd kjære 😅
🤣🤣🤣jeg ler så jeg griner 😂😂😅det et bra med humor og galgenhumor oppi alt dette du går gjennom. Kjempebra at du nå får så god behandling👏👏og får bare håpe at sykdommen stopper opp litt. Krysser fingrene for deg 🤞🤞
Herlig 🙂
🤣🤣🤣🤣🤣